– Hva Oslo gjør med tomta på Økern torg, er viktig for beboerne i området, men det sier også noe om hvem vi bygger byen for

Hva Oslo kommune gjør med den kommunale tomta på Økern torg er viktig for beboerne i området, men det sier også noe om hvem vi bygger byen for.

Direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge ba politikerne stå opp imot press fra beboere som vil stoppe utbygging. Byrådsleder Raymond Johansens svar var å fri til Høyre for å hindre irriterende protester fra de som skal bo i utbyggingsområdene.

Høyre avviste forslaget da, men en måned etter var det Høyre som sikret flertall for 900 nye boliger på tettbygde Økern.

I byutviklingsutvalget var det kun Rødt og Venstre som stemte for å redusere antall boliger for å gjøre parken større. Partiene vil fjerne to av fire utbyggingsfelt. Selv om byrådspartiene hevder at protestene på Økern har vært en «vekker» kunne de ikke engang gå med på denne reduksjonen.

• Les også: Politikere møtt av flere hundre protesterende Løren-elever på Økern torg

Ensformig og tett

Byrådspartiene og Høyre hevder at den 40 mål store parken på Økern blir «stor» (40 mål inkluderer ellers allerede eksisterende turveier). Sofienbergparken er til sammenligning 74 mål.

Bjerkedalen park er 38 mål og ligger i et langt mindre tettbygd område. Et enstemmig Bjerke bydelsutvalg gikk inn for en park på 50 mål og reduksjon av boligarealet.

Det er på høy tid at vi lytter til innbyggerne i de fortettede områdene. Det er de som kjenner livet bak de glansede salgsbrosjyrene, der den minste lille gressflekk gjør at prosjektet kalles noe med «park».

Nyere byutviklingsområder, som Løren og Ensjø, har møtt mye kritikk for ensformig arkitektur. Verre er det imidlertid at området er bygget svært tett og at det er tatt lite høyde for fellesskapsfunksjoner som friområder, skoler og idrettsflater.

• Les også: Kraftsalve fra Magne Brekke og Oslo idrettskrets: - Byutvikling fra Ensjø til Løren har fra barns ståsted vært en katastrofe!

Trangt om plassen

Både på Ensjø og i Nydalen venter folk på parkområdene de er blitt lovet. Forskere kaller det «overcrowding» når innbyggerne opplever at parker og uteområder mister sin funksjon når det blir trangt om plassen.

Oslo idrettskrets har kalt byutviklinga fra Ensjø til Løren en katastrofe sett fra barns ståsted.

Hovinbyen er Europas største byutviklingsområde. Det er et område på størrelse med indre by. Det er mye som gjenstår, og vi har fortsatt mulighet til å skape gode bomiljøer i de resterende utviklingsområdene, som på Økern og Ulven. Hvis politikerne vil.

Protester fra beboerne

Mye av grunnlaget for Løren-utbygginga ble lagt da høyresida satt i byråd. Men har det rødgrønne byrådet ført en annen politikk når resten av Hovinbyen skal utvikles? Det har ikke manglet på lovnader om hvor fint det skal bli. Men foreløpig er Hovinbyen veldig langt fra et utstillingsvindu: Det mangler skoler, park, idrettsanlegg og fritidstilbud.

Protestene fra beboerne har satt byutvikling på dagsorden: De peker på at man i for stor grad har vurdert enkelttomter og enkeltprosjekter hver for seg, mens helheten blir glemt.

Det spesielle med Økern Torgvei 6, den gamle BAMA-tomta, er at den er eid av Oslo kommune selv.

I de fleste prosjektene i Hovinbyen er tomtene eid av private.

Når kommunen eier tomter selv skulle man tro at grønne idealer og gode bomiljøer var mer enn festtaler. Men planene for Økern Torgvei 6 tar ikke hensyn til at dette allerede er et veldig tettbygd område.

Dette burde de sagt

Idrettslaget har ikke plass til alle barna, ungdommen her får ikke ungdomsskole før de er ferdige med videregående, og det er minimalt med ikke-kommersielle møteplasser.

I en slik situasjon burde et rødgrønt byråd si: Nå stopper vi opp, nå tar vi en pause, nå bygger vi park til alle som skal bo her, og så får vi fortgang på bygging av skole. Det de gjør er å fortsette fortettingspolitikken. «Alt kan ikke løses på denne tomta», sier byrådspartiene og peker på andre tomter, som park i rød støysone og fotballbane på taket av Haraldrud.

Det er eiendoms- og byfornyelsesetaten som forvalter kommunale tomter for Oslo kommune. Dessverre styres etaten etter krav om inntjening, og boliger er mer lønnsomt enn park og fotballbane.

Kortvarige hensyn

I lokalmiljøet ble det lagt merke til at daværende byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) jublet over eiendomsutvikleren Arthur Buchardts planer om å bygge et 140 meter høyt trehus på Økern. Det ville bli 23 meter høyere enn Oslo Plaza, mer enn dobbelt så høyt som det lokale landemerket Økern senter. Jeg skulle gjerne ha sett at byråden viste den samme entusiasmen for barn, unge, idrett og nærmiljøet på Økern.

Byutviklingsbyråden kunne ha instruert eiendoms- og byfornyelsesetaten om å legge til rette for midlertidige tiltak på Bama-tomta, som kunne ha kommet lokalmiljøet til gode. I stedet har denne kommunale tomta midt i et boligområde i flere år vært leid ut til støyende virksomheter som pukkverk, anleggsvirksomhet, avfallshåndtering og dieselbusser.

Hensynet til kortsiktig inntjening har trumfet beboernes behov for nattesøvn og fritidstilbud. Marcussen har aldri kommentert de svært mange klagene fra lokalmiljøet.

I møte med de stadig høyere ropene om park, idrettsanlegg, skoler og luft mellom blokkene sier Marcussen at det er alltid noen behov vi ikke klarer å dekke. Det er ikke godt nok, verken for Økern-folk eller for Oslo som helhet.

• Les også: - Det er irreversibelt å bygge ned den siste store tomta på Økern

På utbyggernes premisser

«Erfaringene fra det som allerede er bygget på Løren og Ulven, innbyr ikke til tillit når høydene nå skal skrus betraktelig mer opp på boligbyggene rundt det nye Økern sentrum. Resultatet av fragmentert byutvikling er en lite tiltalende byform, dårlige bymessige sammenhenger og manglende helhetlig byutvikling», skrev Oslo Arkitektforening i mars. Arkitektene pekte på at framtidig byutvikling i større grad må ligge hos det offentlige på bekostning av private utviklere. 

— Bama-tomta er gigantisk. Jeg mener det er plass til både boliger og friareal, sier lokalpolitikeren om Økern torg

Nå hadde kommunen en god mulighet til å stoppe opp. Beboerne i det raskest voksende området i byen trenger parker, skoler og idrettsanlegg. Dessverre ser det ut til at bystyreflertallet vil fortsette en byutvikling som ikke innbyr til tillit.

Det er på høy tid at politikerne tar tilbake styringa over byutviklinga, som alt for lenge har vært på utbyggernes premisser. Hvis kommunen ikke engang kan bruke egne tomter til å sikre god byutvikling for innbyggerne, er det dessverre ikke mye håp for resten av Hovinbyen.