– Oslo kommune må legge til rette for en arkitektur tilpasset Oslos ambisiøse klimamål

Det rød-grønne byrådet ba i forrige uke plan- og bygningsetaten endre sine avslag – og gir dermed Olsengården borettslag på Bjølsen lov til å installere solceller på en murgård fra 1890-tallet.

Vi mener det er på tide å heve debatten og diskutere den på mer prinsipielt grunnlag. En klimavennlig, kompakt byutvikling bør også ivareta hensynet til kulturminner og arkitektonisk kvalitet. Men dette trenger ikke være motsetninger.

I klimaomstillingen av Oslo er det nødvendig med mange ulike tiltak – og montering av solcellepaneler på tak bør stimuleres, også i gamle bygg.

Klimaomstilling av byer nødvendig

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030, men har meldt inn til EU et forsterket reduksjonsmål på 50 prosent.

Oslo kommune har et enda mer ambisiøst mål om å redusere utslippene med 95 prosent innen 2030. Det er ni år til og vil innebære en omfattende klimatransformasjon av byen. For å klare det må alt som gjøres i byutviklingen også fremme utslippsreduksjon, energieffektivisering og klimavennlig energiproduksjon.

Solceller og solfangere på tak har et stort potensial for klimavennlig energiproduksjon og brer om seg.

En ny type arkitektur

De ambisiøse klimamålene vil sannsynligvis gjøre at arkitekturen må endre seg for å kunne prestere bedre. Sannsynligvis vil vi se mye transformasjon av gamle bygg, solceller, grønne vekster på tak og fasader, vindmøller og systemer for dyrking av mat.

Dette kommer til å utfordre vårt syn på hva som er god arkitektur. Ny og gammel arkitektur må finne måter å samvirke på som skaper en ny estetikk samtidig som vi må ta vare på verneverdig bebyggelse og foredle de gode bykvalitetene som vi allerede har.

Kvalitet i nærområdene

Klimaomstilling gjør også byene viktigere som sosiale arenaer. Med redusert utenlandsreising blir nærområdene i byen en viktig arena, ikke bare for hverdagsliv, men også for rekreasjon og opplevelser. Denne lærdommen kjente vi på kroppen i koronatiden.

Byens kvaliteter blir dermed viktigere – både for livskvalitet, sosial tilknytning og som attraktive steder å oppleve. Den stadig mer klimavennlige, kompakte byen fordrer derfor at kvaliteter ved møteplasser, gaterom, bygg, boliger, bomiljøer, bymiljøer og kulturmiljøer styrkes.

Solceller og solfangere på tak kan for eksempel være et tiltak for å oppnå klimavennlig energiproduksjon som utfordrer slike bykvaliteter. Mange bygninger har så høy kulturminneverdi eller miljøverdi at solcelle- eller solfangerpaneler vil virke skjemmende.

Nye solcellepaneler

I den klimavennlige, kompakte byen må mer oppmerksomhet vies byggenes femte fasade: taket.

Høyere og mer kompakt bybebyggelse gjør at byens tak blir mer synlig for flere av byens innbyggere. En gjennomtenkt strategi for hvordan takene skal utnyttes er derfor nødvendig.

Montering av nye solcellepaneler må stimuleres. På eksisterende bygg må solcellepaneler velges og monteres og utføres slik at de harmonerer godt med eksisterende elementer i takflaten og bidrar til å ivareta et godt helhetlig arkitektonisk uttrykk for bebyggelsen.

På den måten vil både klimahensyn, kulturminnehensyn og arkitektonisk kvalitet ivaretas. Det finnes etter hvert flere alternativer å velge mellom blant solcellepaneler, deriblant såkalte bygningsintegrerte solceller som kan erstatte andre byggematerialer, som skifer, tegl eller fasadekledning.

Denne type solceller kan leveres i flere farger og overflatetyper som gjør dem velegnet for plassering på mer synlige steder. Blant denne typen solcellepaneler finnes det en konkret type røde paneler som etterligner utseendet til tradisjonell rød takstein.

Lære av København

Alternativene nevnt ovenfor har ikke oppstått av seg selv. De er et resultat av at det stilles krav til estetikk og tilpasning til bygde omgivelser. I tillegg kommer:

• mål om miljøvennlige byer og byggverk
• forbildeprosjekter med høy arkitektonisk verdi som bidrar til å redusere klimagassutslippene
• at nyskaping belønnes

Oslo kommune bør lære av København, som både har som mål at 1 prosent av byens strøm skal komme fra solceller i 2025, men samtidig har utformet retningslinjer for hvordan solceller skal tilpasses bebyggelsen for å ivareta arkitekturen.

Oslo bør utvikle lignende retningslinjer, som et samarbeid mellom miljøkompetansen i klimaetaten, arkitekturkompetansen i plan- og bygningsetaten og kulturminnekompetansen hos Byantikvaren. På den måten kan borettslag og boligeiere få mer forutsigbare signaler å forholde seg til.

Oslo må legge til rette

Slike retningslinjer vil også kunne stimulere til mer produktinnovasjon når det gjelder bygningstilpassede og bygningsintegrerte solcelleanlegg. Eksisterende tilskuddsordninger fra for eksempel Enova kan i tillegg stimulere til utvikling og valg av solcelleløsninger som er spesielt arkitektonisk ambisiøse eller som ivaretar vernehensyn på en god måte.

Med slike incitamenter på plass, vil de grønne, nødvendige valgene bidra til en ytterligere berikelse av våre omgivelser utover de åpenbare klimamessige gevinstene.

Byens arkitektur og uttrykk vil endres i tiden som kommer, men kommunen må legge til rette for at det gjøres på gode måter, på vei mot Oslos ambisiøse klimamål.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.