DEBATT
Fra venstre: Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H), skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) og finansbyråd Hallstein Bjercke (V) sier de vil prioritere barn og unge først.
Foto: Sturlasson / Oslo kommune
– Byrådet lovet å satse på Osloskolen. Hold løftene deres
Skolebehovsplanen framstår som lite gjennomtenkt. Den forringer tilbudet til Oslos barn og unge, både når det gjelder skolekapasitet, kvalitet og skolevei.
Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!
Utdanningsetaten har utarbeidet en skolebehovsplan på
oppdrag fra byrådet. Oppdragsbrevet er ikke offentliggjort. For oss kan det se
ut som oppdraget i større grad bygger på forutsetningen om å spare 22
milliarder i perioden, enn på faglige vurderinger av framtidige skolebehov.
Byrådets ambisjoner for skolesektoren er ifølge denne planen:
«Vi skal satse på skolen for å øke motivasjonen hos elever
og lærere, slik at flere kan fullføre en utdanning, realisere sine drømmer og
bidra til et bedre samfunn. Byrådet vil sikre skolene et økonomisk handlingsrom
og skjermer skolene gjennom økonomisk krevende tider i budsjettet for 2025.»
Slik vi leser planen er ikke dette ivaretatt.
Blir flere barn
Skolebehovsplanen gjelder til 2045, det vil si at
kapasitetsbehov vurderes for hele perioden, og ikke ut fra behov de nærmeste ti
årene.
For å sitere den vedlagte befolkningsframskrivningen: «I
framskrivingens mellomalternativ vil antall barn i barnehagealder øke igjen fra
cirka 2027 og utover i framskrivingsperioden. For barn i skolealder ser vi den
samme utviklingen, men med en forskyvning fram i tid slik at nedgangen snur til
vekst fra 2033.»
Tar vi tallene på alvor, vil nedbygging nå føre til
unødvendig store utgifter på slutten av planperioden, når kapasiteten må bygges
opp igjen. 20-årsperspektivet må derfor legges til grunn, ikke elevtallet de
nærmeste ti årene.
Undervurderer
Området Skøyen, Smestad, Majorstuen og Marienlyst har
fortsatt utbyggingspotensial. For eksempel er NRK-tomta solgt, og det
planlegges å bygge mange boliger både der og i Skøyen-området.
Slike prosjekter blir det ikke tatt høyde for i planens
befolkningsframskrivinger. Erfaring viser at Oslo kommune tidligere har
undervurdert antallet barnefamilier som følge av slike prosjekt.
Virker lite gjennomtenkt
I Frogner bydel er det forslag om å gjøre Majorstuen skole
om til en ren ungdomsskole, og å flytte barnetrinnet til Skøyen skole i Ullern
bydel.
Skøyen skole var en liten skole da den ble tatt i bruk i
1998. Skolen har i dag rundt 740 elever og har ikke ledig kapasitet.
Alternative løsninger er ikke beskrevet.
Denne endringen samsvarer dårlig med målet om at
«Skoletilhørighet i grunnskolen skal legge til rette for nærskoler. Ved
utforming av inntaksområder vil avstander, trygge skoleveier og områdets
naturlige nærområde vektlegges.»
Dette er bare ett av flere eksempler på at planen virker
lite gjennomtenkt.
Sårt tiltrengt
Skolebehovsplanen sier at endringen vil «få konsekvenser for
musikktilbudet ved Majorstuen skole», men sier ikke hvordan det skal løses.
Den planlagte barne- og ungdomsskolen på Hoff er foreslått
tatt ut av planen. De vestlige bydelene mangler idrettshaller og
fritidsarenaer, den integrerte hallen som var en del av disse planene ville ha
økt kapasiteten betydelig.
Idrettslag og foreninger har sett fram til å få en sårt
tiltrengt arena for aktiviteter i nærmiljøet. Denne skrotingen skjer samtidig
som planen viser til behov for arealreserve i området på grunn av forventet
høyere elevtall mot slutten av perioden.
Sats på skolen
Skolebehovsplanen framstår som lite gjennomtenkt. Den
forringer tilbudet til Oslos barn og unge, både når det gjelder skolekapasitet,
kvalitet og skolevei.
Høyre og Venstre lovet å satse på skolen, men denne planen
viser det motsatte. Vi forventer nå at byrådet holder det de har lovet.
Da må videre behandling bygge på fakta, og sikre at alle
barn og unge får like muligheter til å lære, utvikle seg og leve gode liv, i
tråd med byrådets eget mål og ambisjon.