Fagforeninger med kraftig kritikk av utdanningsetaten etter arbeidsmiljøkrisen på Kampen skole

I februar kunne VårtOslo avsløre at én av tre lærere sluttet på Kampen skole etter at et samlet lærerkollegium varslet utdanningsetaten om alvorlige utfordringer ved arbeidsmiljøet ved skolen.

Ansatte mener at utdanningsetaten ikke har tatt varselet på alvor, og viser til at 25 av 80 kolleger sluttet selv om etaten var gjort oppmerksom på krisen ved Kampen skole.

• Les også: Ny ungdomsskole på Økern kan bli seks år forsinket. — Fryktelig overrasket og sjokkert

— Etatens tiltak oppfattes som skinnprosesser

Etter at etaten ble varslet om arbeidsmiljøet ved Kampen skole i mars 2019, ble blant annet organisasjonspsykologer involvert og en arbeidsgruppe satt i arbeid for å bedre forholdene.

— Tiltakene fra utdanningsetaten oppfattes som skinnprosesser, for å ha noe på papiret og kunne si at saken tas hånd om. Den utilstrekkelige håndteringen av dette varselet har svekket tilliten til utdanningsetaten, sier en av mange kilder VårtOslo har snakket med.

Ingen av kildene har våget å stå frem offentlig. De forteller til VårtOslo at det har kostet for mye. Flere sier de frykter det vil påvirke fremtidige karrieremuligheter i læreryrket.

— Varselet virker bortkastet, vi ble ikke hørt, sier en tidligere lærer.

Ikke hørt fra etaten på ett år

Fagforeningene Skolenes Landsforbund, Fagforbundet og Utdanningsforbundet har vært involvert i varselsaken ved Kampen skole. Flere stiller seg kritisk til utdanningsetatens håndtering av varselet.

Fra Skolenes Landsforening har Oslo-leder Roger Vinje vært involvert i varselet. Han savner informasjon fra utdanningsetaten.

— Det virket lovende i starten av behandlingen av varselet på Kampen. Men etter et møte i mars i fjor har jeg ikke hørt noe fra etaten om hvordan det går, forteller Vinje til VårtOslo.

— Jeg forstår at korona og omorganiseringer kan forsinke ting, men det er uheldig at det ikke har vært bedre informasjonsflyt, sier Roger Vinje.

VårtOslo har fått tilgang til en oversikt over antall fast ansatte som sluttet ved skolen i 2019 og 2020. Den ble sendt fra skolens ledelse til FAU. Dokumentet viser at 25 av skolens 80 faste ansatte sluttet etter at varselet ble levert. Det utgjør over 31 prosent av staben.

På drøyt fire og en halv måned, og etter Vinjes siste møte med utdanningsetaten, sluttet 15 ansatte ved skolen fra 30. april til 8. september. Blant annet takket tre ansatt i ledelsen for seg.

— Etaten må se dette som et faresignal

Therese Thyness Fagerhaug, nestleder i Utdanningsforbundet Oslo, mener utdanningsetaten ikke har gjort nok etter at de ble varslet om forholdene ved skolen.

— Vil vil sterkt oppfordre utdanningsetaten til å gjøre mer. De må se på dette som et faresignal og det ligger et klart ansvar hos utdanningsetaten her. De må se at her det er så mye uro og usikkerhet hos de ansatte, det er så mange som har sluttet, at dette ikke er en avsluttet sak, sier Fagerhaug, til VårtOslo.

I etterkant av varselet kom flere av fagforeningene med kraftig kritikk av skolen, viser dokumenter VårtOslo har fått innsyn i.

Fagforeningene kritiserte blant annet skoleledelsen for forskjellsbehandling av ansatte, dårlig kommunikasjon, manglende arbeidsavtaler og tilfeller hvor ansatte ikke har hatt medarbeidersamtaler på flere år.

De beskrev en ledelse som oppfatter innspill som mistillit. Rektor ved Kampen skole, Hanne Hauge, sier hun ikke kjenner seg igjen i anklagene om forskjellsbehandling av ansatte. Kritikken om ansatte som ikke har hatt medarbeidersamtaler på flere år påstår Hauge det har blitt tatt tak i.

— Elevene taper

Leder av Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo, Berit Tevik, er ordknapp på spørsmål om hva de mener om utdanningsetatens håndtering. Hun hevder også at saken er avsluttet.

