Slåttekurs i hjertet av Oslo redder dyr etter tørkesommer. Blomsterenga på Ola Narr blir dyrefor

— Denne sommeren har vært en tankevekker, sier botaniker ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke, og tenker på tørken og heten som har rammet store deler av Skandinavia.

Høyavlingene er bare på 35 prosent av normalen, og bønder over hele Sør-Norge sliter med å få tak i vinterfôr til dyrene sine. Dyrene på besøksgårdene i Oslo får det også tungt. Dagsavisen skrev 3. august at flere titalls dyr ved EKT rideskole på Ekeberg må slaktes etter at prisen på høy nå har steget med 100 prosent i løpet av ettersommeren.

Honnør til bymiljøetaten

— Nå kan vi se hvor sårbare vi er. Vi kan i år ikke importere høy fra Sverige. Situasjonen der er minst like ille som her, sier Bjureke, som gir honnør til bymiljøetaten som i de siste årene har lagt til rette for å lage eller gjenåpne slåttenger i Oslo og omegn.

— Bymiljøetaten har forstått at dette ikke bare er estetisk, med fine blomster, men også nyttig, slår Bjureke fast.

Gjennom sommeren blomstrer disse engene, som da gjerne kalles blomsterenger, når graset slåes og høstes i august, kalles engene for slåttenger. På Ola Narr har det blitt laget et par små blomsterenger. Disse engene blir nå slått med ljå, og graset blir brukt til høy.

LES OGSÅ: Gled deg. Nå setter bymiljøetaten og Naturhistorisk museum i stand flere av byens gamle blomsterenger

— Det er deilig å se at høyet fra disse slåttengene blir brukt. Vi ser at nå at vi ikke kan unne oss den luksusen i å la de gamle slåttengene gro igjen, eller, enda verre  beplante dem med gran, sier Bjureke. Det er Bjureke som har utarbeidet skjøtselplanene for slåttemarkene i Oslo og Akershus.

— Mesteparten av graset vi slår her på Ola Narr i dag blir dyrefôr på Bogstad gård, sier botaniker Marlene Palm som er en av de mange som hjelper til med å slå og samle høyet.

Det er Fylkesmannens miløvernavdeling som har sørget for at høyet fra slåttemarkene kan komme til nytte hos de som trenger hjelp den tørre sommeren.

Må kunne svinge ljåen

Skal slåttengene utnyttes må vedlikeholdes, og noen må slå dem. Disse små engene slås med ljå. Mats Rosengren er Nordens fremste ekspert på ljå. Denne uka har svensken holdt ljåkurs i Nordmaka. Mandag var han på plass på Ola Narr og instruerte i bruk og stell av ljå.

• LES OGSÅ: — Sju år etter klorutslippet finner jeg nesten ikke kreps i Akerselva

— Å slå gress med ljå er som en dans med mjuke bevegelser. Dere må bruke musklene i bena, ikke bare armene, forklarer Rosengren.

— Etter denne opplæringen kan jeg snart kalle meg Mannen med ljåen. Det har jeg alltid drømt om, fleiper Carl Erik Semb.

Roy Nystad var også blant de som kom for å få en opplæring bruken av ljå. Han håper å kunne lage en slått-eng ved hytta si i Hemsedal.

• LES OGSÅ: Fiskedød i Hovinbekken etter utslipp. Livløs ørret, fiskeyngel og mark i vassdraget

Lignende planer har Kari Johansen fra Kampen.

— Vi har en stor bakgård, hvor vi har lyst til å anlegge en blomstereng. Den blomsterengen må vi i så fall slå med ljå. Om vi kan bruke slåtten fra blomsterenga vår til dyrefôr, for eksempel hos Kampen besøksgård, er det jo enda bedre, sier Johansen.

Helen Engelstad Kvalem har kommet helt fra Vestre Gausdal for å lære mer av Mats Rosengren. Hjemme har de 30 dekar med eng som de har slått med ljå.

— Den gamle slåttemarken har klart tørken bedre enn de fleste andre enger. Vi fikk to tonn med høy derfra i år. Det er i følge de som har god greie på hest, nok til å fø på to hester gjennom en lang vinter i Gausdal, sier Kvalem.

At hun har svingt ljåen før, var lett å se, så lett som hun beveget seg med ljåen.

— Når jeg slår med ljå slapper jeg av. Jeg går med myke bevegelser og har en god pust, akkurat som ved yoga, forteller Engelstad Kvalem.

Slåttekurset og slåttedagen ble arrangert av Naturhistorisk museum og Norsk Botanisk forening