Gjennom vedtak i de lokale bydelsutvalgene både i Nordre Aker og Sagene, ved høringsuttalelser, underskriftskampanje og møter med politikere og byråkrater, har befolkningen i Nydalen satt saken om offentlige møteplasser på agendaen. Foto: Torger Kjeldstad
– Oslo kommune spiller hasard med byutviklingen i Nydalen
Vi risikerer at Nydalen står igjen med svarteper, med sin ekstreme knapphet på åpne rom. Området kan da ende opp med dramatisk å falle i attraktivitet. Det er oppskriften på ghettofisering.
TorgerKjeldstadTorger Kjeldstad er en av initiativtakerne til aksjonsgruppe Ja til stor park i Nydalen og far til tre barn som vokser opp i Nydalen.
Nylig ble innbyggerforslaget om Ja til stor park i Nydalen for første gang behandlet i bystyret. Saken ble sendt tilbake til byrådet uten føringer fra bystyret og skal behandles sammen med tomtesaken for Sandakerveien 113-119. Dette er den eneste tomta det kan etableres park på i området.
Nydalen har vært gjenstand for massiv utvikling de siste 25 årene. Fra å være et rent industriområde dominert av Spigerverket, satte forvandlingen virkelig fart med BIs beslutning om å samle alle sine studiesteder i Osloregionen i Nydalen i 2002 og etableringen av Nydalen t-banestasjon i august 2003.
Nydalen har fått en rekke servicefunksjoner, og i tillegg til t-bane også jernbane, trikk og bussforbindelse og fungerer meget godt som kollektivknutepunkt. Området Lillo, Sandaker, Storo og Nydalen mangler imidlertid offentlige rom som en park kan være svaret på.
Befolkningen øker enormt
Annonse
Hovedutbyggeren Avantor springer ut av Spigerverket og har hatt eiendomsretten til de fleste tomtene i området. De estimerer at Nydalen om ti år vil ha 50.000 mennesker som bor, jobber og studerer her.
I dag ligger antallet på om lag 40.000. Likevel har det aldri vært utarbeidet en plan for hvordan området skal bære befolkningsveksten. Oslo byråd gambler med byutviklingen i Nydalen når befolkningen øker med mange hundre prosent på få år uten en overordnet plan.
Området har ingen ikke-kommersielle fritidstilbud eller møteplasser for barn, unge, voksne, eldre eller mennesker fra ulike kulturer. Mangelen på fritidstilbud har allerede negative konsekvenser. Åpne ikke-kommersielle møteplasser kan være en del av løsningen.
Oppskrift på ghettofisering
Flere tusen leiligheter er bygget i Nydalen. Leilighetene er små, de står tett, det bygges høyt, solen treffer ikke bakken og folkene som bor her har ingen eller liten mulighet til å tilbringe tid utendørs for å avlaste de små leilighetene.
Nydalen viser tegn til ghettofisering. De første av de nye leilighetene er allerede vanskelige å få solgt, og flere tusen leiligheter står i kø for å tette igjen ytterligere. Lederen av bystyrets byutviklingsutvalg, Øystein Sundelin, viser til at ingen skjønte at etablering av BI og T-bane ville bety en slik ekstrem vekst i befolkning i Nydalen for 20 år siden.
Derfor ble det aldri laget noen plan for hvor skolene, barnehagene og åpne offentlige rom skulle være. Det har vært et klondyke for utbyggere, som har fått boltre seg fritt med én og én tomteregulering. Dette er oppskriften på hvordan ghettoer etableres.
Det er ikke for sent
Hvordan vil Nydalen være om 20 år, når utviklingsområder lengre fra Oslo sentrum med god plass til grønne lunger får kollektivløsninger som gir kjapp tilgang til sentrum?
Vi risikerer at Nydalen står igjen med svarteper, med sin ekstreme knapphet på åpne rom. Området kan da ende opp med dramatisk å falle i attraktivitet. Det er oppskriften på ghettofisering.
Selv om det er krevende, er det aldri for sent å sette inn tiltak. Gjennom vedtak i de lokale bydelsutvalgene både i Nordre Aker og Sagene, ved utallige høringsuttalelser, underskriftskampanje og møter med politikere og byråkrater, har befolkningen i Nydalen forsøkt å sette saken om offentlige møteplasser på agendaen.
Ta hensyn til folkehelsen
Oppdatert norsk og internasjonal forskning slår fast hvilken betydning offentlige rom og møteplasser har for de psykososiale oppvekstforholdene og hvilken betydning muligheten for å ha gress under føttene har for folkehelsen.
I et miljøperspektiv vil større grøntområder være positivt for artsmangfoldet og ikke minst hvordan overflatevann bedre kan håndteres. Vi kan ikke lenger lede alt vannet ned mot Oslo sentrum når klimaet endrer seg.
For å løse disse utfordringene må Oslo byråd etablere en 20-årsplan for Nydalen før neste store byggesteg tas. Hvor skal Nydalen være i 2040?
Skal området kun være en transportetappe folk forlater så raskt det lar seg gjøre, eller ønsker vi det skal være et sted der folk kan leve hele sin boligkarriere og investere i gode bomiljø?
Byråd for byutvikling Hanna Marcussen: Når kommer konsekvensutredningen av utbyggingsområdet Nydalen Øst som ble utpekt i den nye kommuneplanen?
En slik utredning er lovpålagt når kommuneplanens samfunnsdel skal konkretiseres i en revidert arealplan. Denne skal nettopp sikre at det er satt av tilstrekkelige arealer til barnehager, skoler og rekreasjon på den ene siden, og at kapasiteten på veier, kollektivtransport, avløp og overvann tåler videre fortetting på den andre.
Uten en konsekvensutredning vil bystyrets videre behandling av reguleringssaker i utviklingsområdet være en gamble med bomiljøet i Nydalen. Kanskje går det bra, men ingen har faktisk sjekket om det ligger en kule i ruletten og venter.