VårtOslo avslører: Foreldre og ansatte varsler om krise ved Kampen skole. En av tre ansatte har sluttet

VårtOslo kan avsløre at personalet ved Kampen skole sendte et omfattende varsel om ledelsen og rektor ved Kampen skole i 2019. Etter at utdanningsetaten mottok varselet, har én av tre ansatte sluttet.

Etter det VårtOslo får opplyst, var det et så godt som enstemmig personale ved barneskolen i Oslo øst som varslet Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Fagforbundet ved barneskolen om kritikkverdige forhold og dårlig arbeidsmiljø ved skolen.

• Les også: Reza Rezaee (Rødt): — Tålmodigheten er slutt. Raseriet og motstanden er økende blant naboer som vil bevare Torshovtoppen for fellesskapet

«Høyt sykefravær og dyktige kolleger slutter»

Utdanningsetaten ble varslet av fagforeningene i mars 2019.

«En forutsetning for å trives på jobben er at systemer og rutiner fungerer. På Kampen skole fungerer ikke systemer og rutiner forsvarlig. Dette har nå gått utover de ansattes psykososiale arbeidsmiljø», skriver fagforeningene i varselet VårtOslo har fått delvis innsyn i.

Da varselet ble sendt, hadde utfordringene med arbeidsmiljøet ved barneskolen allerede fått alvorlige konsekvenser for flere av de ansatte.

«Vi ser nå resultat av et dårlig arbeidsmiljø. Dyktige kolleger velger å slutte, og flere kommer til å gjøre det samme. Det er høyt sykefravær, og mange føler de har mistet tilhørighet til egen arbeidsplass», opplyser fagforeningene.

— Mange lærerbytter i noen klasser

De frykter videre at det dårlige arbeidsmiljøet går ut over elevene ved barneskolen.

«Vi vet at god ledelse på alle nivå i skolen er avgjørende for elevenes trivsel og læringsresultater», står det i varselet til utdanningsetaten.

Bekymringen for barnas læringsmiljø deles av de foresatte. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), som representerer foreldrene ved Kampen skole, skriver i et referat etter at varslingssaken ble kjent:

«De foresatte merker at det er noe som ikke fungerer så bra på skolen, og FAU er blitt kontaktet flere ganger av bekymrede foreldre som blant annet lurer på hvorfor det er høy turnover blant de ansatte».

«Vi ser at i noen klasser, så har det vært mange lærerbytter, og dette er vanskelig for elevene. Det går ut over trivselen», heter det i FAUs referat.

• Les også: Bystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg

Tør ikke stå frem av frykt for represalier

VårtOslo har vært i kontakt med et titalls foreldre og lærere med tilknytning til Kampen skole. Samtlige tegner et bilde av en skole i fullstendig krise.

Av hensyn til arbeidssituasjonen sin, roller de har i nærmiljøet, frykt for represalier og av hensyn til barna sine, våger ingen å stå frem offentlig med sin historie.

Flere har blitt sykmeldt som følge av arbeidsmiljøet ved Kampen skole og håndteringen av varselet. Mange har sagt opp stillingene sine. I dag er det hele team som består av ferske og urutinerte nyansatte lærere og assistenter ved Kampen skole, ifølge VårtOslos kilder.

Personalet ved skolen peker på dårlig ledelse som årsaken til det de beskriver som et elendig arbeidsmiljø.

Kampen skole teller rundt 550 elever fra første til syvende trinn og rundt 80 ansatte, ifølge skolens hjemmeside.

Beskriver dårlig tillit mellom partene

VårtOslos kilder hevder at det er skolens rektor som er hovedproblemet. Den dårlige ledelsen skal ifølge de ansatte også ha smittet over på resten av ledelsen og ført til alvorlige utfordringer med arbeidsmiljøet.

Tilliten mellom de ansatte og ledelsen beskrives som svært dårlig.

I et møte hos utdanningsetaten 23. april ble bakgrunnen for varselet drøftet. Kampen skoles tillitsvalgte og skolens hovedverneombud utdypet varselet med eksempler.

Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Fagforbundet stilte med fem representanter i møtet.

Lang liste med kritikkverdige forhold

I etterkant av møtet konkretiserte fagforeningene varselet i et dokument VårtOslo har fått innsyn i.

Dokumentet viser i klartekst hvor omfattende de ansatte mener de kritikkverdige forholdene ved Kampen skole er.

Ledelsen og rektor får blant annet kritikk for forskjellsbehandling av ansatte, dårlig kommunikasjon, manglende arbeidsavtaler og tilfeller hvor ansatte ikke har hatt medarbeidersamtaler på flere år.

De ansatte beskriver en ledelse som oppfatter innspill som mistillit.

Blant annet lister fagforbundene opp følgende kritikk på vegne av personalet ved Kampen skole:

• Stort gap mellom ledelse og ansatte.
• Veldig uklar ansvarsfordeling i ledelsen.
• Administrasjonsmøtene er uklare.
• Uklar rollefordeling, organisasjonskart mangler.
• Innkallelser til alle møter er for sene: AMU, AU, Driftsstyret, Plangruppe.
• Sen prosess med Strategisk plan, innspill ikke tatt inn.
• Ledelsen oppfatter innspill som om ansatte ikke har tillit.
• Misnøye med søknadsprosesser.
• Permisjoner, mangler på rutine og systemer, alle blir ikke behandlet likt.
• Arbeidstidsavtaler er ikke på plass.
• Utrygghet i gangene skaper dårlig arbeidsmiljø. Mange i gangene som ikke er fornøyde.
• Samiskavdelingen blir ikke fulgt opp. Det er sendt avviksmelding.
• Ansatte mangler arbeidsavtaler, livet er satt på vent.
• Mange av våre flinke, dyktige kolleger slutter.
• Medarbeidersamtaler, noen har ikke hatt på flere år.
• Når medlemmer/AKS-ansatte ber om hjelp og støtte , får de det ikke. De må ordne opp selv.
• Sakspapirer kommer for sent

Vurderer å ta barna ut av skolen

Hovedverneombudet ved skolen uttrykte frustrasjon over ledelsen og bekymring for at ansatte ikke ble ivaretatt i et møte med utdanningsetaten.

«Gjentatte møter uten at det ble noe bedring for personene møtene gjaldt. Opplevde at det ikke hjalp, enkeltpersoner ble ikke ivaretatt, det ble ikke lagt til rette. Dette går utover arbeidsmiljøet og fellesskapet», står det i et referat VårtOslo har lest.

Foreldre VårtOslo har snakket med sier de har ønsket å ta barna ut av skolen. Samtidig opplever de det som vanskelig å ta barna ut av sitt lokalmiljø og bytte skole midt i skoleløpet.

— Det har virkelig kosta, både i bekymringer og frykt, å ha barna der. Når lærere og administrasjon er så til de grader preget av konflikt og elendig arbeidsmiljø, får de så stort fokus på egne problemer at de i tur ikke får nok fokus og energi til å gi elevene det læringsmiljøet de har krav på, forteller en foresatt til VårtOslo.

— Har opplevd det som en krigssone

Flere sier at konflikten mellom personalet og ledelsen har fått konsekvenser for barna.

— Jeg har opplevd det som en krigssone. Det har ført til et tøft miljø blant barna på skolen, med mange mobbetilfeller. Barna har vært redde for å gå ut i friminuttet på Kampen, sier en med tilknytning til skolen til VårtOslo.

Bekymringene gjenspeiles i skolens FAU-referater:

— FAU ønsker å finne ut om det foreligger statistikk på mobbetilfeller på Kampen skole.

— Vi har vært i kontakt med rektor for å høre om det jobbes systematisk for å forhindre mobbing på skolen. Rektor svarte på mail at skolen alltid kan forbedre sitt arbeid mot mobbing, skriver representanter for foreldrene i et referat.

