I 1942 ble jødiske Ruth Maier deportert fra Oslo til Auschwitz. I går åpnet dikteren Jan Erik Vold Ruth Maiers plass i bydel St Hanshaugen

Ved en enkel, og i koronaens navn, nedskalert arrangement på Ruth Maiers 100-års dag, fikk plassen på hjørnet av Dovregata, Glückstadgate og Krumgata i bydel St Hanshaugen navnet Ruth Maiers plass.

Stedet ligger bare noen hundre meter fra der en snublestein med Ruth Maiers navn er nedfelt i fortauet. Det var fra pensjonatet i Dalsbergstien 3 at hun ble hentet av politiet 26. november 1942, 22 år gammel. Hun ble drept i Auschwitz fire dager senere.

• Les også: Hva ville Gerhardsen gjort om nazistene marsjerte på Grünerløkka?

Flyktet fra nazistene i Østerrike

Jødiske Maier hadde kommet til Norge som flyktning fra det nazistiske Østerrike i 1939. I Norge ble hun kjent med forfatteren Gunvor Hofmo, og forholdet deres utviklet seg til å bli noe mer enn et vennskap.

Det var da forfatter Jan Erik Vold dykket ned i Hofmos forfatterskap at Ruth Maiers kunst og fortellinger ble kjent for flere enn de aller mest innvidde.

– Alt Ruth Maier etterlot seg, ble tatt vare på av Hofmo, forteller Vold.

Selv var han blitt oppmerksom på Maier gjennom artikler og dikt som Gunvor Hofmo utga etter krigen.

– Tapet av Ruth preget Gunvor Hofmo resten av livet. Hun fikk store psykiske problemer og tilbrakte mer enn 20 år på Gaustad, men på slutten av livet klarte hun igjen å gi ut diktsamlinger, forklarer Jan Erik Vold.

Han arbeidet i flere år med Ruth Maiers dagbøker, og kunne i 2007 utgi boka Ruth Maiers Dagbok, En jødisk flyktning i Norge. En bok som har blitt stående som et viktig kapittel i Norges krigshistorie.

Mange ønsket dette navnet på plassen

– Denne plassen var det mange som hadde foreslått å navne som Ruth Maiers plass. Blant forslagstillerne var Jan Erik Vold og lederen for Oslo byleksikon, Knut Are Tvedt, sa bydelsutvalgsleder Ingrid Randisdatter Fjellberg (MDG) i sin tale. Fjellberg fortalte at det å navnsette et sted, ikke er noe bydelen tar lett på.

– Nå vil folk som går forbi her, i all overskuelig framtid, lese Ruth Maiers navn. Folk vi si navnet hennes, og kanskje to kvinner som er i ferd med å bli mer enn gode venninner avtaler å møtes på Ruth Maiers plass, sa bydelsutvalgslederen.

Uretten mot 773 norske jøder

I bydelsutvalgets begrunnelse for navnevalget heter det blant annet:

"Hun er lokalhistorie på St. Hanshaugen. Snublesteinen med hennes navn er plassert foran døra til pikehjemmet der hun bodde da hun ble deportert i 1942, bare 22 år gammel. Ruth Maier er både krigshistorie og jødisk historie.

Navnet vil, i likhet med snublesteinene, minne oss på uretten som ble begått mot de 773 jødene som ble deportert fra Norge under Holocaust. Maier har også satt sine spor i norsk litteraturhistorie gjennom vennskapet med kjæresten Gunvor Hofmo, som skrev mye om både Maier og 2. verdenskrig".

• Les også: Bydel St. Hanshaugen får fire nye gater og plasser oppkalt etter kvinner

Fra en improvisert talerstol under et kastanjetre, fortalte Jan Erik Vold om sitt arbeid med Ruth Maiers dagbok. Han leste diktet Møte, av Gunvor Hofmo og Ruth Maier, så det gikk både varmt og kaldt nedover ryggen til tilhørerne. Dette er et av mine favorittdikt sa Vold.

Sto modell for Gustav Vigeland

Vold fortalte at snublesteinen og plassen han sto på ikke var de eneste minnene om den unge jødiske kvinnen i Oslo.

– Hun sto modell for Gustav Vigeland, og en statue av henne kan sees i Frognerparken. Nederst i parken er det en bro over Frognerelva, ved broa står er kvinnestatue. Vigeland har brukt ansiktet til en kvinnelig bekjent, men kroppen er modellert etter Ruth Maier, fortalte dikteren.

Guri Hjeltnes, leder for Holocaustsenteret, anbefalte folk å lese og se Ruth Maiers samlinger, som Vold har gitt til senteret.