Før og etter. Svært mange reagerer negativt på det noen kaller betongtennene foran inngangspartiet til Uranienborg kirke.Foto: Kjersti Opstad og Håkon Wium Lie
Beboere reagerer skarpt på den "brutalistiske" tilpasningen av kirketrappa ved Uranienborg kirke
Skarpsno, Gimle og Frogner Vel reagerer sterkt på den nye utforming av kirketrappa ved Uranienborg kirke. På Arkitekturopprørets Facebook-sider koker det, og heller ikke Riksantikvaren er fornøyd.
– Det synes klart at resultatet er svært ulikt det omsøkte tiltaket beskrevet i byggesøknaden, skriver styreleder Audun Engh i et brev til Oslos biskop, på vegne av Skarpsno, Gimle og Frogner Vel.
– Våre medlemmer opplever endringen fra granitt til betong som utelukkende negativt. Utformingen med synlige støpeavtrykk fra forskalingen virker simpel. Våre medlemmer er svært glade i kirken og dens estetiske uttrykk, og en betonginngang endrer uttrykket vesentlig, uttaler velforeningen i brevet.
Også Riksantikvaren er kritisk. I et brev, datert 31. august 2021, skriver Riksantikvaren:
Annonse
«Den nye rampen bryter vesentlig med det som ble godkjent i 2018. Granittheller, storgatestein og granittvanger ble valgt for å skape harmoni med eksisterende kirkebygg og kirketrapp. De omforente materialvalgene har i sin helhet blitt erstattet med betong.»
Slik ser inngangspartiet foran kirken ut i dag.Foto: Håkon Wium Lie
Estetisk og praktisk
Bak prosjektet for å gjøre Uranienborg kirke mer tilgjengelig står Einar Dahle arkitekt MNAL og entreprenør Finstad og Jørgensen. Dahle beskriver endringen med estetiske, praktiske og tekniske grunner i et notat, datert 22. februar 2021.
«Materialenes overflater og detaljer er endret fra granitt til betong støpt på stedet av estetiske, praktiske og tekniske grunner. Rullestolvennlig overflate i gangbane med innstøpte varmeføler sikrer forsvarlige driftskostnader og trygg utforming uten kanter og sprang.»
Slik så hovedinngangen til Uranienborg kirke ut i 2018, før tilpasningen.Foto: Kjersti Opstad
– Underlig
Riksantikvaren synes argumentet om at en innstøpt varmeføler skal være grunnlag for å endre utforming fra granitt til betong virker underlig:
«Søker peker på at betong er mer brukervennlig og sikrere med tanke på drift på grunn av innstøpte varmefølere. Riksantikvaren har imidlertid god erfaring med bruk av storgatestein i andre prosjekter, blant annet ved Dronning Sonjas kunststall. Dette er et prosjekt som Uranienborg kirke er godt kjent med og selv refererte til.»
Riksantikvaren mener at avvikene i prosjekt er så store at de krever en ny søknad til Oslo biskop. I tillegg ber de om en ny uttalelse fra Riksantikvaren før biskopen fatter sitt vedtak om den bevaringsverdige kirken.
«Vi vurderer at trapp og rampe ved hovedinngangen, slik det nå er bygget, svekker opplevelsen av kirken betydelig. Tiltaket er ikke gjennomført i tråd med Riksantikvarens råd i saken eller vedtaket fattet av Oslo biskop i medhold av kirkeloven. Vårt råd til Oslo biskop er at tiltaket rettes.», sier Riksantikvaren i et brev i august.
– Arkitektonisk holdning
Angående estetikken sier arkitekt Dahle følgende til Journalen:
– De materialene vi bruker, de står ubehandlet, en slags brutalisme. Den er en arkitektonisk holdning og den er min holdning som arkitekt.
At betongtilpasningene ikke en gang er polert, er det flere som reagerer på.Foto: Håkon Wium Lie
Ideologisk valg
Velforeningen er på sin side ikke overbevist om det de omtaler som et «estetisk og ideologisk motivert valg» av materiale. De mener trappa og den nye rampen svekker opplevelsen av kirken betydelig.
– Vi mener det er uakseptabelt at en arkitekt få gjøre slike vilkårlige endringer basert på personlige preferanser i et historisk og vernet miljø. Det synes klart at endringen fra granitt til betong er estetisk og ideologisk motivert.