Hærverk på jødisk gateskilt på St. Hanshaugen. – Noen svin har allerede tagget det ned

Ruth Maier var en østerriksk skribent og flyktning til Norge. Hun var også en av flere jøder i bydel St. Hanshaugen som ble deportert og senere drept som ledd i jødeforfølgelsen under andre verdenskrig. Den 26. november 1942, bare 22 år gammel, ble hun hentet av politiet. Bare fire dager senere ble hun drept i Auschwitz.

I 2020 ga bydelsutvalget på St. Hanshaugen plassen på hjørnet av Glückstads gate, Dovregata og Krumgata navnet Ruth Maiers plass. Markeringen av plassen samsvarte med Maiers 100 års fødselsdag.

– Jeg ble lei meg

Initiativet til navnet kom fra poeten Jan Erik Vold og redaktøren av Oslo byes leksikon, Knut Are Tvedt. Da Tvedt tilfeldigvis kom over hærverket på denne uken, fikk han vonde følelser: – Jeg ble lei meg og tenkte, kan det være antisemittistisk jødehets det her? Det er for dumt.

Han postet deretter en status på Facebook-profilen sin, hvor han sa: «Nå endelig, etter nesten halvannet år, er skiltet på Ruth Maiers plass kommet opp. Og så er det noen svin som allerede har tagget det ned».

Julia, Nataliya og Inna da Ukrainas plass på Skillebekk ble avduket: - En kjempefin støtte for hjemlandet vårt

– For en skam

En av dem som fanget opp de mange sterke reaksjonene på sosiale medier var Ståle Tvete Vollan, fra Grünerløkka. Han kom over en tweet om hærverket idet han besøkte utstillingen om Ruth Maier på Holocaustsenteret. Med seg dit hadde han sin svigermor fra Harstad, Gunnvor Istad (86).

Ståle foreslo spontant at de kunne avlegge plassen hennes et lite besøk. Han var sikker på at bymiljøetaten allerede hadde fjernet hærverket, men tok med seg antibac og noen filler for sikkerhets skyld. Og da de to kom til plassen, var skiltet fremdeles tagget over.

– Da jeg kom dit, var det litt høyt å klatre opp. Men to gutter som satt på en benk ved siden av spratt opp og strøk over taggingen, som viste seg å være gjort med en tjukk sprittusj.

– Dette så jeg på Twitter, sa han ene av guttene.

– Ja, dette må vekk, for en skam, sa han andre. – Ja, for hun var jo jødisk.

– Antisemittisme

Også Ståle syntes det var ille dersom dette dreide seg om antisemittisme.

– Vi tenkte det kunne være noe tull og tøys, men ingen andre skilter i nærheten var malt over. Derfor tror jeg nok det er en politisk handling. Svigermor er en del mer konservativt anlagt enn meg politisk, men vi var begge helt fortørna.

– Dersom noen går etter Ruth Maier er det antisemittisme i sin reneste form. Om dette var en politisk handling, er det helt forferdelig.

– Hører ikke hjemme i bydelen

Navnsettingen av plassen var fra bydelsutvalgets side en viktig markering av uretten som Maier og andre jøder ble utsatt for. Bydelsutvalget reagerer derfor kraftig på hærverket.

I en fersk uttalelse sier de: «Fortsatt opplever mange jøder fiendtlige holdninger og handlinger. Bydelsutvalget reagerer sterkt på at skiltet med Maiers navn er tilgriset. Det er uttrykk for holdninger og handlinger som ikke hører hjemme i bydel St. Hanshaugen. Bydelsutvalget oppfordrer alle bydelsboerne til å ta avstand fra handlingen og bidra til at alle som bor og ferdes i bydelen opplever å bli møtt med respekt.»

Nyslått leder av bydelsutvalget, Gudmund Brede (AP) forteller at selv om plassen fikk sitt navn i 2020, var det først i starten av mars at skiltet kom opp.

– Da jeg hørte om handlingen, ble jeg både forbanna og lei meg. Jeg tror ikke dette var tilfeldig, med tanke på hvor kort skiltet har stått oppe. Det er heller ikke vanlig at skiltnavn blir tagget over. Denne handlingen viser viktigheten av at vi ga plassen dette navnet og at gateskilt ble satt opp.

– kjempetrist

Også leder av Holocaustsenteret, Guri Hjeltnes, reagerer:

– Dette er kjempetrist. Ruth Maier ble drept i Auschwitz og levde et avbrutt liv, ikke minst fordi hun helt opplagt var en begavet kunstner. Her på Holocaustsenteret er vi opptatt av å forvalte Ruth Maier, inkludert hennes dagbøker og kunst.