• Les også: Et enstemmig bystyre vil ha «Rojava»-kunst i Rosenkrantz gate. Kunstneren takker for støtten

Involverte organisasjonspsykologer

En snau måned etter det første varslingsmøtet, 15. mai 2019, blir det laget en framdriftsplan for håndteringen av varselet.

En handlingsplan blir igangsatt for å redde arbeidsmiljøet ved skolen. I forlengelse av dette blir blant annet to spesialister i organisasjonspsykologi involvert.

Nesten ett og et halvt år senere, i september 2020, er arbeidsmiljøet igjen tema i et FAU-møte ved Kampen skole. I oktober 2020 noterer FAU nok en gang bekymring for barnas læringsmiljø som en konsekvens av den alvorlige arbeidsmiljøkonflikten ved skolen.

«FAU oppfordrer skolen å ta med seg et fokus på at elevene indirekte er blitt berørt av arbeidsmiljøsituasjonen på skolen; blant annet de klassene som har opplevd hyppig bytte av kontaktlærere», skriver FAU i fjor høst.

FAU hadde da mottatt en rekke meldinger fra foreldre som var misfornøyde med det de mente var stor utskiftingen av ansatte i løpet av kort tid.

— Elevene er de største taperne i konflikten

Verken framdriftsplaner, organisasjonspsykologer eller handlingsplaner har gjort forholdene ved skolen bedre, forteller flere kilder VårtOslo har snakket med.

— Ansatte blir syke av å jobbe der. Veldig mange har sluttet. Mange lærere mener varselet ikke har blitt tatt på alvor, forteller flere personer.

VårtOslo har fått tilgang til en oversikt over antall fast ansatte som sluttet ved skolen i 2019 og 2020. Den ble sendt fra skolens ledelse til FAU.

Dokumentet viser at 25 av skolens 80 faste ansatte sluttet etter at varselet ble levert. Det utgjør over 31 prosent av staben.

— Det store antallet som har sluttet de siste årene mangler sidestykke. Det er nesten en hel lærerstab. De største taperne i denne saken er elevene, forteller flere tidligere og nåværende ansatte ved skolen i Oslo øst.

— Må regne med mobilitet ved sentrumsskole

VårtOslo har møtt rektor ved Kampen skole, Hanne Hauge, og forelagt våre opplysninger. Ifølge Hauge ble det konkludert med at varselet gjaldt tre områder: Struktur og systemer, samarbeid og samhandling og kommunikasjon, som det måtte jobbes med.

— Hvordan har arbeidet med arbeidsmiljøet gått etter at de ansatte varslet utdanningsetaten om kritikkverdige forhold ved rektors og ledelsens utførelse av jobben sin?

— Ja, hva skal jeg si, hvordan har det gått, spør Hauge tilbake.

— Tall fra skolens ledelse viser at én av tre ansatte har sluttet etter at varselet ble sendt til utdanningsetaten. Stemmer ikke dette?

— Ja, det er synd at mange har sluttet. Det vi jobber med nå er å beholde folk. Det er et av målene våre for 2021, hvordan vi kan jobbe for at folk ikke slutter på Kampen skole fordi de ikke trives, sier Hanne Hauge til VårtOslo.

— Det kan være mange grunner til at ansatte slutter, og en viss mobilitet må man regne med hos en sentrumsskole. Men dersom de slutter fordi de ikke trives, opplever jeg det som veldig alvorlig, sier rektor Hauge.

Hun påpeker at skolen har et sykefravær som ligger på gjennomsnittet i kommunen. Og har ingen kommentar til at ansatte har blitt sykmeldt som følge av konflikten med ledelsen ved skolen.

Hauge ønsker heller ikke å spesifikt kommentere de mange kritikkverdige forholdene som ble tatt opp i etterkant av varslene.

— Utskifting er negativt for barns trygghet

Hauge sier hun tar selvkritikk for hvordan arbeidsmiljøet ved skolen har blitt. Hun erkjenner at barna har blitt skadelidende.

