– Dekk over maleriet på Hersleb videregående skole

Mange har reagert på mitt tidligere innlegg om Axel Revolds maleri ved Hersleb videregående skole. Mange har anklaget meg for å ville slette norsk historie, andre roper at hvis folk som meg ikke liker norsk historie, så kan vi dra tilbake dit hvor vi kom fra.

Men Norge er mitt hjemland nå. Det er ikke noe andre hjem jeg kan dra til lenger. Mange av elevene på Hersleb skole er akkurat lik meg. Norge er deres hjem. Noen av dem er jo født her.

DEBATT

– Det rasistiske maleriet på Hersleb videregående skole bør fjernes

At elevene hver dag må bli konfrontert med Axel Revolds kolonialistiske bilde oppfattes ganske ydmykende. Kolonialismen bygger tross alt på et rasistisk syn som unnskylder umenneskelig utnyttelse av en annen befolkning og del av verden.

Når jeg reagerer på et rasistisk maleri på en av Oslos videregående skoler, tar jeg utgangspunkt i at jeg bidrar til å forbedre levekårene i mitt hjemland, Norge. Og ikke bare for meg og mine, men for et land som fortjener at hudfarge, språk og kultur ikke står i veien for at man skal være fri. Vi blir aldri frie uten å kunne vår historie.

Kolonitid ikke bare fortid

Historien som er representert i Revolds maleri gjentar seg i historiefaget. Når vi forholder oss til norsk fortid og andre verdenskrig sett fra Vestens ståsted og skipper over kolonitiden og dens tragiske historie, går vi glipp av muligheten til å skape et Norge som er åpnere til sinns.

I dagens Norge er vi ikke lenger alle sammen ensfarget. Vi har blitt et flerkulturelt samfunn, og da blir verdenshistorien en aktuell diskusjon.

Det haster at vi introduserer andre historier i dagens Norge, om kolonitiden og hvordan den har ødelagt planeten. En slik historieforståelse er nyttig, ikke fordi jeg liker å piske hvite folk og minne dem om hva deres forfedre har gjort.

Det er idiotisk å holde noen ansvarlig for noe som forfedrene har drevet med. Men man kan jo argumentere for at utnyttelsen og rasismen som startet før 1800-tallet fortsetter den dag i dag. At kolonitiden egentlig ikke er en fortid, men blir videreført gjennom en stadig utnyttelse og via autoritære regimer som Europa støtter.

Kolonitiden er ennå ikke over i mange av landene som omtales som frie i dag. Mange av landene i Afrika, Asia og Latin Amerika er preget av former for utnyttelser som ble til under kolonitiden. Forhold fra denne tiden er også årsaken til at mange personer fra andre land har søkt om beskyttelse og en fremtid i Norge.

Vi har en annen historie

Når vi flyttet fra vårt gamle land til vårt nye hjemland, ble forholdene vi opplevde til vår fortid, men på en måte som er ganske intim og vanskelig å forklare for majoriteten.

Å undervise på skolene om kolonialismen er viktig hvis vi skal kunne forklare for majoriteten hvem vi er og hvor vi kommer fra. Om vi skulle begynne å fortelle vår historie om andre verdenskrig, ville vi ha snakket om andre ting enn det inter-europeiske ved den.

Vi har en annen, ganske tragisk tilnærming til andre verdenskrig som ikke får plass i dagens historietime. Fortiden vår får ikke plass i den norske skolen, tilhørigheten vår blir komprimert.

Kunstverk som sletter historien

Den mest seriøse responsen til innlegget mitt kom fra byantikvar Janne Wilberg. Wilberg forteller en ganske omfattende historie om hvordan maleriet endte opp med å bli en del av Herslebs bygg og forklarer hvor viktig det er å ikke miste denne historien mens vi prøver å ta tak i andre samfunnsproblemer fra dagens Norge.

Hun nevner at Axel Revold var antinazist, men ser ikke det problematiske i at Revold ikke var ikke imot folkemord i Kongo eller i utslettingen av urbefolkningen i Amerika.

Jeg har aldri argumentert for at maleriet skal bli fjernet fra det offentlig rom, som Wilberg anklager meg for. Men jeg mener at en skole ikke er et hvilket som helst offentlig rom. En skole er der vi skaper landets fremtid.

Her bør hovedfokuset handle om å utvide vårt fortidsblikk, og vi bør revidere hva vi mener er vår kollektive historie.

Wilberg må anerkjenne at «Geografien» er et kunstverk som i dag sletter historien til deler av det norske samfunnet som tilhører minoritetene.

Wilberg påpeker at det er ganske ressurskrevende å flytte på maleriet og konkluderer med at en plakat ved siden av maleriet får være nok. Men som historiker bør hun vite at slike overfladiske handlinger ikke har noen betydning for oss som ønsker et mer demokratisk samfunn.

Pensum må endres

Om «alle stemmer skal bli hørt, og vi dessuten skal sikre at den kollektive hukommelsen bevares», så er det på tide at vi endrer pensum og underviser om verden i historiefaget. Den kollektive hukommelsen i Norge må inkludere kolonitiden, ellers blir noen norske grupperinger visket bort og slettet fra historien.

En utvidelse av begrepet historie haster. Det nye begrepet må speile dagens Norge, og vi må kunne stille oss kritiske til deler av kulturarven vår. Det er det jeg prøver å gjøre ved å peke på Revolds maleri.

Jeg ønsker et samfunn som er godt integrert. Jeg ønsker at vi kommer oss vekk fra hudfarge som en politisk arena og at vi heller fokuserer på de større utfordringene som berører oss alle i forhold til klimaendringer, tilbakeslag for demokratier og en brutal kapitalisme som styrer oss og våre barn mot fattigdom og usikkerhet.

Inviter kunstnere til skolen

På Hersleb videregående skole kan løsningen være å invitere kunstnere til å utsmykke en vegg på skolen som kan svare på Revolds «Geografien» og som tar høyde for et mer flerkulturelt Norge.

Malerier som «Geografien» bør ikke få stå i fred på noen skoler uten diskusjon og en beslutning. Det er flott at elevene på Hersleb skole har begynt å tenke på løsninger for å håndtere maleriet, men de bør spørre seg selv om en informasjonsplakat er nok?

Er de virkelig ikke interesserte i at deres fortid skal bli bedre representert på skolens vegger? Historie er ikke en uskyldig fortid, og elevene bør spørre seg selv om hva de egentlig lærer om i sin egen historie, den historien som har fått dem og deres foreldre til å bosette seg i Norge.

Dekk til maleriet

Maleriet «Geografien» romantiserer kolonitiden og er taus om de ufattelige og voldelige handlingene som har ødelagt deler av verden hvor deres fortid ligger. Å prøve å feie under teppet at det står et rasistisk maleri på skoleveggen uten videre diskusjon og med enkle grep som en plakat, er uheldig.

Vi bør kreve å bli representert i pensum. Vår fortid og historie er like verdifull som Revolds freske. Vår historie trenger å bli tatt vare på minst like mye som et maleri som feirer rasistiske utnyttelser av verden.

Når kolonitiden blir pensum kan et slik maleri stå som en del av vår historie, og da kan Hersleb skole være stolt av at de har en Revold som pryder deres tredje etasje. Men inntil videre, er det fint om «Geografien» blir dekket til av en gardin mens vi alle sammen jobber for å endre hva vi studerer i historiefaget på norske skoler.