Den tyske skolens flytteplaner skaper strid. - Kan skade Akerselva miljøpark, mener motstandere

I dag holder den tysk-norske skolen til på flere forskjellige adresser rundt om i byen.

I framtiden ønsker skolen å samle alle sine aktiviteter, og har sett seg ut de gamle fabrikklokalene i Sandakerveien 24D ved Myraløkka, som egnet plassering for det nye skolebygget.

• Les også: Borgerlige Oslo-politikere jubler over regjeringens ekstra-millioner til Den tyske skolen

10 måneder uten svar fra kommunen

— Etter 10 måneders prosess har vi dessverre enda ikke fått en avklaring på rammetillatelse fra plan og bygningsetaten i Oslo kommune. Selv om saken skulle ta kort tid og bare innebærer ombygging av eksisterende bygning, sier styreleder Knut Kroepelien ved Den tyske skolen i Oslo.

Eiendommen er i dagens kommuneplan regulert til hovedformål «Bebyggelse og anlegg, nåværende». Noe av reguleringsområdet ligger også innenfor hovedformål "bevaring".

Planen omfatter en byggesøknad for å bygge på, og om eksisterende bygningsmasse på adressen for å få plass til barneskole og barnehage.

• Les også: – Kommunen burde gripe inn. Dette huset er til skade for nabolaget, sier Fredrik Flem, styreleder i Rosenhoffgata 2

— Kritisk for skolen

— Leieavtalen med eier av lokalene må ta utgangspunkt i at tillatelse foreligger. Det er viktig med en god prosess og faglig kvalitet. Men vi er svært bekymret for forsinkelsene her.

— Skolen står nå uten et sted å være fra 2021-2022. Situasjonen er kritisk for Den tyske skolen, sier styreleder Knut Kroepelien.

I tillegg til barne- og ungdomstrinn er det lagt inn en søknad om omregulering av deler av den resterende tomta, for å få på plass en videregående skole.

Barneskole og barnehage er planlagt startet opp i løpet av året. Den videregående skolen er planlagt ferdigstilt i 2022.

• Les også: Kommunen planlegger å deponere masser fra utbyggingen av Tøyenbadet i Tøyenparken

Strenge regler

I byggesaken søker den tysk-norske skolen om å få bruke deler av tomta til midlertidig skole. Dette søker de om for 10 år, eller inntil 2 år etter at en ny regulering er politisk vedtatt.

Denne midlertidige søknaden innebærer blant annet å etablere et nytt mellombygg og opparbeide utearealer for de barna som skal bruke skolen.

Dersom en ny reguleringsplan bestemmer at noe skal være annerledes enn i en midlertidig tillatelse, må det være opparbeidet i tråd med reguleringsplanen senest to år etter at denne er vedtatt.

• Les også: Nedlagte Grünerløkka sykehjem er på 8900 kvadratmeter. – Dette kunne vært et lokalt samfunnshus, sier Anja Holmgren

Informasjonsmøte før jul

Dersom det ikke blir vedtatt regulering til skole og barnehage kan det være skole og barnehage på deler av området i inntil 10 år, men etter det må det opparbeides til det det er regulert i dag.

— Reguleringssaken foregår uavhengig av byggesaken, og skal bestemme hva området kan brukes til i framtida, sier senior kommunikasjonsrådgiver i plan- og bygningsetaten, Atle Jan Larsen, til VårtOslo.

— Det var et informasjonsmøte i forbindelse med oppstart av reguleringsplanen i desember, og nå skal forslagsstiller jobbe fram et konkret forslag for hvordan de ønsker å løse skole og barnehage på eiendommen, sier Larsen.

• Les også: — Okkupanter, dere er hjertelig velkomne! Så får vi litt fart på sakene, sier Anna Sigridsdatter Heen fra Carl Berner

Vil beskytte elvebredden

Utbyggingsplanene for skolen, som ble presentert på et folkemøte på Myrens verksted i desember, får både lokalpolitikere, bydelsadministrasjonen og miljøforeningen Akerselvas Venner til å reagere på utbyggingsplanene.

De er ikke minst redde for at vernet av friområdene langs Akerselva trues, da skolen er planlagt bygget nærmere enn tyve meter fra elva. I dag er det et forbud mot å bygge innenfor denne grensa uten dispensasjon fra offentlige myndigheter.

I siste bydelsutvalgsmøte for 2019, fikk Rødt i bydelen med seg flertallet i BU, på en uttalelse hvor de går i mot planene om å bygge innenfor tyvemeters-grensen.

• Les også: Lille Tøyen sykehjem har stått tom siden 2010 – Her kunne nabolaget hatt en møteplass

Rødgrønn motstand

— Basert på vedtatt politikk om byggeforbud i kantsonen, mener vi forslaget der nybygget settes opp innenfor 20 meter fra Akerselvas vestbredd, strider med gjeldene regler, sier Rødts representant i miljø-, kultur- og byutviklingskomitéen i bydelen, Erik Østlyngen.

— I tråd med behovet for mer grønnstruktur i bydelen, mener bydelsutvalget primært at området reguleres tilbake til friområde og grønnstruktur slik det var før 2013, og slik som plan- og bygningsetaten og dagens byrådspartier sammen med Rødt anbefalte den gang, sier Rødt-politikeren.

Han mener forslaget fra utbyggerne, slik det foreligger, er i strid med den nye byrådsplattformen.

