Kødd ikke med en kelner Kristiania Kelnerforbund krevde et forbud mot serveringsdamer i politivedtektene. «Den omseggripende anvendelse av serveringsdamer i restauranter bidrar til å avstumpe begrepene om moral og sedelighet».
Nå satt de altså der og jugde med hver sin stramme svartkopp Gutter er gutter, enten de sitter i en kjellerbod på Grønnløkka og juger, eller ved stambordet på Theatercaféen og juger.
Sonja og Sidney i skoesken... De hoppa nok av i Studenterlunden, hvor Christiania spikerverk året før hadde forært Oslo kommune «Spikersuppa.» De gikk nok arm i arm og titta på folkelivet som yra rundt den nye, brusende fontenen.
Bare for gøy, for å spre litt glede og latter til byens befolkning – Faen, tenker jeg... hvor lenge siden er det ikke at en så leken, lystig og fargerik prosesjon har toga opp trappa til Oslo rådhus, bare for gøy, liksom.
Gatebarnas far – han med det kjempedigre hjertet for de på bunnen Han tok saken i egne hender og kontaktet noen av de store leverandørene av dagligvarer, lagde matpakker sammen med kona og kjørte det ned til de narkomane, hjemløse og andre vanskeligstilte.
Jeg synger meg en blå salme – Jeg, veit ikke... men det er noe med blåfargen på himmer’n som ligger over hustaka disse siste kveldene i juli her nede.
En leksjon i anstendighet Joda, vi sto der vi også – flirte, pekte og glante på sigøynerne som hadde «flytta inn» på Gassverktomta bak et nettinggjerde.
The boys of summer – i hvert fall i noen minutter – Ååå, fyyyy faaaaen, hørte jeg Tor gurgla idet han pælma seg ut av bilen og gampa nedover Økernveien omtrent samtidig som den fordømte politibilen dukka opp.
Mens jeg venter på sola Den ene jenta viser finger’n og lirer av seg et par saftige ramser på et språk jeg ikke forstår en dritt av idet doningen svinger ut fra fortauskanten.
De tøffe jentene fra Grønnløkka Som en kompis av meg sa: De tøffeste og flotteste bertene i by’n fant du på Grünerløkka.
Stakkars stego på Rathkes plass Stakkaren blei til slutt demontert igjen og sendt ut på siste reis – til Avdeling for utstøtt kunst ved Fylkesgalleriet i Sogn og Fjordane.
Book’n, Flaarud og bestemutterns grammofonstift Bestemutter’n bare elska Jens Book Jenssen etter at hu hadde hatt verdens kjappeste date me’n i Bygdøy Allé.
Pipervikas tøffeste – Hva skal det være i dag da, frue? Jeg trur mutter’n synes det var litt eksotisk og pirrende å kjøpe fisk hos sjøulkene på Rådhusbrygga.
Tung brylkrem og en sein blåveis i september Politiet rykka inn med det de hadde av stormtropper med frådende hester, køller, ridestøvler og greier, og før noen visste ordet av det var byens første ungdomsopprør et faktum.
Sommerøya i ettertankens flaue bris Ledelsen på Håøya fant snart ut at disse jentene kunne bli svært så lukrative i dobbel forstand.
Kremmer’n var den legendariske skraphandler’n Leif «Makker'n» Antonsen «Fra 69 til 76 nærmest eide jeg VIF. Det var jeg som fiksa grunkene. Ingen våga å ta til motmæle. Jeg betalte spillere både over og under bordet».
En liten globetrotter på 11’ern Jeg blei liksom aldri lei av å høre på onkel som fortalt om livet som suste forbi oss og som skrudde fast denne byen langt inni sjela mi.
Når bestemte storesøstrene seg for ikke å bli som mødrene sine? Jeg sitter og lurer på når det snudde – når blei storesøstera til Svenna, Gerd, og alle de andre storesøstrene i bakgårda oppover her plutselig noe mer enn bare storesøstera til...
Rondo – eventyrlige Rondo Det var stinn brakke og et lydnivå fra Vox-høytalera som fort kunne sitte igjen som pip i sarte øreganger i flere timer etterpå.
Et lite grønt hus - proppfull av drømmer Var det det mutter'n gjorde; drømte seg bort til et annet liv?
Greta – en løvetann i rosebedet I det rosebedet Grønnløkka har blitt, er det fremdeles noen løvetann som stikker huene opp – og som til og med har morsomme smilerynker å by på.
Da vi runda det nye millenniet, var Grønnløkka mer eller mindre helt urbanisert Ryktet gikk. Lonely Planets, New York Times’ og The Guardians utsendte rusla Grønnløkka gatelangs og blei forelska og landa på Blå med et lykkelig urbant sukk.
Livet består også av å gå på trynet – Men det mest nedverdigende, sier hun med en trist mine, var møtet med hjelpeapparatet, jentene på sosialen på Rodeløkka.
Gata mi Jeg har litt trøbbel med å se for meg gamle fru Gundersen slenge seg på en sykkel med hofteprotese og grønn stær på høyre øye.
Desembertanker før jul Av og til er jeg nødt til å ta livet mitt med på en aldri så liten luftetur, sa Hans Børli en gang.
