Kollektivtransport vinneren i Oslo-budsjettet: Over 860 millioner kroner til flere elbusser og trikkeavganger

Med svimlende 77 milliarder kroner som budsjettramme, det desidert største kommunebudsjettet noensinne lagt frem både i Oslo og Norge, går Ap/SV/MDG-byrådet ambisiøst ut i sin klimasatsing de neste fire årene.

— De siste fire årene har byrådet utvidet kollektivtilbudet kraftig med 6.800 nye avganger hver uke. I kommende periode foreslår vi en årlig kapasitetsvekst for trikk og buss på tre prosent. Det blir det mange avganger av, sa finansbyråd Robert Steen (Ap) i sin budsjett-tale til bystyret onsdag.

Sykkelveisatsing og elbillading

— Neste år skal vi teste ut de splitter nye trikkene vi har kjøpt. I tillegg skal alle Nesoddbåtene bli elektriske iløpet av året, sa Steen til et samlet bystyre da budsjettforslaget ble lagt frem i Rådhuset.

862 millioner kroner mer til Ruter over fire år skal gi kapasitetsøkningen på tre prosent årlig. Den enorme pengesummen inkluderer ikke satsingen på T-banen. Der er kapasiteten foreløpig allerede på maks, inntil en ny T-banetunnel gjennom sentrum er bygget.

Men neste år er anleggsstart for Fornebubanen og nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen. Disse satsingene er inkludert i budsjettets investeringsdel.

— Byrådet foreslår også at den store satsingen på sykkelinfrastruktur skal fortsette. Det skal i løpet av 2020 bygges 20 kilometer nye sykkelveier, og åtte kilometer skal i tillegg oppgraderes, sier finansbyråd Steen.

— Det virker kanskje ikke så mye. Men husk at da Ap/SV/MDG-byrådet tok over for fire år siden hadde de borgerlige bare bygget i snitt 1,5 kilometer sykkelvei årlig. Da blir 20 kilometer ganske mye, mener finansbyråden.

De rødgrønne partiene i både byråd og bystyret har fått mye kritikk for å ikke ha etablert nok ladeplasser for elbiler i Oslo. I budsjettforslaget er det ikke lagt opp til flere hurtigladere ved offentlige p-plasser. I stedet velger byrådet en annen tilnærming.

600 p-plasser til bildeling

— Folk flest ønsker å lade der de bor. Derfor foreslår vi tilskudd som muliggjør 20.000 nye ladepunkter for elbiler. Dette er en tilskuddsordning som er rettet mot borettslag og sameier, sier Robert Steen til VårtOslo.

I bystyrets miljø- og samferdselskomité har bildeling vært tema flere ganger de siste årene. Fra idealistiske kollektivordninger har bildeling og bilkollektiver nå blitt et satsingsområdet for store selskaper, som blant andre Møller-gruppen og Vy. Problemet er imidlertid hvor delingsbilene skal kunne hentes og leveres i Oslo.

— Byrådet foreslår at Oslo kommune etablerer 600 parkeringsplasser ulike steder i byen som er reservert for bildeling, sier Steen.

— Hvor ønsker byrådet at p-plassene legges, og hvem skal ha tilgang til plassene nå når det er flere aktører innen bildelingstjenester?

— Det er naturlig at p-plassene legges ved kollektivknutepunkter. Men hvordan dette skal gjennomføres, må bystyret få lov til å diskutere og bli enige om, sier finansbyråden.

17.000 barn får gratis AKS

I sin finanstale til bystyret kom Robert Steen også inn på valgkampens store stridstema: bompenger. Samtidig påpekte Aps finansbyråd at Folkehelseinstituttet i 2016 anslo at 185 mennesker i Oslo døde for tidlig på grunn av svevestøv.

— Høyere bompenger renser ikke all luft i Oslo, ordfører, men inntektene bommene gir, bruker kommunen til flere sykkelveier, flere avganger på buss, trikk og T-bane. Utslippene går ned i Oslo. Sammen med klimabudsjettet, er satsingen på alternativer til biltrafikken de viktigste virkemidlene vi har iverksatt for å få ned utslippene, sa Steen i sin finanstale til et samlet bystyre.

Storsatsing på gratis aktivitetsskole for fjerdeklassinger var en styrt budsjettlekkasje allerede i valgkampen. Men nå foreligger byrådets forslag til gratis AKS for fjerdeklassingene i de fire bydelene Grünerløkka, Sagene, Gamle Oslo og Bjerke.

— Dette betyr at 17.000 barn i Oslo får gratis aktivitetsskole neste år. I 2020 øker vi budsjettet for AKS med 76 millioner kroner, totalt bruker vi neste år 329 millioner på aktivitetsskolen, sier Robert Steen.