• Les også: – Skjerp dere, ikke la denne perlen på Carl Berner stå og forfalle

Ønsker skole velkommen

— Vi mener forslaget slik det nå foreligger er i strid med byrådsplattformen der det fremgår at byrådet vil «ikke tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs hovedvassdrag». Vi ber om at byrådet går i dialog med skolen, for å sikre skolen arealer og at man samtidig sikrer Akerselva Miljøpark, sier Erik Østlyngen.

Til tross for sin skepsis mot utbyggingsplanene, ser lokalpolitikerne også en stor verdi i å ha Den tyske skolen i bydelen.

— Bydelsutvalget setter stor pris på det arbeidet som den norsk-tyske skolen gjør for barn og unge i Oslo gjennom sin barnehage, grunnskole og videregående skole. Vi har forståelse for at skolen ønsker å samle all sin virksomhet på ett sted. Vi ønsker også Den norske-tyske skolen velkommen til bydel Sagene, heter det i et vedtak fra Sagene bydelsutvalg.

Lokalpolitikerne mener likevel hensynet til Akerselva, og byggeforbudet må veie tyngst i saken.

• Les også: Parkhuset på Idioten har stått tomt siden 2014. Nå ønsker Valleløkken-Bolteløkka Vel å ta det i bruk

— Uheldig for Akerselva miljøpark

I brev til byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen påpeker Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner at det ikke bare i plansaken, men også i byggesaken, at det skal oppføres ny bebyggelse innenfor det byggefrie beltet på 20 meter langs Akerselva.

I brevet hevder de to foreningene at begge prosjektene er i strid med byggeforbudet innenfor 20-metersgrensa.

— Skolen, med sine i alt nesten 600 barn og ansatte, er så stor at det dessverre ikke lar seg gjøre å lokalisere den i Sandakerveien 24 D uten at dette får svært uheldige konsekvenser for Myraløkka og Akerselva miljøpark, sier leder for miljøforeningen Akerselvas Venner, Are Eriksen, til foreningens hjemmesider.

• Les også: – Vi er skuffa over hvor treigt dette går, sier FAU-leder på Tøyen skole. Rektorboligen har stått tom i seks år

— Byrådet gikk høyt på banen

Eriksen minner om at byrådet i byrådsplattformen for perioden 2019–2023 har klargjort at byrådet ikke vil tillate nye bygg i de byggefrie beltene på 20 meter langs Akerselva, og at byrådet vil «styrke vernet av Akerselva miljøpark.

— Prosjektet til den tysk-norske skolen er i strid med begge disse punktene i byrådsplattformen.

— Men i denne saken gikk byrådet dessverre høyt på banen fem måneder før byrådsplattformen ble vedtatt, og det gjør saken vanskelig for byrådet. Hvis byråd Hanna E. Marcussen ikke allerede har hvisket den nye etatsdirektøren for PBE i øret at byrådet ikke vil ha innvendinger mot at etaten avslår rammesøknaden i byggesaken, bør hun snarest gjøre det, mener Are Eriksen.

Dersom plan- og bygningsetaten skulle finne på å gi rammetillatelse i den omsøkte byggesaken, tar Eriksen det for gitt at Fylkesmannen vil oppheve kommunens vedtak etter at Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas Venner har påklaget det.

• Les også: Salget av Den gamle krigsskolen i Kvadraturen utsatt i tre måneder

— Bør ikke behandles som hastesak

I likhet med de folkevalgte i bydelen og naturvernerne, er heller ikke bydelsadministrasjonen utelukkende positive til planene.

Til tross for at de ser store positive effekter ved å få skolen ved Myraløkka, er bydelen bekymret over at planene ønskes gjennomført i to etapper.

— Bydelen mener at det omsøkte tiltakets omfang og karakter gjør det nødvendig å avklare
problemstillinger som krever grundigere vurderinger enn det er rom for å gjøre i en byggesaksprosess. Vårt standpunkt er at formålsendringen til barnehage og skole har en så stor påvirkning på nærområdet at prosjektet bør behandles i en samlet reguleringssak, skriver bydelsplanlegger Martin Svingen Refseth i et notat til plan- og bygningsetaten.

Dette innebærer at bydelen mener søknaden om å få bygge på og om eksisterende bygningsmasse ikke bør godkjennes, før en eventuell ny reguleringsplan er vedtatt.

— Viktig skole i Oslo

— Barnehage- og skoledrift er gode og samfunnsnyttige formål, men det legitimerer ikke å behandle et tiltak med store ringvirkninger som en hastesak. I dag er Sandakerveien 24 D tilholdssted for en rekke småbedrifter, og det også viktig å opprettholde arbeidsplasser og variert næring i bydelen, skriver Svingen Refseth på vegne av administrasjonen.

Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) sier til VårtOslo at hun er opptatt av at behovene til elevene ved Den tyske skolen ivaretas på en skikkelig måte.

— Skolen utgjør et viktig skoletilbud i Oslo, og byrådet er på generelt grunnlag opptatt av å legge godt til rette for skolen i byen vår. Skolen har i dag prekære plassproblemer, noe som går ut over skolebarna og truer selve skoletilbudet, understreker Marcussen.

Hun presiserer videre at forslaget til reguleringsplan ikke er utarbeidet og at når forslaget foreligger vil bli sendt på offentlig høring.

— Jeg er opptatt av å ivareta barna på den tyske skolen og dette viktige skoletilbudet, og også av å ivareta randsoner langs byens vassdrag og å åpne dem for byens befolkning i tråd med byrådsplattformen.

— Jeg ser frem til å motta et reguleringsforslag som viser hvordan skolen vil få til skole og barnehage på eiendommen, samtidig som nærmiljøet ivaretas. Jeg vil vurdere et endelig forslag når jeg får det til behandling, fastslår byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen.