Vil frede gravlunden ved Sofienbergparken. - Ett av de tidligste sporene etter jødisk befolkning i Norge

Riksantikvaren foreslår nå å frede den jødiske gravlunden ved Sofienbergparken. I tillegg ønskes deportasjonsmonumentet “Sted for erindring” på Akershuskaia fredet.

Norge og nordmenn har en mørk historie når vi snakker om jøder og deres levekår her til lands.

• Les også: Brev til Oslos politimester fra tre organisasjoner: - Vi får tydelig inntrykk av at politiet ikke ønsker kvitteringsordning

Holocaust og jødeparagrafen

Inntil for 171 år siden ble jøder nektet adgang til Norge. Først i 1851 opphever Stortinget den såkalte jødeparagrafen, blant annet etter kraftig påtrykk fra dikteren og samfunnsdebattanten Henrik Wergeland.

Dikteren fikk selv aldri oppleve at hans kamp mot jødeparagrafen og antisemittisme lyktes. Wergeland døde seks år tidligere, i 1845.

I tillegg til jødeparagrafen er behandlingen og deportasjonen av den norskjødiske befolkningen under andre verdenskrig også en skamplett for Norge og norsk historie.

Minnesmerket "Sted for erindring" er plassert ved Akershuskaia, utenfor festningsmuren til Akershus festning.

Det består av åtte tomme stoler vendt ut fra kaia og mot havet. De tomme stolene skal minnes de i alt 773 norske jødene som ble deportert til dødsleiren Auschwitz. Bare 35 personer overlevde.

• Les også: Plutselige lederskifter ved Antirasistisk Senter: – Arbeidsmiljøet er krevende

— Jødiske graver er evige

Både fredningsforslaget av minnesmerket og gravlunden er sendt ut på høring, med frist 29. juli i år. Flere detaljer finnes på Riksantikvarens nettside.

— Den jødiske gravlunden i Rathkes gate ble skilt ut fra tidligere Sofienberg gravlund til bruk som en jødisk gravlund i 1869, skriver Riksantikvaren.

Gravlunden ble først tatt i bruk i 1885, altså 16 år etter at den ble skilt ut fra den kristne gravlunden ved Sofienberg kirke. Den jødiske gravlunden i Rathkes gate var i bruk fram til 1917, da den ble erstattet av en ny jødisk gravlund på Helsfyr.

— Ifølge jødisk tradisjon er jødiske graver evige og kan ikke fjernes. Gravene ble derfor ikke slettet da resten av Sofienberg gravlund ble omgjort til park på 1960-tallet. Det ligger 197 jødiske graver her, opplyser Riksantikvaren.

Det nasjonale minnesmerket på Akershuskaia representerer historien om de mange norske jødene som ble deportert og drept under andre verdenskrig.

— Det er også en representant for den jødiske minoritetens minnekultur, mener Riksantikvaren i sitt fredningsforlag.