– Det rasistiske maleriet på Hersleb videregående skole bør fjernes

Gå til Hersleb videregående skole nedenfor Tøyen. Ta trappen til tredje etasje og fest blikket på fresken som pryder veggen på denne skolen, der elever med norsk opprinnelse er i betydelig mindretall.

Fresken heter Geografien og ble malt av den anerkjente norske maleren Axel Revold i 1927. Skolen var på denne tiden, som nå, stedet som utdannet noen av Norges fattigste elever. Da barn av arbeiderklassen bodde i bittesmå leiligheter rundt Tøyen og Grønland, ble de sendt til Hersleb skole. Mange av disse barna kom fra distriktene rundt om i Norge og søkte lønnet arbeid under prekære arbeidsvilkår hos byens borgerskap.

• Les også: Hersleb skole setter opp en plakat som skal forklare «rasistisk» kunstverk

Annonsørinnhold

Nina lever drømmen – 30 minutter fra Oslo med nærhet til både by, sjø og natur

Les mer og se ledige leiligheter i trinn 2 her…

Halvveis nakne bushfolk

For å inspirere barna, sentrerer Revold i fresken på Hersleb en ung, blond og norsk figur som leker med sin lille båt på Akerselva – muligens var modellen en av elevene?

På venstre side av gutten i motivet er en bevæpnet, amerikansk urbefolkning som venter på å angripe det fredelige, kristelige skipet til Christopher Columbus før det når land.

Over hodet på ham ser vi Nansen, leder av polarekspedisjonen, mens vi på høyre side finner Henry Morton Stanley, som leder en safari i Afrika med halvveis nakne folk fra bushen som spionerer på ham fra bak trærne – og svarte tjenere som bærer hans forsyninger.

For gutten i bildet er moralen klar: Reis og krev en del av verden, og den skal bli din. Navnet ditt kommer til å bli skrevet inn i historien, og du blir like lykkelig som Pippi Langstrømpes pappa.

Elevene var sinte

Jeg oppdaget maleriet hos filmskaperen Anne-Liis Kogan, som var interessert i freskens virkning på dagens elever ved Hersleb videregående. Dokumentarfilm hennes ble presentert på Høstutstillingen 2021 og var basert på intervjuer med elever fra skolen. De delte sine meninger om maleriet. Refleksjonene deres er sinte og oppgitte.

Maleriet hører til en tid da det koloniale systemet representerte en reell mulighet for fattige og ambisiøse menn og kvinner til å slå seg opp i verden og bli velstående og lykkelige deltakere i det borgerlige klassen.

Så hverdagslig var kolonialismen at vi bruke ordet «kolonial» til å referere til hverdagsprodukter, ja, sukker og pepper og mango og strømper. Våre forfedre reiste til kolonialen for å handle, akkurat som vi gjør i dag når vi drar til hverdagsbutikkene våre.

Barna som går på Hersleb videregående har ofte foreldre som ikke er opprinnelig norske. Mange av disse måtte forlate sine hjemland presis fordi kolonial handel fremdeles er den beste måte å beholde mat i vellykkete land så billig at alle kan spise sjokolade og ananas i Norge.

Ganske ydmykende

At elevene hver dag må bli konfrontert med Revolds kolonialistiske bilde oppfattes ganske ydmykende. Kolonialismen bygger tross alt på et rasistisk syn som unnskylder umenneskelig utnyttelse av en annen befolkning og del av verden.

Det eneste dette fresken beviser for elevene som går på skolen er at det fins to muligheter for kontakt mellom hvite og svarte folk: enten skal de i konflikt og krige mot hverandre (hvor de hvite kommer til å vinne selvsagt), eller de svarte er tjenere hos de hvite, skapt for å bære på de hvites tunge lass.

Bildet bør fjernes

Bildet bør fjernes fra skolen så snart som mulig og gjerne sendes til et museum som kan samle på slike rasistiske objekter fra vår historie. Eller så må kunstnere bli invitert til å dekolonisere det ved å sminke det.

• Les også: Da to statuer gikk fra å være kalde elementer i bybildet, til å bli glovarme. Rasisme hugget i stein

Da kan elevenes egne historier med eksil og innvandring få større rom i stedet for en historiefortelling som fremmer kolonial utnyttelse som en karriere for fattige hvite folk.

Da kan deres tragiske arv, som svarte og brune mennesker i eksil fra sine opprinnelsesland, bli tatt i betraktning. Nettopp fordi deres eksil og ensomhet er nært knyttet til den voldelig utnyttelsen av store deler av verden for de umettelige appetittene til hvite folk.