– Du må være en del av eliten for å behagelig oppholde deg i det nye, trendy Oslo. Byen har ingen personlighet

Oslo har ingen genuin personlighet, eller i så fall mistet byen vår den for noen tiår siden.

Personlig oppholder jeg meg stort sett i Gamlebyen, siden det er det eneste stedet igjen i byen som ikke virker som om det skal bytte ut alle sine beboere. Gamlebyen er et av de få bystrøkene som har flere sitteplasser enn parkeringsplasser.

Den kontroversielle malerens første store utstilling i Norge på over 20 år: Odd Nerdrum stiller ut på Tjuvholmen

Resten av byen begynner å minne om en overbefolket og malplassert kunst-rundkjøring. Sorry, not sorry, hippe oslofolk, som stort sett er innflyttere.

Hvite småbarnsmødre, fiendtlig arkitektur

Byen former seg mer og mer etter ønskene til gruppen «hvit kvinne på 30 med barnevogn, Balenciaga-sneakers og Holtzweiler-hoodie». Jeg mener ikke at det er noe galt med denne gruppen, men ikke alle i Oslo har råd til latte til 46 kroner og lunsj fra Godt Brød hver dag.

Med all denne kritikken skulle man kanskje trodd at jeg holder med Arkitekturopprøret, som sier de jobber for et «bedre» Oslo, men dessverre. Jeg sliter med å støtte en gruppe som gjør så mye meningsløst. Hvis Arkitekturopprøret virkelig brydde seg, hvorfor snakker de ikke mer om fiendtlig arkitektur som søker å kontrollere og manipulere hvordan offentlige rom brukes, eller det faktum at ikke alt handler om estetikk?

Er det ikke rart at det er trendy på Løkka med god gammeldags industriell arbeiderstil og mur, mens en gjeng 50-åringer fra Nordstrand kritiserer det nye Munch-museet. Vi bygger ikke spesielt fremtidsrettet eller funksjonelt. Vi bygger for at byen skal se bra ut på drone-film og tiltrekke seg materialistiske innflyttere.

Folk digger nostalgi

Oslo er ekstremt glad i bygge nytt og ikke verne det vi har. Når det først blir gjort eller vi lager noe som fremstår gammelt, strømmer jo folk til og er helt wowed. Pusse opp en gammel bensinstasjon for å lage kafé? Kø i flere uker utenfor. Folk digger nostalgi, ikke stål, metall og marmor.

Jeg føler Oslo og bystyret oppfører seg litt som en barneskoleklasse som har fått muligheten til å bruke budsjettet selv. Alle skal bli hørt, men det er ikke snakk om å spørre hva folk vil ha. Det er ikke rom for å håndtere den katastrofale utviklingen menneskeheten går i, med overbefolkning, økende antall hjemløse og rusavhengige. I stedet bygger vi moderne bygg uten rom for menneskelig aktivitet.

Masse busker og steinlagte stier mellom moderne bygg med kreativ utforming, men ikke en eneste benk eller rom for folk uten penger. Barcode er bedre enn mye, men Sørenga er laget for bedrifter, ikke folk. Det er ganske enkelt null rom for at folk kan oppholde seg der.

Du må være del av en slags elite for å kunne behagelig ta del i Oslo by. Du må ha en årslønn høyere enn en sykepleier eller foreldre som sponser deg. Samtidig romantiserer vi det som en gang ble bygd opp av arbeiderklassen.