— Det vi vet er at barn bruker lang tid på å få en trygg relasjon med nye voksne. Så det er klart at utskifting av ansatte er negativt med tanke på barnas trygghet, sier rektoren.

— Hva vil du si til foreldre som er og har vært bekymret over den store utskiftningen av ansatte?

— Jeg er stolt over alle som jobber på Kampen skole nå. De gjør en kjempejobb for barna. Det er veldig positivt at de dyktige ansatte vi har rekruttert de siste årene har fortsatt. Men jeg forstår at de er bekymret, jeg gjør jo det. Men jeg tror at de fleste nå er fornøyd, sier rektor og hevder at skolen gjør det godt på elevundersøkelser og foreldreundersøkelser.

— Noen forteller om barn som er redde for å gå ut i friminuttet, noen sier de har opplevd skolen som en «krigssone». Hva er rektors kommentar til dette?

— Dette kan ikke være representativt. Ordet «krigssone» er svært dramatisk. Vi jobber hele tiden for å sikre et trygt skolemiljø og trygge friminutt, sier Hauge, som mener Kampen skole er en skole der elevenes trivsel, læring og mestring står i sentrum.

— Pandemien gjør at vi ikke fikk hatt møter

Hun mener koronapandemien har forsinket arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet.

— Pandemien gjør at vi ikke får hatt de møtene vi skulle hatt. Arbeidet med organisasjonspsykologene skulle ende i en arbeidskonferanse som arbeidsgruppen skulle forberede, men den har vi ikke hatt. På den måten kan jeg ikke si at det har vært en suksess. Vi har ikke kommet dit vi ville, sier Hanne Hauge.

— Men fra mars 2019 til mars 2020 var det jo ikke en pandemi. Kunne det vært gjort mer da? Mange sluttet, hva gikk galt?

— Det er vanskelig å si. Det ligger jo litt utenfor våre hender å jobbe med den prosessen når en sak blir meldt inn til et høyere nivå over oss. Saken er meldt til utdanningsetaten, der møter de sentrale tillitsvalgte til samarbeid og drøftinger.

På spørsmål om hun har vurdert å trekke seg mens arbeidskonflikten med de ansatte har pågått, tar rektor Hanne Hauge en lang tenkepause.

— Det vil jeg ikke svare på, sier skolelederen.

— Samarbeider godt

Rektoren hevder hun ikke kjenner seg igjen i anklagene om forskjellsbehandling av ansatte. Kritikken om ansatte som ikke har hatt medarbeidersamtaler på flere år påstår Hauge det har blitt tatt tak i.

— Dette var dessverre ulikt fra ulike ledere. Nå gjennomføres medarbeidersamtaler med alle ansatte én til to ganger i året.

Rektor hevder også at hun ikke kjenner seg igjen i kritikken fra de ansatte som beskriver en ledelse som oppfatter innspill som mistillit.

— Dette handlet også om kommunikasjonsform både fra ansatte og ledere, og der er vi kommet langt på disse to årene, mener rektoren, som også hevder at kommunikasjonen har blitt bedre etter varselet.

— Vi har nå, to år etter, kommet langt. Vi har en ny ledergruppe som samarbeider godt, og vi praktiserer åpen dialog og transparens. Vi opplever at stemningen på skolen er mye lettere. Å gå tilbake til uttalelser fra to år tilbake i tid gir ikke et riktig bilde av nå-situasjonen på skolen.

Tall VårtOslo har fått tilgang til viser at det sluttet 16 ansatte fra 17. februar og til 8. september 2020.

— Personalet ved skolen peker på dårlig ledelse som årsaken til det de beskriver som et elendig arbeidsmiljø. Rektor pekes på som hovedproblemet bak utfordringene med arbeidsmiljøet. Hva er din kommentar til dette?

— Rektor er i sin stilling selvfølgelig øverste ansvarlige for alt på skolen. Men alle parter i arbeidslivet er ansvarlige for å bidra til god kommunikasjon og samhandling. I 2019 hadde vi utfordringer på alle sider av bordet, sier Hauge.

