DEBATT

Amedia og Schibsted har i en årrekke og til tross for milliarder i statsstøtte latt være å prioritere Oslos befolkning, mener skribenten
Amedia og Schibsted har i en årrekke og til tross for milliarder i statsstøtte latt være å prioritere Oslos befolkning, mener skribenten

– Når staten truer mediemangfoldet i Oslo

Vil satsingen fra Amedia og Aftenposten styrke mediemangfoldet i Oslo? Jeg tror ikke det, snarere tvert om.

Publisert

Amedia startet 30. november opp Avisa Oslo med 35 redaksjonelle medarbeidere. Aftenposten meddeler at de vil svare med å satse 20-25 millioner øremerket hovedstaden.

Til Medier24 gir redaktør i Avisa Oslo uttrykk for at avisen også vil søke produksjonstilskudd og viser til at avisen etablerer seg i "den eneste reelle blindsonen i Norge”.

Men, er Oslo i realiteten en blindsone hva gjelder avisdekning?

Oslo en blindsone?

På oppdrag fra Mediemangfoldsutvalget produserte Sigurd Høst ved Høgskulen i Volda på én måneds varsel rapporten ”Blindsoner og halvskygger i det norske medielandskapet”, utgitt i desember 2016. Oppdraget var å "dokumentere hvorvidt det finnes kommuner i Norge som i liten grad blir redaksjonelt dekket av en profesjonelt redigert avis og som dermed potensielt kan utgjøre en såkalt medieskygge".

Om Oslo ga Høst blant annet uttrykk for bekymring over bortfallet av Amedias annonsefinansierte tilbud (med lokale utgaver) som ble avviklet i desember 2014:

”Mest alvorlig for mangfoldet er det at bydelsavisene i Oslo er blitt borte. De var regnet som fem ulike aviser i 2012, men gjennom spesialutgaver dekket de bydelene tettere enn det.”

De fem avisene var DittOslo (med sonede utgaver for bydelene i sentrum), Ullern Avis/Akersposten, Lokalavisen Groruddalen (med to sonede utgaver), Nordre Aker Budstikke og Nordstrands Blad (med tre sonede utgaver).

En rekke lokalaviser fins

Forestillingen om Oslo som blindsone har senere blitt gjentatt i ulike meldinger og rapporter, heriblant Medietilsynets ”Mediemangfoldsregnskapet 2020”, publisert i februar i år.

Hver av Oslos 15 bydeler har mellom 30.000 og 60.000 innbyggere, alle på størrelse med store norske kommuner.

I dag er status at byen har følgende lokalaviser: VårtOslo som dekker hele byen, Akers Avis Groruddalen som dekker de fire bydelene i dalen, Akersposten for de to ytre bydelene i vest, Nordre Aker Budstikke, Sagene Avis og Nordstrands Blad.

Med ett unntak (Nordstrands Blad eiet av Amedia) har de nevnte avisene som dekker 11 av

15 bydeler, samt VårtOslo, lokale eiere og er ikke knyttet til større aviskonsern.

Etter hva jeg får opplyst, er det ikke gjort noe forsøk på å innhente tall for antall unike brukere eller sidehenvisninger fra Medietilsynets side eller andre. Jeg er derfor langt fra sikker på at Høst nå ville ha trukket samme konklusjon som i desember 2016.

Ute etter annonseinntekter

Vil satsingen fra Amedia og Aftenposten styrke mediemangfoldet i Oslo? Jeg tror ikke det, snarere tvert om.

Etter mitt syn er det liten tvil om hva de to aktørene primært er ute etter; inntekter fra Oslos annonsører, noe som nødvendigvis vil ramme de mindre og uavhengige redaksjonene.

Flere markedsaktører er vanligvis vel og bra, men er dette ”fair play” i konkurransen om lesere, ansatte (journalister og annonseselgere) og annonsører?

Det er her staten kommer inn bildet.

Millioner i statsstøtte

I 2019 var statsstøtten til Amedia-konsernet nærmere 500 millioner kroner. I tillegg lanserte Amedia tidligere i år en +Alt løsning, der abonnentene gis tilgang til konsernets vel 75 aviser for 2.490 kroner. De konkurransemessige sidene ved +Alt abonnementet ligger for øvrig i disse dager til vurdering i Konkurransetilsynet.

Aftenposten er en konkurrent med staten til de grader i ryggen. Gjennom årene har statsstøtten økt kraftig fra 126 millioner i 1999 (NOU 2000: 15. Pressepolitikk ved et tusenårsskifte), til 189 millioner i 2008 (NOU 2010: 14. Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte).

I Stortingsmelding 17 2018 – 2019. Mangfald og armlengdes avstand” ble den samlede årlige statsstøtten til Aftenposten og VG anslått til 472 millioner kroner i momsfritak. Aftenpostens andel var 264 millioner.

For Aftenposten ble 2019 et foreløpig toppår hva statsstøtte angår, med 271 millioner kroner eller mer enn 1,4 millioner kroner pr ansatt/årsverk.

Hvordan vil lesere og annonsører reagere?

Eller mer konkret, hvorledes vil lesere og annonsører forholde seg til en konkurranse på ulike vilkår fra to aktører som i en årrekke, og til tross for milliarder i statsstøtte, har valgt å la være å prioritere Oslos befolkning?

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.