Milliarder til idrettsanlegg og bad

Det innebærer imidlertid at det forsatt er 10.000 barn i andre bydeler der AKS fortsatt koster penger. Men Ap/SV/MDG-byrådet trekker frem også en annen satsing på skole. Det legges 137 millioner kroner ekstra inn i budsjettet for å nå den statlige vedtatte lærernormen.

I tillegg legger byrådet opp til å nå den statlig pålagte normen om 50 prosent barnehagelærere innen de neste fire årene. Det foreslås også å bevilge penger til 45 nye årsverk i skolehelsetjenesten.

— Det betyr at vi nesten har doblet antallet årsverk i skolehelsetjenesten siden vi tok over fra de borgerlige i 2015. Da var det 118 årsverk. I løpet av neste år vil vi ha 230 årsverk i skolehelsetjenesten, sier finansbyråd Robert Steen til VårtOslo.

Etter planen skal flere store idrettsanlegg ferdigstilles i Oslo de neste årene. Nye Jordal Amfi skal ferdigstilles, Tøyenbadet skal gjenoppstå som nytt bad, nytt bad på Manglerud er under bygging. Likeså det kommunale badet på Stovner. Tilsammen forslår Ap/SV/MDG-byrådet å sette av seks milliarder kroner til idrettsanlegg de neste fire årene.

Boligbygg får lov til å handle igjen

De siste fire årene har Rødt vært støtteparti for treparti-byrådet utgått fra Ap, MDG og SV. Mens budsjettet legges frem fra dagens rødgrønne byråd, forhandler de tre partiene om hvordan de skal kunne legge frem en felles politisk plattform og fortsatt styre Oslo sammen de neste fire årene.

Samtidig har Rødt varslet at de vil kreve en mer sosial boligpolitikk dersom partiet fortsatt skal støtte et Ap/SV/MDG-byråd de neste fire årene.

— Budsjettforslaget var ferdig før valget og de rødgrønne forhandlingene som pågår nå mellom byrådspartiene. Men så har valgresultatet dannet grunnlag for forhandlinger om en ny politisk plattform. Når forhandlingene er ferdig vil byrådet komme med en tilleggsinnstilling til budsjettet senere i år. Trolig i november, sier finansbyråd Steen.

Bystyret skal behandle byrådets budsjettforslag og endelig vedta Oslos budsjett på et møte 11. desember.

I budsjettforslaget legger byrådet opp til flere grep innenfor boligpolitikken som skal gi en enklere hverdag for vanskeligstilte på boligmarkedet. En av nyhetene i dagens budsjettforslag fra byrådet er at skandaleforfulgte Boligbygg igjen skal kunne kjøpe opp boliger som kan tilbys vanskeligstilte. I tillegg foreslås en rekke tiltak videreført eller innført.

1. Byrådet viderefører leienivået for beboere som fikk subsidiert leie gjennom særskilt bystyrevedtak sommeren 2019.
2. Husleien skal ned for beboere i samlokaliserte boliger med bemannet personalbase og fellesarealer.
3. Overføringskravet fra Boligbygg til bykassen reduseres også for 2020, slik at mer kan bli brukt på rehabilitering.
4. Boligbygg får igjen kjøpe boliger til vanskeligstilte, etter to år med kjøpestopp.

Fem boligtiltak for vanskeligstilte

Men viktigst for at Rødt skal være villig til å fortsatt støtte et rødgrønt byråd fra Ap, SV og MDG, var kanskje det femte og siste poenget om boligpolitikk i finansbyråd Steens tale til bystyret:

— For det femte setter vi i gang en større utredning av prinsippene bak husleiefastsettelse for de kommunale boligene, personrettede virkemidler og kommunale og statlige bostøtteordninger, sa Ap-byråden med ansvar for budsjettfremleggelsen i Rådhuset.

I rene kroner og øre betyr det Steen sier at byrådet foreslår å sette av tilsammen 1,9 milliarder kroner til kjøp av boliger til vanskeligstilte i den kommende økonomiplanperioden, som varer til og med 2023.

I tillegg foreslås det samlet 1,6 milliarder kroner i kommunalt startlån til folk uten egenkapital til å komme inn på boligmarkedet. Det utgjør 400 millioner kroner årlig i kommunale lån, og ifølge Steen gir dette mulighet for kommunalt startlån til 33 prosent flere enn i inneværende periode.

Innen eldreomsorgen foreslår Ap/SV/MDG-byrådet at det skal bygges 400 flere Omsorg+ boliger de neste fire årene. Dette er ment som en overgang mellom hjem og sykehjemsplass.

