– Utbyggere kan skape attraktive, varierte byområder med sterk identitet som mange har lyst til å bo i

Byen har mange lag. Gatestrukturer, byrom og bygningers arkitektur har tatt farge av tiden de er formet i og de samfunnsverdiene som var dominerende da de ble oppført.

I spennet fra Bjørvikas middelalderbebyggelse til den nye konsentrasjonen av byboliger og næringsbygg kan vi avlese verdier og livsformer i en utvikling av arkitektoniske uttrykk.

• Les også: Nei, det er ikke Copacabana - det er Bjørvika i dag. Nå fortsetter varmen og regnet er utsatt

På den måten kan vi forstå litt mer om hvordan bysamfunnet vi lever i ble formet. De historiske lagene med bygningstradisjoner og arkitektursyn utgjør byens tidsdybde.

Det gamle rives

Med de siste årenes byvekst legges stadig nye lag til. I Bjørvika reises nye bygg som naboer til middelalderkirken. I Hovinbyen likeså. Nye bomiljøer vokser frem, også der ingen skulle tro at noen kunne bo: Nær Økernkrysset, på Ulven, mellom motorveier og lagerbygg.

Transformasjon av gamle industri-, kontor- og lagerområder legger nye lag til. Når områder transformeres kommer også gamle lag frem: Hovinbekken kommer til overflaten igjen, etter å ha ligget i rør siden 1960-tallet. Men vi mister også noe. Nesten alt som ikke er tydelig og tungt historisk bevaringsverdig, rives og erstattes av ny, og ofte, mindre karakteristisk bebyggelse.

• Les også: I skyggen av arkitekturdebatten: Byrådet vil ha en byarkitekt som skal temme utbyggerne
• Les også: — Småhusområdene må pleie fellesskapet på en ny og bedre måte

Bygg med historier går tapt

Dagens transformasjon fører på denne måten til at flere av byens lag går tapt, særlig de historiske lagene som ikke har vern etter kulturminneloven. Bygninger som ikke har tilstrekkelig bevaringsverdi, som Udis konfeksjonsfabrikk i Dag Hammarskjølds vei, Oslo Samvirkelags bakeri i Lørenveien og Jordan fabrikken i Peter Møllers vei 18 – er tapt.

De ofres ofte for å gjøre plass for bygg med høyere utnyttelse. Bebyggelse fulle av historie og identitet går tapt. Nå mister vi snart Emaljefabrikken i Lørenveien, Norsk stålverk i Gladengveien og Skinnsenteret i Økern torgvei.

Slik forsvinner variasjonen i byen og viktige fortellinger om oss selv: industribyen, produksjonsbyen, og velferdsstatens fremvekst på 1960- og 70-tallet.

Vi ønsker mer ombruk

Enkelte transformasjonsprosjekter klarer imidlertid å gjenbruke de opprinnelige byggene, selv om funksjonen er endret fra produksjon til bolig og handel. Eller fra tapperi til et sammensatt bomiljø, som tilfellet er med Vinslottet på Hasle.

Andre eksempler er Frydenberg skole på Løren og Fyrstikkalléen skole på Helsfyr. Trikkestallen på Sagene er omdannet til utleielokaler for kreative miljøer og treningslokaler. Hvordan kan vi få flere kommersielle transformasjons- og boligprosjekt til å ivareta det samme?

Det er flere argumenter for at slik ombruk bør bli en økt satsing. Både kan kommunene bruke sin arealmyndighet og samarbeidsevne med utbyggere og kommersielle utbyggeraktører kan arbeide strategisk ved utforming av prosjektene.

Gir mer attraktive byområder

Gjennom ombruk av eksisterende bygninger kan utbyggingen bidra til historiefortellingen og skape attraktive, varierte byområder med sterk identitet som mange har lyst til å bo i. Bygninger med identitet styrker steders særpreg og historiske dybde. De bidrar til spennende gateforløp, varierte byrom og interessant arkitektur. Dette fører til større opplevelsesrikdom.

Ofte har slike steder funksjon som møteplasser og bidrar til å styrke tilknytningen til området og nabolaget. Ombruk av bygg er slik sett en viktig faktor for stedstilhørighet. En sosialt bærekraftig byutvikling bør derfor ta vare på alle lag – for å sikre tilstrekkelig bykvalitet og byliv.

Å la bygningene stå er klimavennlig

Ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger svarer også ut klimaambisjonen. Det ligger et stort potensial for klimagevinst gjennom oppgradering, ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger, som igjen reduserer avfall, energibruk og klimagassutslipp. Dette reflekteres i Riksantikvarens nye klimastrategi.

Grønn liste – et nytt redskap

Byrådet la forrige uke frem den nye kulturmiljømeldingen for Oslo, med et innovativt nytt redskap: Grønn liste.

Grønn liste er ment å gi en oversikt over bygninger med lokal, bygningsteknisk eller arkitektonisk verdi som tilsier at man bør unngå riving. Initiativet kan styrkes ved at kommunale og statlige etater og foretak etablerer seg i disse byggene.

Det kan lempes på tekniske krav ut fra et helhetsperspektiv. Det nye redskapet kan bidra til å skape attraktive, identitetssterke byområder og nabolag og gi en byutvikling med større variasjon, kvalitet og opplevelsesverdi.

Bygg i faresonen

Mange bygninger står nå i faresonen, og vi risikerer å miste bygg som i sin funksjon og arkitektoniske form forteller rike historier om hvordan samfunnet vårt har utviklet seg.

De representerer håndverkskompetanse og arkitekturuttrykk som har endret seg over tid og er avtrykk av byens utvikling. Vi trenger slike historiske ankerfester. De bør utgjøre byggesteiner i den transformerte, bærekraftige byen.

I Hovinbyen har Oslo kommune identifisert 99 bygninger med kvaliteter og historikk – som er i faresonen. Gjennom ombruk kan disse bidra til en rikere og mer variert stedsutvikling. De tåler transformasjon og kan romme nye funksjoner.

Vi håper nå kommunen og eiendomsutviklerne vil ta tak i denne muligheten til å gi produksjonsbyens forsømte lokaler nytt liv og gå sammen om å skape attraktive by- og boområder.