Forslag for å løse boligkrisen i Oslo: — Opphev leilighetsnormen og innfør boplikt!

Mangel på utleieboliger og høye leiepriser i Oslo bør være kjent med de fleste. Hvordan man skal få flere boliger til lavere priser er det likevel uenighet om.

I Eivor Evenruds (R) facebookfeed i går lanserte hun følgende forslag: Opphev leilighetsnormen, og innfør boplikt, slik at boplikten følger eier, på leiligheter under 50 kvadratmeter.

Veldig mange har kommentert på forslaget. Noen er enige, noen uenige, mens andre har alternative forslag om hva som må til for å få flere utleieleiligheter og lavere leiepriser.

Evenrud skriver at hun har innsett at krisen neppe løses av å øke skattene på sekundærbolig eller gjøre andre endringer i boligbeskatningen. Hun erkjenner at høyere skatter resulterer i "høyere leiepris for leietagere i et allerede råttent marked".

Bort med leilighetsnormen!

I dag har man en leilighetsnorm, som krever at alle nye leiligheter i fire sentrale bydeler er minimum 35 kvadratmeter store, og at 40 prosent av dem er på over 80 kvadratmeter. Disse bydelene er Gamle Oslo, St. Hanshaugen, Sagene og Grünerløkka.

• Les også: Bygger nye sykehus i Oslo uten kjøkken. Fagforbundet reagerer

Hun innrømmer at mange i Rødt trolig er uenige med henne. Uenighet er det også i byrådet, hvor Arbeiderpartiet, SV og MDG er i mot, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å fjerne normen.

Evenrud tror ikke noe på at normen sikrer at familier blir boende i leilighetene bare man bygger stort nok.

— Leiligheter over 35 kvadratmeter sikrer ikke bedre bokvalitet for en eneste student eller ung voksen. De færreste har råd til å leie der uansett.

— Tvert i mot så er de store leilighetene fylt til randen av billige skillevegger, stuer deles inn til nye soverom, og det presses inn så mange rom som vindusstørrelsene tillater i hver leilighet. Vi har vel alle bodd der? Jeg har i allefall, skriver politikeren.

Reaksjonene på forslagene var mange. Vi gjengir noen av dem:

• Ved boplikt blir det jo langt færre utleieleiligheter. Og kanskje enda høyere priser på utleie. For mange er det jo ikke aktuelt å kjøpe. De er unge, mangler egenkapital eller har for lav lønn.
• Vi må ikke glemme at de fleste som har sekundærbolig IKKE er spekulanter, men bistår familie eller andre som ellers ikke har en sjanse på boligmarkedet. Så nei til boplikt. Det er spekulantene vi vil til livs. For resten av oss som har sekundærbolig er det et rent tapsprosjekt.
• Boplikt er TOPP! Vil hindre hai-virksomhet og øke mulighet for at folk får boligen de trenger, ikke masse de ikke trenger!
• Mange som eier sekundærbolig er IKKE bolighaier, men bistår folk som ellers ikke har sjans til å skaffe seg noe på boligmarkedet.
• Løsningen er offentlig kjøp av leiligheter, til utleie godt under markedspris på lange kontrakter. Kommunen bør selv bygge leiligheter, med salg under markedspris, men tinglyst klausul om salg tilbake til kommunen og at eier må være folkeregisteret der.
• Kan man ikke heller kutte restriksjoner som politikerne har pønsket ut i sine møterom, og slippe markedet fri? Hvorfor skal det bestemmes politisk hvor store boliger folk ønsker og har råd til? Og hvis Plan- og bygningsetaten hadde fått opp farten, hadde det også bidratt.

Nei til boplikt, ja til opphevelse av leilighetsnormen

Èn av de mange taletrengte i kommentarfeltet var Tone Tellevik Dahl, som er administrerende direktør i Norsk Eiendom, bransjeforeningen for eiendomsbransjen. Hun er tidligere politiker for Arbeiderpartiet.

Hun sier at det viktigste er at det bygges flere boliger.

— Vi trenger en raskere planprosess for å komme i gang med boligbygging. Man trenger mer profesjonalisering av utleiemarkedet for boliger, og en gjennomgang og revisjon av lovgivningen.

Tellevik Dahl sier til VårtOslo at boplikt er en bestemmelse som er problematisk for de som eier bolig og får en endring i sin livssituasjon. Eksempelvis kan familier splittes, og noen vil midlertidig flytte til et annet sted for arbeid eller studier. Forslaget kan da føre til at vi får færre utleieboliger. Færre leiligheter betyr høyere utleiepriser.

— Et innføring av boplikt slik Eivor Evenrud har foreslått, vil antakelig også kreve at det gjøres en del unntak i reglene, ref. ovenfor. Det krever etablering av et (ressurskrevende) byråkrati for å håndtere dette. Dette er neppe formålstjenlig, sier Dahl.

Hun støtter imidlertid opphevelse av leilighetsnormen.

Ifølge Tellevik Dahl vil frykten for at små boliger skal kjøpes opp av utleieaktører, kunne løses ved at man krever at boligene skal organiseres som borettslag. Dette kravet kan de fravike for profesjonelle utleieaktører som skal sørge for økt tilfang på utleieboliger. Flere små leiligheter i borettslag vil redusere terskelen inn i eiermarkedet, og da også bidra til å dempe presset på leiemarkedet.

Økte skatter = høyere leiepriser

Tellevik Dahl er klar på at økt beskatning ikke er veien å gå.

Økt beskatning på sekundærboliger har virket, hvis målet var å redusere utleieleiligheter i Oslo. Det er nå ville tilstander i privatmarkedet, dvs. blant de som leier ut kjellere, loft, eller hybel/rom i egen bolig.

— Den økte formuesskatten på sekundærboliger har redusert antall boliger til leie i Oslo. Etter pandemien har mange kommet tilbake til Oslo, blant annet mange arbeidsinnvandrere. De har kommet tilbake til et leiemarked med færre utleieobjekter enn før.

Tellevik Dahl mener at egenkapitalforskriften bør endres.

— Den er på 15 prosent i dag, og vi mener at Finanstilsynet bør vurdere å sette den ned. Bankene bør utelukkende bruke fleksibilitetskvoten på førstegangsetablerere (bruke skjønn, red. anm.).

Hun ønsker også flere studentboliger. I dag er det kun 12,5% av studentene i Oslo som har tilgang til studentbolig. Målet er 20%.

— Myndighetene har et ønske om å bygge 3000 boliger per år, men det er bevilget penger til kun 1100 i år, sier hun.

• Les også: Etter 30 år på Helsfyr er tiden kommet - Karoline Kro stenger