— Det som var den store overraskelsen var utslippstallene fra bygg- og anlegg. Den statistikken vi baserte oss på før tilsa at det var 70.000 tonn CO2-utslipp i året fra bygg- og anlegg i Oslo, forklarte miljø- og samferdselsbyråd Arild Hermstad (MDG) til bystyrets miljøpolitikere sist uke.
— Men tallet er nå oppjustert til 210.000 tonn. Altså en tredobling i beregning av utslipp. Det som har skjedd er at Miljødirektoratet har lagt om måten å måle det på. Tidligere har ikke disse tallene vært fordelt på kommuner, men nå betyr det at veldig mange byer har gått på den samme smellen, sier Hermstad.
— Det var jo triste greier
Torsdag for en og en halv uke siden slapp Miljødirektoratet kommune- og fylkesvise utslippstall for 2018. Statistikken ligger altså et par år bak, men man kan detaljert se hvordan utviklingen var for hver enkelt kommune og fylke mellom 2017 og 2018.
I Oslo økte klimagassutslippene med over 60.000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 5 prosent mellom 2017 og 2018.
— Det var jo triste greier. Det er jo ikke sånn vi vil ha det. Resultatet kommer i hovedsak av at bygg- og anleggsmaskiner har hatt en kraftig økning i sine utslipp med 19 prosent, sier Arild Hemrstad.
— Veitrafikk-utslippene har også gått opp. Noe av dette kunne vært ventet. Men vi hadde jo egentlig ganske gode tall. Fra 2017 til 2018 gikk trafikken i bomringen ned med fire prosent. Vi hadde seks prosentpoeng økt andel elbiler, fra 12 prosent til 18 prosent. I tillegg hadde vi solid vekst på fire prosent i kollektivtrafikken. Dette skulle tilsi at tallene skulle gå en annen vei, mener miljøbyråden fra MDG.
— Riktigere tall enn vi hadde
Dette skjer altså til tross for at hovedstaden har gjennomført en rekke klimatiltak med MDG i styringen for miljø og samferdsel.
— Det som skjedde var at utslippene fra veitrafikk økte fordi det tidligere ble brukt en del palmeolje i biodrivstoff. Så ble det heldigvis reversert fordi det jo er uheldig. Da gikk andelen biodrivstoff ned.
— Drivstoffet ble mer bærekraftig, men andelen gikk ned. Og det betyr at utslippene økte fordi den fossile andelen av drivstoff var høyere. Jeg kan jo legge til at i 2019 er andelen biodrivstoff høyere, så da kan vi forvente noe bedre tall, sier Arild Hermstad.
— Dette er sannsynligvis et mye riktigere tall enn det vi har hatt før. Så dette må vi bare ta til oss. Vi har sett på hvor stor andel av utslippene i bygg og anlegg som kommer fra Oslo kommune, og det er 20 prosent. Det jobber vi knallhardt med å få fjernet, og det har vi egentlig ganske gode planer for.
Vil bruke plan- og bygningsloven mot utslipp
— Men resten av utslippene fra bygg og anlegg er statlig og privat. Byrådet jobber nå med å kunne stille krav til private om utslippsreduksjon gjennom plan- og bygningsloven. Og så jobber vi med å få staten til å stille de samme kravene som Oslo kommune stiller til vår bygg- og anleggsvirksomhet. Staten er en stor byggherre, særlig her i hovedstaden, sier samferdsels- og miljøbyråden.
— Selv om disse utslippstallene er endret, så endrer jo ikke det noe på løsningen. Vi må ned på null utslipp. Eller så nær null det er mulig å komme. Det vil si 95 prosent utslippskutt i 2030.
— Om utslippene var 1,2 millioner tonn eller 1,3 millioner tonn i 2018 så skal vi altså dit uansett. Det som har skjedd er at vi har fått bedre tall og vi vet hvor vi står. Det gjør det også lettere å målrette tiltakene fremover. Og særlig må vi gripe fatt i bygg og anlegg, sier Arild Hermstad.
