Arkitektopprørets Kristian Hoff-Andersen sier han vil ha flere hyggelige boliger i hovedstaden. Høyres Heidi Nordby Lunde mener det ikke er politikernes jobb å tegne folks boliger.Foto: Christian Boger
Arkitekturopprøret mener det bygges utrivelige boliger. — Politikere skal ikke være arkitekter, kontrer Heidi Nordby Lunde (H)
Debatten om hvordan framtidens Oslo-arkitektur fortsetter med full styrke. — Vi trenger at folk flest kan få muligheten til å kjøpe hyggeligere boliger, sier Kristian Hoff-Andersen i Arkitekturopprøret.
Den senere tiden har det vært mye oppmerksomhet og debatt i media om hvordan Oslo ser ut og skal se ut i framtiden. Så het har debatten blitt, at det har dukket opp en egen bevegelse som kaller seg Arkitekturopprøret. Her har en gruppe arkitekter gått sammen for å peke på det de mener er en utvikling som har gitt hovedstaden en rekke stygge bygninger.
Det ble til tider en het debatt om Oslos arkitekturpolitikk på Dattera til Hagen onsdag kveld. fra venstre: Kristian Hoff-Andersen, Heidi Nordby Lunde, Håkon Riekles og Tanja Lie.Foto: Christian Boger
Det ble til tider en het debatt om Oslos arkitekturpolitikk på Dattera til Hagen onsdag kveld. fra venstre: Kristian Hoff-Andersen, Heidi Nordby Lunde, Håkon Riekles og Tanja Lie.Foto: Christian Boger
Onsdag kveld møtte arkitekt og medlem av opprøret, Kristian Hoff-Andersen, flere av Oslos lokalpolitikere til debatt under VårtOslos direktesendte valgkampdebatt fra Dattera til Hagen på Grønland.
— Folk har ikke råd til å bo hyggelig
Annonse
— Det er veldig få i Oslo i dag som har råd til å kjøpe seg en bolig de virkelig trives i. Årsaken til dette er at det per nå bygges alt for få boliger som folk virkelig kan trives i, mener Hoff-Andersen.
Han etterlyser at nye boligprosjekter bør, som det er foreslått i Storbritannia, ta nærmiljøet og potensielle kjøpere med på utviklingen av hvordan nye prosjekter bør utformes. Det vil sørge for at framtidige huseiere skal føle seg mer hjemme i sine nye omgivelser, mener de.
— Bygger du for eksempel kvartaler i stedet for frittliggende bygninger, og tilpasser disse mer til omgivelsene en hva vi gjør i dag, tror jeg det vil bli lettere både å få bygget flere og bedre boliger, sier Hoff-Andersen.
Leder i rådet for byarkitektur, Tanja Lie, er langt på vei enig med sin arkitekturkollega.
— Det bygges mye fint i Oslo, men det bygges også mye dårlig. Et godt eksempel er bygg med en fryktelig grå og kjedelig fasade som ikke gir nærmiljøet noe tilbake. Det er folk og deres trivsel vi skal bygge for, mener Lie.
Et av problemene Oslo som storby i dag sliter med, er at det bygges alt for lite boliger. Dermed blir boligene som bygges gjerne både alt for dyre og kanskje heller ikke veldig spennende.
Stortingsrepresentant for Høyre og førstekandidat på oslolista foran stortingsvalget, Heidi Nordby Lunde, mener en sterkere politisk regulering av nye boligprosjekter kan øke boligmangelen.
— Selvfølgelig skal vi stille krav til nye prosjekter, men jeg tror heller ikke at vi politikere gjør oss som arkitekter, sier hun.
Høyrepolitikeren er derimot åpen for at det kan legges opp til en sterkere brukermedvirkning. Nærmiljø og interessenter bør stille krav til hva de ønsker fra et prosjekt, mener hun.
Her er hele debatten om arkitekturopprøret. Video: Stein Ivar Mollestad og Andrea Lopez-Lyngholm
— Det må stilles krav
Venstre-politiker og medlem av bystyrets byutviklingsutvalg, Håkon Riekeles, er derimot ikke enig med Nordby Lunde når det gjelder politikernes plass i debatten.
— For meg er det viktig å la arkitekturen utfolde seg. Likevel mener jeg at vi må stille krav til hvordan ting skal bli seende ut, mener Venstre-politikeren.
Han trekker fram det ofte utskjelte prosjektet Lørenporten, som et eksempel på hvordan ting kan gå galt i arkitektur-Oslo. Fra å være et prosjekt som ble foreslått med åpne fasader langs gjennomfartsgata, har det etter at bystyret godkjente reguleringsplanen for området, blitt bygg med lukket fasade.
— Her er det klart t vi politikere har et ansvar. Dette skulle vi aldri ha vedtatt, påpeker han.