— I dag, på den internasjonale dagen mot islamofobi, ønsker ICC Alna-moskeen naboene velkommen inn for å bli kjent med oss

Det er nemlig viktig at den mangeårige dialogen blant religiøse ledere flyttes ned til grasroten.

Siden 90-tallet har muslimske ledere og imamer hatt interreligiøst dialogarbeid. Det begynte med den norske kirken og har etter hvert blitt utvidet med flere tros- og livssynssamfunn.

Den formaliserte dialogen foregår gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssyn. Men det foregår også en god del dialogarbeid mellom religiøse ledere. Jeg skulle ønske vanlige muslimer og ikke-muslimer visste mer om hvor langt man har kommet i dette arbeidet.

Hvordan religiøse ledere i Norge kan ta en kaffe sammen, spise middag, ta iftar-måltid og besøke hverandres gudshus.

• Les også: Reagerer på alle de parkerte bilene i gågaten Øvre Slottsgate: - De har ingen respekt!

Norge er blant de fremste på interreligiøs dialog

Norge er kanskje et av de fremste landene i verden innen interreligiøst dialogarbeid. Fordelene har vært blant annet mer åpenhet, større forståelse, og mer respekt for hverandre.

Fra muslimenes side har dette ført til en formidabel håndtering av kriser. I motsetning til Danmark jobbet muslimene sammen med kristne og norske myndigheter for å de-eskalere situasjonen under karrikatursaken både i Norge og i verden.

Vi sendte en delegasjon av imamer og prester til Midtøsten og Pakistan for å redde norske økonomiske interesser. Etter terrorangrepet på Utøya 22. juli stod religiøse ledere side ved side i sorgen og sa "aldri mer".

Etter terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum jobbet muslimske ledere og myndigheter tett sammen for å bekjempe høyre-ekstremistiske holdninger.

Økende muslimhat

Selv om muslimske ledere har levert i større og mindre grad i 30 år nå, viser likevel rapporter fra HL-senteret at muslimhat i Norge er økende. Hva er da årsakene?

Det finnes trolig ikke ett enkelt svar på dette. For meg og for tredjegenerasjon norske muslimer er det viktig at vi føler oss representert av våre folkevalgte. Jeg etterlyser derfor et inkluderende narrativ fra våre folkevalgte.

Mange gjør en god jobb, men jeg opplever likevel at våre folkevalgte ikke snakker for norske muslimer. De må bli flinkere til dette slik at også norske muslimer, som føler på et krysspress og gjennomgår identitetsutfordringer, føler seg som en del av dette samfunnet. Det er viktig for å motarbeide utenforskap.

• Les også: Båtforbundet vurderer å saksøke Oslo kommune

Moskeer har ingenting å skjule

Og så må flere moskeer bli flinkere til å adressere samfunnsproblemer og være mer åpne. Moskeer har ingenting å skjule. At ikke alle er like åpne handler ofte om ressurser og mangel på ideer til prosjekter.

Men jeg er sikker på at kun en til to aktiviteter i året rettet mot samfunnet, som viser åpenhet og at man bryr seg, vil gjøre underverker.

Nettopp derfor har vi i ICC Alna-moskeen på Haugerud valgt å ha åpen nabodag onsdag 15. mars. Vi inviterer våre naboer inn. I praksis er alle som er nysgjerrige og bor eller jobber i bydel Alna eller omegn, velkommen.

Grasrot-dialog

Selv om det ikke er noen restriksjoner på slike besøk ellers heller, noe naboene kanskje ikke vet, har vi valgt å aktivt gå ut og invitere dem til å ta en kaffe med oss i dag. De vil bli møtt av hyggelige mennesker, få en omvisning, en liten utstilling og se noen videoklipp i et filmrom. Og kanskje det aller viktigste, de kan stille alle mulige spørsmål.

Vi stiller med godt humør, kaffe og vafler.

For meg er det nå viktig at den mangeårige dialogen blant religiøse ledere flyttes ned til grasroten. Vi snakker og lytter dessverre for lite til hverandre. Selv om vi ser litt ulike ut på utsiden, har vi alle de samme behovene på innsiden. Og åpen moskédag er derfor et effektivt virkemiddel for å snakke mer med hverandre.

15. mars - internasjonal FN-dag

En internasjonal FN-dag for bekjempelse av islamofobi eller muslimhat ble nødvendig for å bevisstgjøre samfunnet og for å ha et større søkelys på dette samfunnsproblemet.

Jeg skulle ønske at dette ikke var nødvendig, men dessverre har utviklingen gått feil vei. Vi i Norge har alle forutsetninger for å lykkes fordi det er enklere å gå fra bra til bedre enn fra dårlig til bra.

FNs generalforsamling vedtok en resolusjon støttet av 60 medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), som utpekte 15. mars til den internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi.

Dokumentet understreker at terrorisme og voldelig ekstremisme ikke kan og ikke bør forbindes med noen religion, nasjonalitet, sivilisasjon eller etnisk gruppe. Det krever en global dialog om å fremme en kultur for toleranse og fred, basert på respekt for menneskerettigheter og for mangfoldet av religioner og tro.

• Les også: Knallmåling for Høyre! Har ikke hatt lignende velgertekke i Oslo siden tidlig på 1980-tallet

Ønsker å utfordre til mer toleranse og mer dialog

Under markeringen av den første internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi i 2021, påpekte FNs generalsekretær António Guterres at anti-muslimsk bigotteri er en del av en større trend med en gjenoppblomstring av etnonasjonalisme, nynazisme, stigma og hatytringer rettet mot sårbare befolkninger, inkludert muslimer, jøder, noen kristne minoritetssamfunn, så vel som andre.

— Som den hellige Koranen minner oss om: nasjoner og stammer ble skapt for å kjenne hverandre. Mangfold er en rikdom, ikke en trussel, la Guterres til.

At islamofobi, for mange, ser ut til å ha blitt en akseptabel form for rasisme er noe som må bekjempes! Ved å invitere våre naboer inn til å bli kjent med oss ønsker vi å utfordre samfunnet til å være mer tolerante og til å ha mer dialog. Vi i moskeene skal ta vårt ansvar her, men hovedansvaret må ligge på storsamfunnet.