— Jeg har vært i kontakt med tillitsvalgte lokalt og i etaten. Den eneste kommentaren vi har er at saken er håndtert lokalt og at den er avsluttet, skriver Tevik i en SMS der hun opplyser at Fagforbundet ikke ønsker å kommentere saken utover dette.

Bystyremedlem Mehmet Kaan Inan, Høyres skolepolitiske talsmann i Oslo bystyre, er imidlertid åpent kritisk til utdanningsetatens håndtering av varslingssaken ved kampen skole.

— Ett av osloskolens suksessfaktorer er at hver enkelt skole har fått grundig oppfølging. Det har vært kort vei fra hvert enkelt skole til utdanningsetaten, og utfordringene har blitt tatt på alvor, sier Inan.

— Før hadde vi én osloskole, nå har vi 181 enkeltskoler som seiler sin egen sjø. Det osloskolen har vært best på over lang tid bygges ned stein for stein, mener Høyre-politikeren.

Han ber UDE ta grep og løse utfordringene ved Kampen skole.

— Alle som varsler skal bli tatt på alvor

— Kvaliteten på undervisningen og oppfølgingen hvert enkelt barn får skal ikke avhenge av hvilken skole de går på. I dette tilfellet forventer jeg at utdanningsetaten tar sin rolle som skoleetat alvorlig, og sørger for at utfordringene som skisseres av lærerne løses. Det er ingen andre enn elevene som taper i dette tilfellet.

Kaan Inan lover at Høyre skal ta tak i saken og se nærmere på Utdanningsetatens rolle.

— Jeg er nysgjerrig på om utdanningsetaten oppfyller de kravene og forventningene som settes til dem i opplæringsloven. Det er nødvendig å ta en god gjennomgang av hele situasjonen på skolen, og Høyre skal løfte denne saken, sier partiets skolepolitiker i bystyret.

Høyre-politikeren mener det er trist om de ansatte opplever at varselet ikke har blitt tatt på alvor.

— Vi er nødt til å se på hvilke tiltak utdanningsetaten har satt i gang og hvorfor. Det er beklagelig, og alle som varsler om situasjonen på skolen skal bli tatt på alvor. Det er trist dersom det ikke er gjort hittil, sier Mehmet Kaan Inan.

Bekymret for utdanningsetaten

Nestleder i utdanningsutvalget i Oslo bystyre, Venstres Hallstein Bjercke, ønsker å uttale seg på generelt grunnlag. Bjercke er bekymret over at etaten kan være svekket etter at mye viktig kompetanse har forsvunnet ut de siste årene:

— Det viktigste er at de mange dyktige skolelederne i Osloskolen har tilgang på gode, faglige støttesystemer fra utdanningsetaten sentralt, til å bistå dem i arbeidet deres med et bedre skolemiljø, arbeidsmiljø og generell ledelse av skolen, mener Hallstein Bjercke.

Utdanningsetaten har vært preget av mye støy, konflikter og oppsigelser de siste årene. Venstre-politikeren frykter at det har svekket etaten.

— Det vi har vært bekymret for over en periode nå, er at mye viktig faglig kompetanse har forsvunnet ut av utdanningsetatens administrasjon og at dette har svekket deres mulighet til å gi skolelederne den støtten de trenger i sin hverdag ute på skolene – noe som mange steder har vært spesielt krevende under pandemien, sier Bjercke til VårtOslo.

— Tar alle varslingssaker på alvor

VårtOslo har forelagt kritikken for utdanningsetaten.

— Utdanningsetaten tar alle varslingssaker på alvor, uavhengig av våre interne forhold. Varslingssaken har vært vurdert og behandlet etter den til enhver tid gjeldende rutine for behandling og oppfølging av varslingssaker, og vi har hele tiden forsøkt å støtte skolen på best mulig måte, skriver Brynhild Farbrot, divisjonsdirektør for grunnskole, i en e-post sendt fra etatens kommunikasjonsavdeling.

— I dette tilfellet følges saken opp i linjen og lokalt i henhold til en handlingsplan, hvor AMU og MBU også var involvert. Handlingsplanen fortsetter inn i 2021. Generelt vil jeg si vi er opptatt av å lære av varslingssaker og forbedre oss. Det er viktig å ha gode rutiner for behandling av varsler, og at både varslerne og de det blir varslet på føler seg ivaretatt, opplyser Farbrot.