– Fake news fra Bane NOR ved utbyggingen av Brynsbakken

I disse tider behandles saken om Brynsbakken-utbygginga, jernbanetiltaket mellom Vålerenga og Kværnerdalen. En samla lokalbefolkning og et enstemmig bydelsutvalg har forsøkt å få Bane NOR i tale siden 2017.

Våre forsøk på konstruktive innspill har blitt møtt enten med øredøvende taushet eller med tullesvar på grensa til fake news. Og siden disse tullesvarene lever videre i plan- og bygningsetatens behandling av saken og i byrådets framlegg til politisk behandling, skaper det usikkerhet i media og hos bystyrepolitikerne.

• Les også: Bystyrepolitikere spør hvorfor lokk ikke er utredet i Bane Nors utbygging ved Brynsbakken

Vi vil gjerne kommentere noen av de groveste her.

Ingen skal få mer støy

Ingen skal få mer støy, sier Bane NORs prosjektleder. Og det høres trygt og koselig ut. Men det er ikke sant.

Deres egne støyrapporter viser med all mulig tydelighet at det blir mer støy. Det blir mye mer støy. Og dette i et område som lever med støyplager på helseskadelig nivå allerede.

Den økte støyen rammer ikke minst skolegården som nå blir liggende i rød støysone, med alle de konsekvenser det får for ungenes helse, konsentrasjon og læringsutbytte.

Det går allerede veldig mange tog tvers gjennom et av Norges tettest befolkede strøk. Det bråker veldig mye, og nå skal det bli verre. Og hva har Bane NOR planlagt å gjøre med det? Veldig lite!

De har ikke utredet eller planlagt effektive skjermende tiltak ved støykilden, slik bystyret har bedt om at det skal i slike saker. Og hva med støyskjermer? Her vil det bråke så mye at støyskjermer vil få veldig lite effekt, sier de i plandokumentene de sender inn. Lev med det, altså?

Gi noe tilbake til lokalmiljøet

Tiltaket vil gi noe tilbake til lokalmiljøet og er utformet i samarbeid med lokale aktører, sier Bane NOR. Til det har vi svart at dette er en medvirkningsprosess som står til stryk.

Resultatet av den første høringa i saken var en massiv, negativ tilbakemelding fra et samla lokalmiljø og et enstemmig bydelsutvalg. Tilbakemeldingene om lokkutredninger valgte Bane NOR å se bort fra. Litt seinere inviterte de til et møte, men så kom koronaen til Norge og alt ble annerledes enn det hadde vært. Medvirkning ble mer krevende.

Med andre aktører ble vi som representerte Vålerenga Vel og nabolaget invitert til utemøter og presentert for prosjekter med tegninger på store plakater eller til dialog på Skype, Zoom og Teams.

Bane NOR benytta derimot anledninga til å lage en portal der medvirkninga var styrt og veldig begrensa. Der kunne den som ville få «medvirke» på hva man ønsket av aktiviteter for barn i en utendørs, uskjerma sone mellom to togspor, med helseskadelig støy! Eller få gleden av å foreslå hvilke nye aktiviteter husene våre kunne fylles med etter at de var revet og gjenoppbygget mellom de samme sporene, ubeboelige.

Nei takk

Da jeg logget meg på kort tid før fristen gikk ut, var det fire personer som hadde valgt å bidra til denne prosessen. Selv orka jeg ikke tanken. Jeg lurer på hvor mange som bidro totalt? Kan Bane NOR svare på det?

De som har bidratt har svart fornuftig og har bedt om trær og busker, belysning osv. Bane NOR presenterer bidragene som resultat av en reell medvirkningsprosess og plan- og bygningsetaten oppsummerer det hele med at tiltaket vil «gi bydelen et nytt og attraktivt sted de kan bruke og være stolte av.

Nei, takk! Vi har ingen unger å miste verken på Vålerenga eller i Kværnerdalen. Og dette er ikke et tiltak som gir noe tilbake til bydelen. Dette er et tiltak som er en enorm belastning for bydelen, men som vi likevel har forståelse for, fordi vi syns det er viktig med de overordna miljømålene.

Men det kan ikke gjøres på denne måten. Det må utformes sammen med lokalmiljøet og med hensyn til lokalmiljøet.

Skrekk-lokk ikke eneste mulighet

Å utrede lokk-løsninger har lokalmiljøet og et samla bydelsutvalg bedt om i flere runder. Bane NOR har toet sine hender og nektet. Før de plutselig selv kom opp med en kulvert for Gjøvikbanen og dermed slo beina under egen påstand om at et lokk var helt urealistisk og derfor ikke nødvendig å utrede.

I skisser presentert i media og til byens politikere viser de fram et slags skrekk-lokk, et lokk trukket over alle jernbanesporene og langt mot nordøst, der enhver kan skjønne at et lokk vil bli aller mest dominerende og lite gunstig.

Vil dere ha en 25 meter høy betongmur, spør Bane NOR. Og anser svaret som gitt og saken som avslutta. Men dette er da vitterlig en stråmann av et lokk ingen andre enn Bane NOR noen gang har forestilt seg eller bedt om.

Et lokk nært Vålerenga

Hva hvis de for eksempel hadde utredet et lokk over sporene nærmest Vålerenga, der terrenget allerede har høyde nok? Der vil et lokk bidra til å skjerme for støy, kunne gi flere tverrforbindelser, gi en egnet tomt med boligkvalitet til den verneverdige Hylla-bebyggelsen, utvide Vålerengaparken, nabolagshagene, skolegården og skolehagen.

Men disse visualiseringene er ikke noen utredning, Bane NOR. Enkel datamodellering på bakrommet tilfredsstiller ikke forvaltningens krav til opplysning av en sak som vil koste samfunnet enorme beløp og prege livskvaliteten til en stor del av befolkningen i generasjoner framover.

Kan man si at denne saken er godt opplyst? Kan politikerne fatte beslutninger i en sak med et så svakt beslutningsgrunnlag?

Lytt nøye, politikere!

Nylig ble Brynsbakken-utbygginga behandlet i en høring for byens politikere. 10. mars skal den behandles i utvalg og 24. mars skal bystyret ta en beslutning i saken.

Vi oppfordrer dere til å lytte nøye og la de små fake news-alarmklokkene ringe hvis dere blir fortalt at: Ingen skal få mer støy, prosjektet gir noe tilbake til lokalmiljøet, den eneste løsningen er et skrekk-lokk. For det er ikke sant.

Det blir mye mer støy. Prosjektet blir en stor belastning for oss som bor her. Gode alternativer er ikke utredet.