Christian Krohgs maleri, Kampen for tilværelsen. Maleriet henger på Nasjonalmuseet
På utsiden står fremdeles fattigkøen langt bortover Grønlandsleiret – midt i byen med det store hjertet
Det er nesten umulig å ikke tenke på Christian Krohgs "Kampen for tilværelsen" her inne.
Utenfor kafévinduet siger frostrøyken opp fra Akerselva og snirkler seg innimellom godt innpakkede Osloboere som haster over Vaterlands bru. Radioen bak disken melder om nok en iskald dag i Tigerstaden.
– Da passer det jo bra at jeg fikk tak i denne vinterjakka i dag, da. Han smiler fornøyd og klapper bæreposen han har plassert på stolen ved siden av seg. Jeg hadde sett ham noen ganger på Kiwi i Markveien. Utseendemessig skiller han seg ikke ut fra resten av kafégjestene; en ganske stilig, litt gråhåret mann i slutten av 50-årene, muligens noe eldre, men med et litt slitent og trist drag rundt øynene.
Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka «Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger», som blir gitt ut høsten 2018.
Frosten var lagt seg over Oslogryta
Jeg traff ham tidligere på formiddagen på Fattighuset hvor de deler ut klær denne mandagen. Vi ble stående og småprate litt ved klesstativene. Han hadde sikret seg en Mountain dunjakke med maks en halv sesong i Wyllerløypa bak seg, et par pent brukte Lumberjack vinterstøvler og en godt lest utgave av Jon Michelets "Jernkorset."
Rundt oss myldret folk på jakt etter vinterbekledning – jakker, gensere, frakker og bukser, sårt tiltrengte plagg mot frosten som har lagt seg over Oslogryta de siste dagene.
En jente med kurven full av barneklær betrakter en liten bobledress med pelskrage. Ved speilet står et eldre ektepar og prøver hver sin strikkelue. Det er nesten umulig å ikke tenke på Christian Krohgs "Kampen for tilværelsen" her inne.
Fattigdom er naturlig
Han må ha kjent den samme triste og vemodige følelsen som jeg kjenner mens jeg står her da han rigget opp staffeliet en iskald vinterdag i 1889 og foreviget fattigkøen som klemmer seg sammen foran inngangsdøra til bakerforretningen nederst på Karl Johan for å få tak i et gratis brød.
Samme år påstår den konservative statsøkonomen Bredo Von Munthe Af Morgenstierne at fattigdommen i Christiania, som da var på ca. 15 prosent, ikke lar seg gjøre å utrydde, fordi fattigdom alltid vil være en naturlig tilstand for deler av befolkningen. I dag, over 100 år senere, lever fremdeles mer enn hver tiende Osloboer under fattigdomsgrensen.
– Det er matutdeling på fredag, sier damen mens hun pakker ned tingene hans i en nøytral bærepose. På utsiden står fremdeles fattigkøen langt bortover Grønlandsleiret - midt i byen med det store hjertet.
Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.
