DEBATT

Dronefoto fra Linneadalen, mellom Ryen og Kværnerbyen.
Dronefoto fra Linneadalen, mellom Ryen og Kværnerbyen.

– Vil vellene i Oslo oss vel?

Det er nok av eksempler på saker hvor nabolaget har grunn til å kjempe. Men politikerne som bestemmer kan også bli villedet av en person som fremstår som et helt strøk. Mange vel har utspilt sin rolle.

Publisert

De aller fleste som skal bo i byen de neste 50 år er oppgitt over mangel på boliger. Samtidig er det veldig mange som kjemper mot det meste. En klassiker fra byens medvirkningsmøter er: «Vi er ikke imot bygging, bare ikke akkurat her». Et av mine spørsmål er derfor: Finnes det et sted i Oslo hvor et vel ønsker flere boliger?

Da Oslos byplansjef varslet sin avgang i januar 2019, skrev lederen for Norges største vel dette: «Det er en gledelig nyhet for mange byaktivister at byplansjefen går av med pensjon i juni».

Min reaksjon til denne uttalelsen var hvordan dette kunne fremme vellets sak (jeg bor i nærheten selv). Jeg begynte også å se på hvordan dette vellet og andre beboergrupperinger som har innflytelse i Oslo er organisert.

Kan kuppe meninger

Plan- og bygningsloven gjør det klart at lokale innspill og medvirkning skal tas med i både overordnede grep for planlegging og i konkrete byggesaker. Men det stilles ingen krav til forankring av innspillene fra vellene når de formidler at «alle er imot dette prosjektet».

En beboergruppering i Oslo er lettere å organisere enn tidligere. Fremming av en sak til bystyret krever noen tastetrykk, og så skriver 300 personer under. Da må saken behandles i bystyret.

Samtidig som rammeverket vårt er godt gjennomtenkt demokratisk, kan vellene kuppe meninger når Oslo utvikles. Det er problematisk, for mange områder i byen som bør heves, lider under svært bakstreverske tanker.

Majorstuen vel

Det er ikke vest for Solli plass det er verst, men jeg starter der. Samtidig som jeg jobber med byutvikling og er involvert i flere medvirkningsprosesser, sitter jeg også i styret i Oslo Havn på fritiden.

For å lære mer og stille opp, så sier jeg alltid ja til alle som ønsker et lobbymøte med meg, uansett sak som kan påvirke havna. Når noen ber om et møte (det er ikke så ofte), gjør jeg research, og under forberedelser til et lobbymøte fant jeg velskrevne høringsuttalelser inn mot kommunen fra Majorstuen vel.

Fra Majorstuen t-banestasjon.
Fra Majorstuen t-banestasjon.

Etter to møter med en representant for vellet, som ønsket en overordnet trafikkplan for Oslo vest, Filipstad inkludert, fant jeg ut at lederen for vellet ikke var demokratisk valgt, men kun besto av en person. Folk som vil Majorstuen godt må gjerne komme med innspill, men avsender bør da være den ene personen som er aktiv.

Vil Viken oss vel?

Skarpsno og Gimle vel la til Frogner i navnet for noen år siden. Sammen dannet de kanskje verdens største vel; «Skarpsno, Gimle og Frogner Vel», som har god aktivitet og som «representerer» flere tusen boliger og deres eiere.

Lederen av vellet bor på Bekkestua i Viken. Heldigvis har det kommet et lokalt vel som heter «Fremtidens Frogner velforening», som er 100 prosent lokalt forankret og som er åpne på hvordan de er skrudd sammen.

Det er helt greit å være medlem av en organisasjon, men det å fronte lokale saker, mener jeg bør gjøres av lokale innbyggere. Det er problematisk når vellene ikke har lokale ledere.

Hvem er Ryenbergaksjonen?

Skal man bruke egen podcast for å kjempe for egne interesser?