— Omsorg+ oppleves som tryggere enn å bo hjemme. Her bor eldre i egne leiligheter, men med tilgang til basistjenester og annen nødvendig hjelp. I tillegg vil byrådet etablere 60 nye rehabiliteringsplasser i helsehusene, det er mer enn en dobling av dagens plasser. Og vi vil videreføre Ruters aldersvennlige transport, de rosa bussene, sier Steen.

Senker eiendomsskattens bunnfradrag

De siste årene har de rødgrønne i Oslo blitt hardt angrepet av borgerlige partier både i bystyret og regjeringen for eiendomsskatten. I tillegg gikk byrådet i juni i år på et delvis nederlag i Høyesterett, som slo fast at Oslo kommunes vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2016 var ugyldig, fordi kommunen oversatt fristen.

I slutten av denne måneden begynner Oslo kommune å tilbakebetale eiendomsskatten som ble feilaktig innkrevet for 2016 og 2017.

Høyesterett gir byrådet og kommunen medhold i at bunnfradraget på fire millioner kroner er innenfor det loven aksepterer. Men siden 2016 er bunnfradraget for eiendomsskatt blitt justert opp til 4,6 millioner kroner for boliger og fritidsboliger i Oslo.

I byrådets budsjettforslag for 2020 blir satsen for eiendomsskatt fortsatt på tre promille. bunnfradraget justert ned til fire millioner kroner igjen.

— Når bunnfradraget senkes til fire millioner vil vel det automatisk føre til at mange flere vil omfattes av eiendomsskatt i Oslo?

— Nei, det stemmer ikke. Andelen som betaler eiendomsskatt vil bli omlag den samme. Men de fleste som betaler eiendomsskatt på bolig i dag faktisk vil ende opp med å betale litt mindre i 2020, sier Robert Steen.

Svar på Siv Jensens innstramming

Årsaken til at bunnfradraget i Oslo senkes til fire millioner kroner er faktisk det rødgrønne byrådets svar på hvordan den borgerlige regjeringen har strammet inn for kommunenes muligheter til å kreve eiendomsskatt.

Tidligere har Skatteetaten satt eiendomsskattegrunnlaget til 80 prosent av boligverdien. Men finansminister Siv Jensens grep er å redusere grunnlaget til 70 prosent av boligverdien.

— Dette er viktig å forstå. Det er ikke slik at vi tar inn mer eiendomsskatt fra flere i Oslo ved å senke bunnfradraget. Snarere tvert om. De aller fleste vil faktisk betale litt mindre i eiendomsskatt, gjentar finansbyråd Robert Steen.

Av budsjettrammen på 77 milliarder kroner i 2020 er 62 milliarder foreslått satt av til drift, og 15 milliarder kroner til investeringer, opplyser byrådet. Ved første øyekast ser det ut til at investeringsbudsjettet øker med oppsiktsvekkende 19 prosent neste år.

— Det er tekniske årsaker til det. Det er riktig at det ser ut som en kraftig økning. Men dette har sammenheng med hvordan pengene til bygging av Fornebubanen kanaliseres. De går gjennom bykassen og gjør at investeringsbudsjettet ser større ut, forklarer Robert Steen.

— Betaler ned kommunens gjeld

Det er ikke bare finansminister Siv Jensens innstramminger overfor kommunenes mulighet til inntekter gjennom eiendomsskatt som irriterer Oslos finansbyråd Robert Steen.

— Finansministeren fikk uimotsagt i sommer og i valgkampen hevde at Oslo kommune har penger på bok fordi vi har inntekter fra eiendomsskatt. Det er feil. De skattene vi får inn de bruker vi. Blant annet på å nedbetale gjeld, sier Steen til VårtOslo.

Da det borgerlige byrådet i Oslo la frem sitt siste budsjett i 2015, anslo daværende finansbyråd Eirik Lae Solberg (H) at Oslos gjeldsgrad ville være 79 prosent i 2018. Gjeldsgrad er prosentvis det man skylder sett i forhold til driftsinntekter. Tallene det rødgrønne byrådet legger frem viser at gjeldsgraden for Oslo kommune i fjor var på 50 prosent.

— Det er altså nesten 30 prosentpoeng lavere enn hva de borgerlige partiene la opp til da de hadde makten. Vi har nedbetalt gjeld og er den eneste kommunen i Norge med trippel-A rating hos det amerikanske kredittvurderingsselskapet Standard & Poor. Og siden de borgerlige styrte byen har gjeldsgraden til Oslo kommune gått ned fra 59 prosent til 50 prosent, sier Steen.