DEBATT
– Mens kommunen dekker til middag, har de ennå ikke gått i gang med konkrete tiltak for å styrke rekrutteringen av ledere, ansatte og styremedlemmer med minoritetsbakgrunn i kommunen, skriver daglig leder i Antirasistisk Senter, Umar Ashraf.
Foto: Avenew / Terje Pedersen & NTB
– Når festmiddag erstatter handling: Når skal Oslo kommune faktisk gjøre noe med mangfoldet, utover å feire det ved festlige anledninger?
Oslo kommune har sikkert gode intensjoner med å servere chicken tikka masala med nanbrød til sivilt samfunn og minoritetsorganisasjoner, men handlingene deres samsvarer ikke med denne invitasjonen.
Oslo kommune inviterer Antirasistisk Senter, og 399 andre gjester til festmiddag for å feire Id. Det er en hyggelig gest. Men den hadde vært langt mer meningsfull om den ikke samtidig fungerte som en erstatning for reell handling.
For mens kommunen dekker på til middag, har de ennå ikke gått i gang med konkrete tiltak for å styrke rekrutteringen av ledere, ansatte og styremedlemmer med minoritetsbakgrunn i kommunen.
Mangfold feires, men prioriteres ikke
I 2023 la Oslo kommune fram en rapport om hvordan rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn kunne styrkes. Den viste at det finnes klare barrierer i ansettelsesprosesser, at det er en mangel på systematisk oppfølging, og at representasjonen i ledende stillinger er langt lavere enn den burde være i en by som Oslo.
Likevel har rapportens anbefalinger og tiltak i stor grad blitt liggende urørt.
Antirasistisk Senter ble nylig invitert til Rådet for flerkulturelle minoriteter, for å gi innspill til hvordan de kunne forplikte Oslo byråd til å gå i gang med og følge kommunens egen plan.
I en by hvor mangfold er en del av identiteten, burde det være en selvfølge at også de som tar beslutninger, speiler befolkningen de representerer. Men realiteten er en annen. Flere med minoritetsbakgrunn opplever at de ikke kommer til intervju til tross for solid kompetanse, eller at de stagnerer i hierarkiet uten reelle muligheter for avansement.
Når Oslo kommune selv anerkjenner disse utfordringene, men ikke iverksetter de foreslåtte tiltakene, sender det et tydelig signal om at mangfold er en verdi som feires, men ikke prioriteres.
Kaster penger på litt glans
Det er særlig ironisk at en høytid som Ramadan, og den påfølgende Eid-feiringen, som symboliserer solidaritet, likeverd og fellesskap, ender i en lukket, elitistisk middag på Rådhuset for utvalgte personer med posisjoner i samfunnet. Mens fastemåneden skal minne oss om fellesskapets styrke og viktigheten av å inkludere de som står utenfor, blir den offisielle markeringen i Oslo et eksklusivt arrangement der muslimer flest ikke får delta.
Det store fellesskapet, de som faktisk har gjennomført fasten og feirer Eid som en kollektiv opplevelse, holdes utenfor en fest de selv har vært med på å finansiere med sine skattepenger.
Dette er ikke første gang vi ser symbolpolitikk i mangfoldsarbeidet. Det er lett å arrangere en middag, sende ut en invitasjon og legge opp til en fest. Kaste penger på litt glans, fremfor å bruke fellesskapets penger til å gå til fellesskapet.
Forskjellene forsterkes
Samtidig svikter Oslo kommune, altså det sittende byrådet, også på et annet viktig område, nemlig innsatsen for å øke valgdeltakelsen blant minoriteter. Med stortingsvalget i 2025 rett rundt hjørnet, er det urovekkende at kommunen ikke gjør mer for å sikre at alle grupper i byen deltar i demokratiet.
Erfaringer fra tidligere valg viser at enkelte områder med høy minoritetsandel har lavere valgdeltakelse enn resten av byen, men likevel har det vært lite målrettet innsats for å adressere dette. Det er bred enighet om at demokrati fungerer best når flest mulig deltar. Så hvorfor er ikke dette en prioritert oppgave for kommunen?
Når minoritetsbefolkningen systematisk har lavere tillit til politiske institusjoner og opplever barrierer i deltakelsen, krever det mer enn generelle oppfordringer om å stemme. Det krever aktiv tilrettelegging, informasjon på flere språk, målrettede kampanjer og synlige rollemodeller som kan bygge bro mellom systemet og velgerne. Når dette arbeidet uteblir, forsterkes forskjellene i politisk representasjon og medbestemmelse.
De viktige tiltakene enten uteblir
Oslo kommune har sikkert gode intensjoner med å servere chicken tikka masala med nanbrød til sivilt samfunn og minoritetsorganisasjoner, men handlingene deres samsvarer ikke med denne invitasjonen.
Antirasistisk Senter uteblir fra årest Id-feiring med Oslo kommune, nettopp fordi vi er til for våre brukere, for et fellesskap, og ikke for festmiddager bak lukkede dører. Men enda viktigere, fordi vi ser at de viktige tiltakene enten utsettes eller uteblir helt.
Før vi setter oss til bords, bør alle vi i sivilt samfunn spørre oss selv: Når skal Oslo kommune faktisk gjøre noe med mangfoldet i egen organisasjon, og i demokratiet, utover å feire det ved festlige anledninger?