I denne søte juletid Da den mørkeste skuffelsen hadde lagt seg og jeg hadde fått sippa ferdig som fatter'n ville ha sagt, var det bare å ta fatt på resten av julaften.
«Onkel» i Helgesens gate var god å ty til når økonomien lå brakk Disse gutta lønte det seg ikke å irritere unødvendig, så jeg puttet hundrelappen og en gul låneseddel i lomma og gikk.
Søstera mi begynte å grine da hun så juletreet Da greinene på juletreet, med kuler, glitter og norske flagg deisa i linoleume, holdt vi barna klokelig kjeft.
I saligheta hos bestemor i Agathe Grøndahls gate – Fort deg a mutter, jeg er seint ute. Det pågikk en stille kamp om vaskevannsfatet og varmtvannet som bestemor hadde kokt på gasskomfyren.
Vi kom oss gjennom dagen og blo’slitet Salen i Gamle Logen var omgjort til en rødsprengt arbeiderbastion for Oslo Laste- og Losseforening.
Sveve over Ola Narr som ørner Jeg kom meg liksom aldri ned i den flotte sittestillingen vi hadde trent på i stua. Livet gikk i revy mens jeg dundra nedover ovarennet.
I twostep fra Brogår’n til lompa Bursdagsfeiring er noe dritt! Det var kanskje det Hansen tenkte da han blei hjulpet ut av drosja med armen i bind, en skikkelig blåveis og verandaleppe.
Den flotteste berta på Løkka sa ja til å bli med på kino Tove var henne som både Svenna og alle de andre gutta hadde pest etter hele våren og sommer’n.
Han så ut som en brent lefse i trynet idet han suste utfor Det var på Habben vi tok de første magadraga og spydde. Det var her vi satt ved muren med hetetokter og smugleste i «Uten en tråd», som Svenna hadde snausa fra kommoden til fatter’n sin.
Porten til det nye Jerusalem «Ingen i Norge skal tjene penger på å eie andres hjem», sa landsfaderen Einar Gerhardsen.
Det var bare berter som sto i hue på'n Svenna – Terje... Terje..., faen, rapp deg! Svenna lå langflat med tryne mellom vinduskarmen og kjøkkengardina og vifta febrilsk med armen.
Den bøllete barberer'n i Thorvald Meyers gate Han var en bølle, barberer'n i Thorvald Meyers gate. – Ikke så kort a, peip jeg, mens jeg klatra opp i stolen som han hadde lagt en ekstra pute i, så blei jeg pumpa til værs.
Tante Guri var bare 16 da hun ble deportert til Hovedøya – Aldri fortell fatter'n og mutter'n at vi har vært her, Terje – ikke til noen... Kors på halsen? Trude greip tak i armen min og stirra meg rett inn i øya.
Her er boka for deg som er glad i Grünerløkka En bok om Grünerløkkas nyere historie er ute. Det megetsigende navnet sier sitt: Grünerløkka – Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger uten slips og pensko fra Grønnløkka og omegn.
Nærmere en bygdekino kom du vel ikke her i byen, men Lørenhallen, eller Lauer’n, var vår kino Her dundra Roy Rogers og Trigger over lerretet mens vi satt fjetra i spenning, og melkesjokoladen bare smelta mellom fingra våre.
Bakgårdsoperaen på Løkka Det første svake blågrå morralyset sniker seg florlett inn gjennom sprekken i stuegardina. Det er da han gjerne kommer humpende med tralla si gjennom gården - avisbudet.
En eim av Carnaby Street på Grønnløkka – Ærr'u gæærn, skreik fatter'n - harr'u pælma parkasen og konfirmasjonsdressen?
– Denna har skjært seg grundig... Og det blir jævela dyrt Volvo er latin og betyr "Jeg ruller", men det gjorde den definitivt ikke mer.
Jasså, har døkk kjøpt vannseng? gliste ekspeditøren Vannsenga brukte like mye strøm som to vaskemaskiner som sto på kokvask.
Smeden i Stolmakergata � Harr’u vært i Milano, Terje – La Scala? Han tråkka noen ganger på pedalen til blåsebelgen så kullet og jernstanga i essa ble rødglødende mens han tok noen høye strofer fra en eller annen italiensk opera.
En liten ramp fra østkanten tar en klassereise til fisefine Bygdøy allé � Kan du gå ut og kjøpe en pakke Durex, sa mannen som var halvveis ikledd bryllupsstasen. Han kunne like gjerne ha slengt en bøtte vann i trynet på meg.
Bakgårdsdronningene – bak fresende strykejern uten opptjente pensjonspoeng og risikotillegg Og de hvisket � Hysj da, far hviler middag, mens de skiftet til reint forkle og dro kammen gjennom håret for å være litt pynta til fedrene våkna og skulle ha servert kveldskaffen og et kakestykke ved stuebordet.
Godlyd fra taket av Beckers – det er lyden av Grønnløkka for meg Det sies at Beckers er bygd på den eneste fjellknausen som fins på Grünerløkka – og det er nok bra, med så mange sorger som skal druknes her inne i løpet av en kveld.
