Snart kan vi høre humla suse. De må bare serveres noen blomster de liker først. Foto: GGAADD / Wikimedia Commons
Når vi som bor i Oslo hjelper humler og bier å finne mat, hjelper vi egentlig oss selv
I Oslo er nesten alle blomsterenger borte. De er nedbygd eller omgjort til gressplener i en park eller til parkeringsplasser og lagt under asfalt. Heldigvis anlegges det nye blomsterenger flere steder i Oslo.
HeidiSørensenHeidi Sørensen er direktør i Klimaetaten.
Det er vår i lufta, og de første blomstene skal ut på balkongen. Lyngen som har holdt stand gjennom vinteren skal få avløsning av vårblomster. For snart suser den første humla forbi på jakt etter mat, og da må blomstene på balkongen stå klar med mat til sultne dronninghumler.
For det er ikke så greit å være humle i klimaendringenes tidsalder. Humlene tåler nemlig klimaendringer dårlig. Så mye som en tredjedel av humleartene som finnes i Europa står i fare for å forsvinne som følge av klimaendringene. I Norge er trenden den samme.
Humlene er sårbare for klimaendringer fordi de stort sett er tilpasset et kaldere klima. Når det blir varmere, må humlene flykte til kjøligere områder.
Balkongkos på våren
Min balkong på Grünerløkka er liten, vendt mot nordøst og med utsikt mot bakgården. Det høres kanskje ikke ut som noen drømmebalkong, men den er kjempekoselig. Sist helg traff de første solstrålene balkongen i halvni tiden på morgenen, og snart kan vi spise frokost og høre humla suse. De må bare serveres noen blomster de liker først.
Perleblomstene har allerede stått der noen uker og kom seg bra etter siste snøfall. Denne helga har jeg satt ut krokus, og fristelsen til å hente inn krukkene med humlevennlige stauder fra kjelleren var stor. Men alle råd sier at det er lurt å vente. Våren er lunefull, og vi er tidlig i april.
Det er koselig på balkongen når humla suser, mens den flyr fra blomst til blomst og sanker pollen. I tillegg til å skape hygge og følelsen av at sommeren er på vei, gjør humlene mye mer. Humler og andre bier produserer faktisk tjenester vi mennesker er helt avhengige av.
I biologien er humla en type bie av den sjarmerende Bombus-slekten, og i Norge har vi 35 forskjellige humlearter. Biene har en av verdens viktigste jobber. De bestøver planter som gir maten vi spiser. Hele 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som biene utfører. EU-kommisjonen har beregnet at bienes innsats er verdt 1300 milliarder kroner hvert eneste år.
Forskning viser at det er flere ting vi kan gjøre for å hjelpe humlene når klimaet endrer seg. Humlene er for eksempel mer tilpasningsdyktige hvis de har rikelig med mat tilgjengelig. Derfor hjelper det å plante blomster som humlene liker på balkongen.
Om våren liker humlene blant annet å finne krokus. Utover sommeren kan du velge blant humlesnadder som forglemmegei, solhatt, ridderspore, lavendel og krydderurtene timian, mynte og oregano.
Nå står denne lekre humle- og biematen i kjelleren min og venter på å få plass på balkongen igjen. Når klimaet endrer seg vil humlene forsøke å flytte til områder hvor det ikke er så varmt. Oslo kan for eksempel bli passende klima for humlearter som ikke lenger vil klare varmere og tørrere somre lenger sør i Europa. I Norge har vi allerede registrert at mørk jordhumle og steinhumle har spredt seg nord for polarsirkelen.
Skal humlene flytte på seg, må de ikke bli fanget i små leveområder omkranset av asfalt. Grønne områder er som motorveier for biene. For at biene skal bruke en passasje må den finne mat ca. hver 250 meter. Det er her jeg tenker at min lille balkong kan bidra litt som en matstasjon der den ligger mellom Botanisk hage og Sofienbergparken.
Mest av alt liker humlene blomsterenger. Humlene jubler når vi kan la noen av gressplenene forvandles til fargerike blomsterenger. Blomsterenger er noe av det vakreste jeg vet, fulle av blåklokker og rødknapp og annet snadder for humlene. På en rik blomstereng kan du finne 50 forskjellige planter på en kvadratmeter.
I løpet av de siste 100 årene er mer enn 90 prosent av blomsterengene i Norge borte. I Oslo er nesten alle borte. De har blitt nedbygd eller omgjort til gressplener i en park eller til parkeringsplasser og lagt under asfalt. Heldigvis har noen tatt grep og prøver å snu utviklingen.
De to siste årene er det anlagt blomsterenger flere steder i Oslo. Bymiljøetaten har i samarbeid med grunneiere og Naturhistorisk museum plantet og slått blomsterenger flere steder i byen. Ola Narr, Frognerstranda, Kjølbergtoppen ved Hasle kirke og Elgsletta ved Akerselva er noen steder med blomsterenger. Blomsterengene lukter sommer, og vakrere humlehjelp finnes ikke. Blomsterenger må slås med ljå en gang i året, etter at blomstene har visnet. Høyet er fin mat til dyr.
Humlevennlige skoler og slott
Osloskolen har inngått et samarbeid med Undervisningsbygg og La humla suse for å skape humlevennlige skoler. Grefsen skole første var først ute, og i 2019 inviteres ti av Osloskolene til å bli humle- og villblomstsertifiserte skoler. Grefsen skole har etablert blomstereng for at elevene skal lære og humlene skal suse.
Oslo sentrum skal også bli grønnere. Kongen har gått foran. Slottsparken er nå et utrolig vakkert syn, der humlevennlig krokus blomstrer i tusentall. Allerede i 2011 ble det anlagt blomsterenger i slottsparken for å bidra til å ta vare på naturmangfoldet. I april skal det komme kirsebærtrær på Fridtjof Nansens plass, og det kommer trær i Dronningens gate og Øvre Slottsgate også. I Nedre Slottsgate skal bier, humler og andre insekter få hjelp av kasser med engblomster.
Når vi hjelper humler og bier å finne mat, hjelper vi egentlig oss selv. For vi mennesker er helt avhengige av de summende insektene. Så lenge humla kan suse er det håp. Hvis du vil hjelpe humlene har du kanskje fått noen tips her.
Balkongen min er i hvert fall klar til å ta imot vårens hyggeligste gjester.