Vil ikke stille til intervju

Utdanningsetaten i Oslo kommune har ikke ønsket å møte VårtOslo til et intervju i sakens anledning. Vi har heller ikke fått muligheten til å stille ansvarlige i etaten spørsmål gjennom et telefonintervju.

Utdanningsetaten har krevd å få alle spørsmålene skriftlig og besvare dem per epost.

Brynhild Farbrot, divisjonsdirektør for grunnskole i utdanningsetaten, svarer at de mener det ikke er riktig at de som arbeidsgiver uttaler seg om spørsmål knyttet til enkeltansatte.

— Vårt inntrykk er at Kampen skole tar arbeidet med arbeidsmiljø på alvor, men vi er kjent med at det har vært noen utfordringer knyttet til dette, skriver Farbrot.

— Hva er utdanningsetatens kommentar til listen over kritikkverdige forhold fra fagforbundene på skolen?

— Vi er opptatte av at det skal være et godt ytringsklima i osloskolen og av å ha et godt samarbeid med organisasjonene. Det er et viktig prinsipp at varsling skal håndteres konfidensielt. Derfor kan vi ikke konkret kommentere innholdet, vurderingen og oppfølgingen av varslingssaker, skriver divisjonsdirektøren.

— Tar varslingssaker på alvor

VårtOslo har ønsket å få svar på anklager om forskjellsbehandling av ansatte, manglende arbeidsavtaler og tilfeller der ansatte ikke har hatt medarbeidersamtaler på flere år.

Vi har bedt etaten svare på de ansattes beskrivelse av en ledelse som oppfatter innspill som mistillit. Vi har også bedt om en kommentar på at personalet ved Kampen skole ikke føler at varselet har blitt tatt på alvor og at forholdene ved barneskolen ikke har blitt bedre etter at utdanningsetaten ble varslet.

VårtOslo har også forsøkt å få svar på om utdanningsetaten mener tiltakene som ble iverksatt etter varsling var tilstrekkelige, med tanke på det store antallet lærere som sluttet i ettertid. På disse og flere andre spørsmål skriver utdanningsetatens divisjonsdirektør Brynhild Farbrot samlet:

«Det er riktig at vi har mottatt en varslingssak som gjelder Kampen skole. Varslingssaken har vært behandlet etter gjeldende rutine for behandling og oppfølging av varslingssaker».

«Det har også vært tett dialog mellom rektor og rektors overordnede, for å ivareta de involverte på best mulig måte. Det er et viktig prinsipp at varsling skal håndteres konfidensielt. Derfor kan vi ikke konkret kommentere innholdet, vurderingen og oppfølgingen av varslingssaker», skriver divisjonsdirektøren.

— Har forsøkt å støtte skolen

— Utdanningsetaten har gått gjennom omfattende endringer de siste årene. Flere medier har rapportert om misfornøyde ansatte i etaten, et høyt konfliktnivå og mange ansatte som har sluttet. I hvilken grad har dette påvirket arbeidet med varselet på Kampen skole?

«Utdanningsetaten tar alle varslingssaker på alvor, uavhengig av våre interne forhold. Varslingssaken har vært behandlet etter den til enhver tid gjeldende rutine for behandling og oppfølging av varslingssaker, og vi har hele tiden forsøkt å støtte skolen best mulig», skriver Farbrot.

— Foreldre ved Kampen skole er bekymret for barnas skolehverdag. De forteller at de har ønsket å ta barna ut av skolen, beskriver skolen som en krigssone og forteller om barn som gruer seg til å gå ut i friminuttet. Har barna ved Kampen skole fått den skolen de har krav på?

«Vårt inntrykk er at Kampen skole jobber systematisk med læringsmiljøet og tar henvendelser om utfordringer på alvor. Vi følger opp og støtter skolene i dette arbeidet», skriver divisjonsdirektør Brynhild Farbrot.

Om du har TIPS til denne saken, send det gjerne her.