– Strengere lovverk bør regulere teknologibransjens markedsmakt i Osloskolen

Alliansen mellom skolen og IKT-bransjen ligner på forslaget fra høna til grisen om at de sammen kunne produsere egg og bacon. Grisen dør, og høna sitter igjen med fortjenesten.

Tidligere leder for utdanningsetaten, Astrid Søgnen, var skeptisk til teknologibransjen. Mantraet hennes var lesing, lesing, lesing, og bruk av LUS-skjemaer (leseutviklingsskjemaer). Alle elever skulle ha egen stillelesingsbok, som lærerne satte av tid til at elevene skulle lese i, i løpet av skoledagen.

Osloskolen under Marte Gerhardsens ledelse har sluttet å lese. Gerhardsen avslutter sitt seks år lange åremål i år. Hennes erstatter bør, lik Søgnen, utøve sunn skepsis til teknologibransjen, og på nytt sette lesingen i sentrum av skolens kjernevirksomhet.

Færre bøker svekker leseferdighetene

Strengere lovverk bør regulere teknologibransjens markedsmakt i Osloskolen. I skolen foregår en strid mellom kvalitetssikrete lærebøker, digitale læringsplattformer og annen software teknologibransjen vil gjøre skolen avhengig av.

Marte Gerhardsen gir seg som utdanningsdirektør: – Det har vært et stort privilegium å få lede Osloskolen

Mange i skolesektoren forsikrer riktignok om at alle lærere kan si: «Ja, takk, begge deler», og at alle lærere må selv få velge mellom bruk av bøker og digital infrastruktur i undervisning.

Valgfriheten er kun tilsynelatende reell. Mange skoler har lærebøker, mange har det ikke og mange skoler har fag uten lærebøker. Å sikre kvalitet i undervisningen er krevende uten lærebøker. Fallende læringsresultater i skolen og manglende leseferdigheter har åpenbart sammenheng med færre bøker i skolen.

Gjør seg avhengig av teknologibransjen

Oslo-skoler har den siste tiden måttet venne seg til økte utgifter til en teknologibransje de på naivt vis har gjort seg avhengige av, og som har tilegnet seg en tilnærmet monopolmakt, slik Microsoft har. Ved Trosterud skole gjorde foreldrene opprør mot bruk av iPad i skolen og svekket Apples markedsmakt.

Apple-kontroversen i Osloskolen: De hadde det øverste ansvaret. Nå lurer den ene på hvordan det kunne skje

Før kjøpte man Microsofts produkter en gang for alle til egen PC. Nå må brukerne fornye lisensen hvert år. Ledere i Osloskolen har nylig fått erfare at Microsoft har utviklet teknologi for å regne ut hver gang elever og lærere bruker Microsofts produkter, og de krever mer betaling. Microsoft utnytter sin mangeårige, dominerende markedsmakt til å tilegne seg større inntekter fra Osloskolen.

Økte utgifter til teknologibransjen gir mindre penger til å kjøpe og fornye kvalitetssikrete lærebøker i alle fag. Skolene blir slik enda mer avhengig av digitale plattformer teknologibransjen tilbyr skolen som erstatning for skolebøker.

En overlegen læringsteknologi

Skolebøker er en overlegen læringsteknologi; fri for digitale distraksjoner, ikke avhengig av tilgang til strøm, har ikke batterier som trenger å lades i utide, blir ikke plutselig utilgjengelige fordi programvaren skal oppdateres og bruker ikke tidvis lang tid på å logge seg på.

– Jeg hørte talen til Trump og tenkte at nå må vi foreta oss noe i Oslo

Skolebøker er ikke avhengig av nettilgang, og er ikke plutselig ubrukelige fordi nettet er nede. I en mer uoversiktlig politisk situasjon, så finnes hackere som har som arbeid å sabotere digitale systemer. Store digitale systemer er kompliserte å administrere, og krever høyt kvalifisert IKT-personell. Mye kan gå galt, og gjør det ofte.

Skolebøker er redaktørstyrte medier for kunnskapssamfunnet i skolen. Skolebøker i alle fag og bøker til stillelesning bør igjen bli overordnet målsetning for Osloskolen.

Blind tillit til teknologibransjen

Vi kan ikke stole på at den delen av teknologibransjen som leverer digital struktur og software til skolene har nødvendig forståelse for hvordan barn og unge oppnår best læring. Teknologibransjens forretningsmodeller lar seg ikke forene med hvordan hjerneforskning viser oss om å lese og skrive.

Apple: – Forstår kommunens synspunkt og har fjernet den

Den samme teknologibransjen som snakker varmt om det digitales evne til tilpasset opplæring, etterlater skolen og lærerne med restene av elevenes konsentrasjonsevne, etter at Instagram, TikTok og andre sosiale medier har forsynt seg av elevenes konsentrasjonsevne 24/7.

Teknologi kan være en god tjener, men er en dårlig herre. Å gjøre barn avhengige av dagens teknologi, som i morgen vil være gårsdagens teknologi, gjør ikke barn og unge i stand til å delta i å produsere morgendagens teknologi.

God undervisning med kvalitetssikrete lærebøker setter elever bedre i stand til å forme sin egen fremtid, også digitalt, enn blind tillit til teknologibransjens lite troverdige, uttrykte gode hensikter for fremtidens arbeidstagere.

Oslo SV kritiserer tvangsflytting av lærer ved Trosterud skole som ikke ønsket iPad i undervisningen. Krever svar

Bør granskes

Osloskolen må kutte i fremtidige budsjetter. For å få Osloskolen på rett kurs trengs ikke overtallige og overbetalte byråkrater, uten erfaring fra eller forståelse for skolens kjernevirksomhet, skolens «nuts and bolts».

Om de selv hevder de er flinke til å administrere og fasilitere byråkratiske, økonomiske og politiske prosesser og er flinke i mediehåndtering, så trenger likevel Osloskolen i en krevende tid ledelse som har erfaring fra, og som forstår skolen.

Digitaliseringen i skolen bør granskes, slik at politikere, journalister og den øvrige offentligheten i det minste kan bli i stand til å vurdere virkelighetsbeskrivelsen i Osloskolen.

Suksessforfatteren hudfletter på ny Osloskolens digitale satsing: – Skolen er blitt et svart hull for oss foreldre