– Slaget om Økern torg handler ikke bare om boligbygging og lokale interesser. Men også om lokaldemokratiet

Oslo er en by med mange funksjoner: Byen er hovedstad og fylkeskommune, samtidig som Oslo kommune med byrådet og bystyret er et kommunestyre. Byen er igjen delt inn i 15 bydeler, med bydelsutvalg som har en svært uavklart rolle.

Konsekvensen av dette er at lokaldemokratiet blir uoversiktlig. I ett øyeblikk skjer den lokale forvaltningen i bydelen, i det neste på Rådhuset. Innimellom er den lagt til Stortinget.

• Les også: De bygger "grønt" datasenter i Hovinbyen. Og sier blankt nei til en bestemt type kunder

Svikt i demokratiet

Det gjør det vanskelig for innbyggerne å orientere seg. Når man ønsker å få kontakt med lokalpolitikerne, må man kunne orientere seg i et nett av overlappende funksjoner lagt til bydelene, Oslo kommune, Statsforvalteren i Oslo og Viken og en rekke etater.

Vanlige folk opplever det å «kontakte kommunen» som så omfattende at mange gir opp underveis. Dette mener vi er en svikt i demokratiet og det rammer 13 prosent av Norges befolkning.

Vi som bor Økern – i Nord-Europas største byutviklingsprosjekt – kjenner dette på kroppen. I 10-minutters gangavstand til Økern har vi på femten år hatt en seksdobling av antall innbyggere. 

I dag flytter en av to nye innbyggere i Oslo til Økern-området. I takt med boligbyggingen har mangelen på utearealer i området er blitt tilsvarende mindre.

Sprengt kapasitet

Idrettslag, korps, skoler og barnehager er sprengt og barn tilbys midlertidige brakkeløsninger og spredt skoletilhørighet. Til tross for den massive veksten er den sosiale infrastrukturen stadig forsinket.

Økern torg ligger i en 850 meter lang vei som allerede har flere innbyggere enn hele Andøy kommune. I 10-minutters gangavstand til denne tomta bor det like mange mennesker som i Lillehammer kommune.

Økern torg består av to store, kommunalt eide tomter, med en av Oslos største barneskoler i midten. Mens de fleste boligprosjektene i Hovinbyen er lagt til privateide tomter, er Økern torg allerede eid av Oslo kommune. 

Her har man en unik mulighet til å anlegge park, fotballbane, møteplasser for beboerne og aktivitetsflater og en grønn lunge for de barna som vokser opp i en ellers tettbygd betongørken – og dermed bøte på den ellers dårlige byplanleggingen.

Kommunen skylder oss park 

Vi mener at kommunen skylder oss innbyggere dette – de har allerede en «grønn gjeld» og folk i delbydelene Økern og Løren har under halvparten så mye areal pr. innbygger, som hele Oslos befolkning. 

Før man bygger flere boliger og fjerner flere pusterom for beboerne, må kommunen gjøre opp regnskap og betale den «grønne gjelden».

Stemte for ytterligere 900 boliger

14. juni stemte byutviklingsutvalget med byrådspartiene AP, SV og MDG, pluss Høyre, for å regulere denne tomta til ytterligere 900 boliger. Dette kommer i tillegg til de flere tusen påbegynte og planlagte boligprosjektene. Rødt og Venstre foreslo å halvere antall boliger på den omstridte tomta. 

Det mener vi er et forslag som både imøtekommer lokale interesser for større uteareal og ivaretar deler av kommunens interesser for å bygge boliger. Dette ble dessverre nedstemt. I stedet fikk vi vage løfter om at lokale interesser skal høres i neste reguleringssak.

Overstyrer folk lokalt

Vi i aksjonsgruppa «Leve, ikke bare bo: Økern!» stiller oss kritiske til denne prosessen.

Tomta ligger bydel Bjerke, og Bjerke bydelsutvalg har uttalt:

«Bydelen ser på befolkningsveksten i området som en stor framtidig utfordring for fritidstilbud til barn og unge. Behovet for organisert og uorganisert fysisk aktivitet blir ikke dekket per nå, og framtidige planer kommer heller ikke til å dekke behovet.»

I resten av landet er kommunens uttalelse tungt vektlagt i reguleringssaker. Og vi forstår at det er plan- og bygningslovens intensjon at lokaldemokratiet (altså bydelene) skal høres. 

Byrådet sitter med hundrevis av saker som angår alle de 700.000 innbyggerne i Oslo, mens bydelsutvalgene og lokalbefolkningen har ekspertisen og kjennskapen til sitt nærmiljø. 

Men her tar byrådet – som innimellom er fylke og innimellom kommune – på seg kommunehatten og vil overstyre bydelen.

DEBATT

– Hva Oslo gjør med tomta på Økern torg, er viktig for beboerne i området, men det sier også noe om hvem vi bygger byen for

Lytt til lokaldemokratiet

Dette er et av mange eksempler på hvordan Oslos 700.000 innbyggere står uten et fungerende lokaldemokrati. Den politiske ledelsen i Oslo er fragmentert og det er vilkårlig fra sak til sak hvem som egentlig fungerer som «kommune» i hovedstaden vår.

Vi vil be bystyret tenke nøye gjennom hva slags lokaldemokrati dere ønsker dere for hovedstadens innbyggere, før dere vedtar byrådet og byutviklingsutvalgets forslag neste uke. 

Selv om bystyret kan kalle seg «kommunen» i saker som denne, vil vi oppfordre til å lytte til lokale behov – det er det som er lovverkets intensjon.