– Håndteringen av den gamle kvinnen var uforsvarlig. Hun skulle ikke blitt sendt hjem fra korttidsoppholdet

Vi har alle rett til nødvendige, forsvarlige og verdige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, sier lovverket. Men, får vi alltid det? Mange gjør det, men samtidig er vår erfaring at mange ikke får det. For noen er terskelen for å få innvilget langtidsplass i sykehjem veldig høy.

Som Pasient- og brukerombud og Sosial- og eldreombud for innbyggerne i Oslo og (tidligere) Akershus får vi årlig over 2.000 henvendelser hvert år knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester.

Dette gjelder både kvaliteten i tjenesten, mangel på samhandling og manglende tildeling av tjenester. For mange kan det være vanskelig å vite hvor man skal henvende seg og hva som skal til å få innfridd sine rettigheter.

Kvinnen var 100 år

Her ønsker vi å fortelle om en innbygger i Oslo på nesten 100 år. Kvinnen var på et korttidsopphold på helsehus etter at hun hadde vært innlagt i sykehus. Bydelen mente det var forsvarlig at hun ble sendt hjem fra helsehuset til sin egen leilighet med hjelp fra hjemmetjenesten.

Dette var pårørende uenig i. Den eldre kvinnen hadde en kjent falltendens og hadde flere ganger falt og skadet seg så alvorlig at hun måtte på sykehus. Hun manglet i tillegg samtykkekompetanse og var dårlig i stand til å ta vare på seg selv.

Både helsepersonell på sykehuset og helsehuset, samt pasientens fastlege, hadde sagt at det var uforsvarlig at pasienten bodde hjemme i leiligheten sin uten kontinuerlig tilsyn. Når bydelen kommer til en konklusjon om hva som er forsvarlig og som går på tvers av hva alle andre mener, kan vi forstå at pasienter og pårørende blir utrygge.

Uforsvarlig håndtering

Bydelen sto på sitt, og pasienten ble sendt hjem i påvente av at de skulle vurdere om hun hadde fast plass på sykehjem. Den gamle kvinnen falt igjen etter bare et par timer i eget hjem og ble nok en gang lagt inn på sykehus med skader

Etter dette siste fallet og gjentatt påtrykk fra de pårørende, innvilget bydelen langtidsplass på sykehjem.

Ombudet veiledet pårørende til å sende et brev til Statsforvalteren og be om en vurdering av bydelens håndtering.

Statsforvalteren innhentet opplysninger fra ulike tjenestesteder og kom til at håndteringen hadde vært uforsvarlig og at den gamle kvinnen ikke skulle ha blitt sendt hjem fra korttidsoppholdet den siste gangen. Om hun hadde fått bli på helsehuset, er det mindre sannsynlig at hun hadde skadet seg nok en gang.

Mange tar kontakt

Denne saken er ikke enestående. Vi får jevnlig henvendelser fra pårørende til eldre som ikke opplever at det er trygt for den gamle å fortsette å bo i eget hjem. Noen ganger er det den eldre selv som tar kontakt.

Mange ganger er det manglende evne til å ta vare på seg selv eller fare for fall som er bakgrunnen for at de pårørende er utrygge. Andre ganger er det uro, ensomhet eller andre store daglige utfordringer som gjør at en av våre eldre ønsker seg en langtidsplass.

Og det er ikke slik at dette er en konklusjon verken de pårørende eller den det gjelder har kommet til uten en grundig vurdering. Vi ønsker alle å bo utenfor institusjon, i eget hjem og klare oss selv, så lenge som mulig.

Forslag for å løse boligkrisen i Oslo: — Opphev leilighetsnormen og innfør boplikt!

Si ifra

Det kan samtidig være vanskelig for mange å stå opp mot en bydel eller kommune. I den saken vi her refererer til, hadde ansatte i bydelen sagt til pårørende at det ikke var mulig å klage på kvaliteten i helsetjenesten. Noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Samtidig er det ikke alle som er kjent med muligheten for å klage videre til Statsforvalteren eller vet hvordan det skal gjøres. Det er enklere enn mange tror!

Mener du at du eller noen du er pårørende til ikke får den helsehjelpen de har behov for å kunne leve et trygt og verdig liv, er det viktig at du sier ifra. Lurer du på hvordan du skal gjøre det, kan du ta kontakt med oss hos Ombudet, så finner vi ut hvordan vi best kan hjelpe dere i en eventuell klageprosess.