DEBATT
– Skoledirektørene Marte Gerhardsen og Astrid Søgnen har hatt et svært ulikt syn på teknologigigantene, mener skribent Jan Jørgen Skartveit.
Foto: Berit Roald og Heiko Junge / NTB
– Strengere lovverk bør regulere teknologibransjens markedsmakt i Osloskolen
God undervisning med kvalitetssikrete lærebøker setter elever bedre i stand til å forme sin egen fremtid, også digitalt, enn blind tillit til teknologibransjens lite troverdige hensikter.
Alliansen mellom skolen og IKT-bransjen ligner på forslaget
fra høna til grisen om at de sammen kunne produsere egg og bacon. Grisen dør,
og høna sitter igjen med fortjenesten.
Tidligere leder for utdanningsetaten, Astrid Søgnen, var
skeptisk til teknologibransjen. Mantraet hennes var lesing, lesing, lesing, og
bruk av LUS-skjemaer (leseutviklingsskjemaer). Alle elever skulle ha egen
stillelesingsbok, som lærerne satte av tid til at elevene skulle lese i, i
løpet av skoledagen.
Osloskolen under Marte Gerhardsens ledelse har sluttet å
lese. Gerhardsen avslutter sitt seks år lange åremål i år. Hennes erstatter
bør, lik Søgnen, utøve sunn skepsis til teknologibransjen, og på nytt sette lesingen
i sentrum av skolens kjernevirksomhet.
Færre bøker svekker leseferdighetene
Strengere lovverk bør regulere teknologibransjens
markedsmakt i Osloskolen. I skolen foregår en strid mellom kvalitetssikrete
lærebøker, digitale læringsplattformer og annen software teknologibransjen vil
gjøre skolen avhengig av.
Mange i skolesektoren forsikrer riktignok om at alle lærere
kan si: «Ja, takk, begge deler», og at alle lærere må selv få velge mellom bruk
av bøker og digital infrastruktur i undervisning.
Valgfriheten er kun tilsynelatende reell. Mange skoler har
lærebøker, mange har det ikke og mange skoler har fag uten lærebøker. Å sikre
kvalitet i undervisningen er krevende uten lærebøker. Fallende
læringsresultater i skolen og manglende leseferdigheter har åpenbart sammenheng
med færre bøker i skolen.
Gjør seg avhengig av teknologibransjen
Oslo-skoler har den siste tiden måttet venne seg til økte
utgifter til en teknologibransje de på naivt vis har gjort seg avhengige av, og
som har tilegnet seg en tilnærmet monopolmakt, slik Microsoft har. Ved Trosterud
skole gjorde foreldrene opprør mot bruk av iPad i skolen og svekket Apples
markedsmakt.
Før kjøpte man Microsofts produkter en gang for alle til
egen PC. Nå må brukerne fornye lisensen hvert år. Ledere i Osloskolen har
nylig fått erfare at Microsoft har utviklet teknologi for å regne ut hver gang
elever og lærere bruker Microsofts produkter, og de krever mer betaling.
Microsoft utnytter sin mangeårige, dominerende markedsmakt til å tilegne seg
større inntekter fra Osloskolen.
Økte utgifter til teknologibransjen gir mindre penger til å
kjøpe og fornye kvalitetssikrete lærebøker i alle fag. Skolene blir slik enda
mer avhengig av digitale plattformer teknologibransjen tilbyr skolen som
erstatning for skolebøker.
En overlegen læringsteknologi
Skolebøker er en overlegen læringsteknologi; fri for
digitale distraksjoner, ikke avhengig av tilgang til strøm, har ikke batterier
som trenger å lades i utide, blir ikke plutselig utilgjengelige fordi
programvaren skal oppdateres og bruker ikke tidvis lang tid på å logge seg på.
Skolebøker er ikke avhengig av nettilgang, og er ikke
plutselig ubrukelige fordi nettet er nede. I en mer uoversiktlig politisk
situasjon, så finnes hackere som har som arbeid å sabotere digitale systemer.
Store digitale systemer er kompliserte å administrere, og krever høyt
kvalifisert IKT-personell. Mye kan gå galt, og gjør det ofte.
Skolebøker er redaktørstyrte medier for kunnskapssamfunnet
i skolen. Skolebøker i alle fag og bøker til stillelesning bør igjen bli
overordnet målsetning for Osloskolen.
Blind tillit til teknologibransjen
Vi kan ikke stole på at den delen av teknologibransjen som
leverer digital struktur og software til skolene har nødvendig forståelse for
hvordan barn og unge oppnår best læring. Teknologibransjens forretningsmodeller
lar seg ikke forene med hvordan hjerneforskning viser oss om å lese og skrive.
Den samme teknologibransjen som snakker varmt om det
digitales evne til tilpasset opplæring, etterlater skolen og lærerne med
restene av elevenes konsentrasjonsevne, etter at Instagram, TikTok og andre sosiale
medier har forsynt seg av elevenes konsentrasjonsevne 24/7.
Teknologi kan være en god tjener, men er en dårlig herre. Å gjøre
barn avhengige av dagens teknologi, som i morgen vil være gårsdagens teknologi,
gjør ikke barn og unge i stand til å delta i å produsere morgendagens
teknologi.
God undervisning med kvalitetssikrete lærebøker setter
elever bedre i stand til å forme sin egen fremtid, også digitalt, enn blind tillit
til teknologibransjens lite troverdige, uttrykte gode hensikter for fremtidens
arbeidstagere.
Bør granskes
Osloskolen må kutte i fremtidige budsjetter. For å få
Osloskolen på rett kurs trengs ikke overtallige og overbetalte byråkrater, uten
erfaring fra eller forståelse for skolens kjernevirksomhet, skolens «nuts and
bolts».
Om de selv hevder de er flinke til å administrere og fasilitere
byråkratiske, økonomiske og politiske prosesser og er flinke i mediehåndtering,
så trenger likevel Osloskolen i en krevende tid ledelse som har erfaring fra,
og som forstår skolen.
Digitaliseringen i skolen bør granskes, slik at politikere,
journalister og den øvrige offentligheten i det minste kan bli i stand til å vurdere
virkelighetsbeskrivelsen i Osloskolen.