VårtOslo avslører: Skoledirektør og rektor slettet eposter om arbeidsmiljøkrise ved Kampen og Gamlebyen skole

— I mine øyne fremstår dette som et alvorlig brudd på den lovpålagte plikten om å ikke slette arkivverdig materiale, mener Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund.

Juristen i Presseforbundet sikter til en omfattende epost-korrespondanse mellom utdanningsetatens områdedirektør Bente Borrebæk og Kampen skoles rektor Hanne Hauge.

• Les også: VårtOslo avslører: Foreldre og ansatte varsler om krise ved Kampen skole. En av tre ansatte har sluttet

— Viktig rettslig dokumentasjon

Disse epostene skulle vært både journalført og arkivert i tråd med arkivloven. Og ville kunne kastet lys over to svært alvorlige arbeidsmiljøkriser ved to skoler der Hanne Hauge har vært rektor - Gamlebyen skole og Kampen skole.

— Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, heter det i arkivlovens paragraf 1.

VårtOslo har tidligere fortalt hvordan ansettelsen av rektor Hanne Hauge ved Kampen skole i 2017 ble starten på en langvarig arbeidsmiljøkrise.

Ansatte sendte utdanningsetaten varsel om kritikkverdige forhold og dårlig arbeidsmiljø ved skolen. I ryggen hadde de ansatte samtlige fagforeninger. Uten at det kom noen svar fra utdanningsetaten.

• Les også: - Det var nesten så vi kunne høre jubel fra personalrommet på Gamlebyen skole da rektor ble flyttet til Kampen skole

— Begge har slettet eposter

I forbindelse med VårtOslos avsløring av lærerflukten ved Kampen skole kom det også frem at rektor Hanne Hauge hadde en lignende historie fra sin forrige arbeidsplass - Gamlebyen skole. Også her ble det sendt inn varsel fra ansatte til utdanningsetaten. Varselet gikk på kritikkverdige forhold ved rektors lederstil.

Sentralt i utdanningsetatens håndtering av varslene mot rektoren var områdedirektør og Hauges nærmeste overordnede, Bente Borrebæk. Men da VårtOslo, i tråd med offentlighetslovens bestemmelser, den 16. mars i år begjærte innsyn i all skriftlig korrespondanse mellom rektoren og områdedirektøren, kom dette svaret fra utdanningsetaten:

Etatsledelsen nekter å stille til intervju

I brevet får VårtOslo avslag på innsyn fordi både rektoren og skoledirektøren simultant skal ha slettet all korrespondanse seg imellom.

— I dette tilfellet har verken skoledirektør eller skoleleder noen dokumenter som gjelder det du har begjært innsyn i, skriver utdanningsetaten.

VårtOslo har gjentatte ganger forsøkt å få et intervju med ledelsen i utdanningsetaten. Men alle intervjuforespørsler avvises. Den eneste måten etatens ledelse ønsker å kommunisere på, er per epost via en kommunikasjonsdirektør. Det inkluderer både etatsdirektør Marte Gerhardsen og områdedirektør Bente Borrebæk.

Ettersom ingen i utdanningsetatens ledelse stiller til intervju, er sitatet fra Bente Borrebæk, som VårtOslo publiserer, kommet per epost filtrert via utdanningsetatens kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen.

Derfor kan ikke VårtOslo med sikkerhet si hvem det er som egentlig uttaler seg om de slettede epostene.

• Les også: Fagforeninger med kraftig kritikk av utdanningsetaten etter arbeidsmiljøkrisen på Kampen skole

Dataeksperter mener sletting er nesten umulig

— Jeg slettet spesielt mange da jeg skiftet skolegruppe fordi det må gjøres jevnlig, da vi ikke har kapasitet i systemene våre til å lagre uendelig mange eposter. Jeg har ikke oversikt over hvor mange eposter jeg slettet, opplyser skoledirektør Bente Borrebæk i eposten sendt til VårtOslo fra kommunikasjonsdirektøren i utdanningsetaten.

VårtOslo tok etter denne eposten fra Trine Lie Larsen kontakt med flere dataeksperter, som alle har jobbet med å drifte store systemer for offentlig virksomhet. Svaret er det samme - det er nesten utenkelig at en enkelt epost-bruker i etaten skal klare å slette en epost fra systemet.

Jurist Sindre Granly Meldalen i Presseforbundet fikk referert utdanningsetatens avslag på VårtOslo innsynsbegjæring 16. mars i år. Et avslag som ble gitt fordi områdedirektør Borrebæk og rektor Hauge begge nærmest samtidig skal ha slettet all korrespondanse seg imellom vedrørende varslene fra ansatte både ved Kampen skole og Gamlebyen skole.

Fant likevel noen av de slettede epostene

— Jeg vil oppfordre etaten om å gjøre nødvendige undersøkelser for å se om det er mulig å rekonstruere dataene, slik at VårtOslos innsynsbegjæring kan behandles i tråd med lovens krav. At eposter er slettet fra brukerens egen konto betyr som regel ikke at de er slettet fra systemet i sin helhet, sa Meldalen.

VårtOslo fulgte juristens oppfordring og kontaktet på ny utdanningsetaten. Denne gangen ble det presisert tydelig at det begjæres innsyn i absolutt all skriftlig korrespondanse. Altså ikke bare eposter, men også sms`er, samtaler på Messenger og andre kommunikasjonskanaler mellom områdedirektør Borrebæk og rektor Hauge.

— Skoledirektør har undersøkt på nytt og har funnet e-poster i eldre mapper. Innholdet i den vesentligste andelen av epostene anses ikke for å være arkivverdig. Enkelte av e-postene har hatt vedlegg med arkivverdig informasjon. Disse har dog blitt opprettet i arkivsystemet, men sendt over per epost for orientering, skriver juridisk rådgiver Deeksha Bhatnagar i utdanningsetaten.

Dokumenter som "dukket opp igjen" hemmeligholdes

Med andre ord er noen av de elektroniske dokumenter som angivelig var slettet likevel ikke slettet. Likevel vil ikke utdanningsetaten gi VårtOslo innsyn i de vesentligste dokumentene som nå har "dukket opp igjen".

Dokumenter som kan kaste lys over to alvorlige arbeidsmiljøkonflikter ved to skoler i Oslo.

— En del av epostene anses for å ha et innhold som vi mener skal unntas etter Offentlighetslovens paragraf 13 første ledd jamnfør Forvaltningslovens paragraf 13 første ledd nr. 1 og som kan unntas etter Offentlighetslovens paragrafer 14, 23, 12, skriver Bhatnagar.

— Merinnsyn etter Offentlighetslovens paragraf 11 er vurdert. Vi har laget en skjematisk oppstilling som viser hvilke e-poster dette gjelder, skriver utdanningsetatens juridiske rådgiver.

I klarspråk betyr avslaget at dokumenter som tidligere ikke eksisterte nå likevel eksisterer.

Men utdanningsetaten hemmeligholder dokumentene VårtOslo har begjært innsyn i under henvisning til blant annet taushetsplikt (paragraf 13), at det er et internt saksforberedende dokument (paragraf 14), at publisering vil gi en feil fremstilling av saken (paragraf 12) eller at innsyn i dokumentet kan svekke Oslo kommune forhandlingposisjon (paragraf 23).

Vil ikke sladde deler av dokumentene

I lignende saker VårtOslo tidligere har arbeidet med er det gitt innsyn i en rekke dokumenter som utdanningsetaten nå hemmeligholder. I mange tilfeller velger etaten for eksempel å sladde avsnitt og setninger med personsensitive opplysninger, men gir eller innsyn i resten av dokumentet.

Ved å skrive at "merinnsyn er vurdert" viser den juridiske rådgiveren til at etaten skal ha vurdert en løsning med for eksempel sladding, men at det blir avslått.

I VårtOslos dekning av arbeidsmiljøkonflikten ved Kampen skole og Gamlebyen skole er tilsvarsretten ivaretatt for rektor Hanne Hauge ved at hun både er blitt intervjuet og fått publisert et eget innlegg.

Hauges innlegg kan du i sin helhet lese her: – Hvis man tror det er konfliktløst i osloskolen, har man ikke skjønt hva skoleledelse handler om.

Ledelsen i utdanningsetaten har nektet å la seg intervjue i samtlige saker VårtOslo har publisert om konfliktene og varslene ved Kampen skole og Gamlebyen skole. Etaten har kunnet besvart skriftlige spørsmål per epost via enten kommunikasjonsdirektøren eller ulike kommunikasjonsrådgivere.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.