På østsiden av byen skjedde noe nytt i 2020. En nabo som driver en av Norges mest populære podcaster, benyttet podcasten til å komme med personangrep mot arkitekten i forbindelse med en helt vanlig oppgradering av nabolaget.

Arkitektkontorets ansatte ble trakassert, eiendomsutvikleren ble hånet, og riktig avsender for kritikken var et «vel» uten digitale spor: «Ryenbergaksjonen».

Utvikleren ønsket å forbedre gangforbindelsene fra bydel Nordstrand til Gamle Oslo, oppgradere lekeplassen/parken, samt skape flere boliger rettet mot spesielt småbarnsfamilier. Jeg dro på et av møtene i bydelsutvalget og, for å si det litt forsiktig; «Ryenbergaksjonen» fremsto som fullstendig useriøse, men fikk med seg bydelsutvalget på å høre podcasten og gå mot prosjektet, selv om det ikke sto på sakslisten.

Etter møtet i bydelsutvalget dro jeg til friområdet (som ble regulert til friområde/park i 1952), og det er hevet over tvil at naboene endelig vi få et opparbeidet offentlig areal med fantastisk utsikt ved å få til løftet i nabolaget.

Området hvor utvikleren ønsker å bygge fremstår som nitrist i dag. Hvem Ryenbergaksjonen representerer, er vanskelig å forstå. Det er problematisk at en gruppe som er skjult på nett, taler et nabolags sak, når vi vet det er mange stemmer i området som synes boligprosjektet i Ryenbergveien vil være en berikelse.

Jeg ser ikke hvordan Ryenbergaksjonen og podcasten bidrar til innbyggernes beste, men de får altså aksept for å ta alle midler i bruk.

Vil et 102 år gammelt vel Oslo vel?

Mens flere av mine spørsmål går til organiseringen av vellene, og hvordan vellene taler nabolagets sak, finnes det også vel som har gått ut på dato.

OBOS er kjent for å bygge volum og dermed skape boliger for folk flest. Groruddalen har i mindre grad enn resten av Oslo sett banebrytende boligkonsepter som tilfører nye kvaliteter til lokale områder.

OBOS planlegger å bygge cirka 150 nye to- til fireromsleiligheter like ved Ammerud T-banestasjon i Oslo.
OBOS planlegger å bygge cirka 150 nye to- til fireromsleiligheter like ved Ammerud T-banestasjon i Oslo.

Overraskelsen var derfor stor da OBOS sommeren 2018 sendte inn et planforslag om å skape 150 boliger på Ammerud, i en bygningsmasse formet som bokstaven O. Dette er et område som har et Oslos eldste vel, Apalløkka vel, som ble stiftet i 1919.

Når endelig Groruddalen får en helt ny boligtype, så går vellet inn og kjører en kampanje mot prosjektet. Problemet er at vellet bare har hatt et styrevedtak på at de ikke liker prosjektet og vil heller ha et falleferdig næringsbygg fremfor nye boliger til nye innbyggere på Apalløkka.

Alle de som er positive til prosjektet i området blir overkjørt av et styrevedtak, og politikerne er lydhøre. Det er problematisk med et styre som fremstår som samlet part for et prosjekt som vil gi nye kvaliteter og nye beboere i området. Også der blir bydelen ført bak lyset av en noen som ikke vil nabolaget vel.

Vei i vellinga

Det er nok av eksempler på saker hvor nabolaget har grunn til å kjempe. Men for politikerne som bestemmer, kan man bli villedet av en person som fremstår som et helt strøk.

De fleste vellene har god idealisme og opptrer ryddig, men mange har også utspilt sin rolle med å representere enkeltpersoner, egen utsikt eller sin aversjon mot byggestøy inn på egen eiendom. Vellenes fellesorganisasjon har klare retningslinjer for hva et vel skal være. Hvilken makt et vel har i en politisk sak, bør i større grad kvalitetssjekkes av politikerne fremover.

Jeg har ikke fasiten, men jeg stiller spørsmålet: Vil vellene oss vel?

Powered by Labrador CMS