— Vi har altfor mange eksempler på at museumsbygg fraflyttes, uten en plan for gjenbruk. Det de nå gjør med dette landemerket på Bygdøy, er derfor forbilledlig, sier byantikvar Janne Wilberg.

Båthallen på Bygdøy åpner igjen. Restaurert og god som ny. — Dette er veldig stort

Denne helgen gjenåpner kystkulturens storstue på Bygdøy. I tretten år har den trekantete bygningen vært stengt, men nå tas den endelig i bruk til det den var ment til. — Det de nå gjør er forbilledlig, sier Byantikvaren.

Publisert

— Dette er veldig stort for oss. Vi og kystkulturen har nå fått storstuen vår tilbake, sier Eyvind Bagle, forskningsleder ved Norsk maritimt museum til fagbladet Arkitektnytt.

I tillegg til en berømt fembøring er det åpne båter fra hele norskekysten i samlingen som skal vises i Båthall, som bygningen heter. I tillegg skal en egen samling av nye arkeologiske funn fra Bjørvika vises på mesaninen i hallen.

Byantikvaren er glad for ombruk

Båthallen på Bygdøy

  • Hallen er tegnet etter dimensjonene til den nordlandske fembøringen «Opreisingen». Den ble seilt fra Nord-Norge til Oslo på 1920-tallet.
  • Sto ferdig i1958, tegnet av arkitektduoen Trond Eliassen (f. 1922) og Birger Lambertz-Nilssens (1923-2012).

— Siden bygget stengte i 2008, har det vært flere ulike forslag og planer, men vi er veldig fornøyd med at vi gikk tilbake til start og konsentrerte oss om det bygget var ment for. Det var også da vi fikk den nødvendige støtten fra staten, sier Bagle til Arkitektnytt.

Arkitektnytt har intervjuet byantikvar Janne Wilberg om gjenåpningen. Hun er også veldig glad for at hallen ombrukes til det den opprinnelig var ment for.

— Vi har altfor mange eksempler på at museumsbygg fraflyttes, uten en plan for gjenbruk. Det de nå gjør med dette landemerket på Bygdøy, er derfor forbilledlig, sier Wilberg til Arkitektnytt.

– Vi river og flytter ut fra verneverdige bygninger, som man utmerket godt kunne rehabilitert og fornyet , sier byantikvar Janne Wilberg.

Bruk og kast-mentalitet

Byantikvaren mener det finnes en «bruk og kast»-mentalitet over hvordan norske museumsbygg har blitt forvaltet de seneste årene. Hun trekker frem Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst i Oslo, som eksempler, men påpeker at det finnes lignende tilfeller over hele Norge.

— Vi river og flytter ut fra verneverdige bygninger, som man utmerket godt kunne rehabilitert og fornyet uten at man byttet ut bygget med noe helt nytt. Derfor gleder det oss alltid når man får til gode rehabiliteringsprosjekter. Vi er en nyrik nasjon, som kun har vært interessert i å bygge helt nytt – uten å tenke at det også er verdiskapning å ta vare på et bygg og bruke det vi har, sier Wilberg til fagbladet.

Christian Ebbesen, arkitekt MNAL og daglig leder i Arkitektskap, har gledet seg over å jobbe med et bygg som dette. Arkitektskap vant konkurransen om å restaurere bygningen sammen med interiørarkitektene i Kaels studio (i dag Spinn). Rehabiliteringen ble utført i samspillsentreprise.

Powered by Labrador CMS