— Ubehagelig å ikke vite hvor jeg skal gå når jeg skal skifte, sier Anne Berit (49). Transpersoner snakker ut om offentlige toalett og garderober i Oslo

Fellesområdene og de offentlige plassene i byen vår har fått ny betydning. Etter lang tids utilgjengelighet, er gleden stor over endelig å kunne kaste seg ut i det gjenopplivede og yrende folkelivet. Samtidig er det sommer, PRIDE-måned, og mye å glede seg over ute.

Men deltakelse i samfunnet og dets fasiliteter og tilbud, forutsetter noe som de fleste av oss ofte kan ta for gitt. Nemlig tilgang på toaletter og garderober.

VårtOslo har i serien Oslo på tvers undersøkt hvordan ulike personer med kjønnsinkongruens opplever byen vår og det å være utenfor kjønnsnormen.

Sa opp abonnementet på Storo treningssenter: — Hvor skal jeg skifte?

Anne Berit Lofstad (49) fra Storo meddelte blant annet at hun trives svært godt i hovedstaden, og at det stort sett er fint å bevege seg rundt forskjellige plasser som transkvinne.

Derimot hadde også spørsmålet om garderober og toalett ført til at hun endte med å si opp abonnementet på treningssenteret i nærområdet.

— Jeg hadde et medlemskap på treningssenteret her på Storo, men jeg sa det opp etter en stund fordi jeg aldri fikk til å dra dit. Det blir ubehagelig når jeg ikke vet hvor jeg skal gå når jeg skal skifte, sier hun.

— Tenker du vi burde vi hatt unisex-garderober også?

— Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om unisex-garderober, men det er klart at det hadde hjulpet litt. Da hadde jeg kunne gått inn dit i stedet. Foreløpig dropper jeg heller å dra dit i det hele tatt, så jeg slipper problemet med garderobevalg. Det er jo litt synd at det er sånn.

— Å ikke kunne gå på do ødelegger veldig mye

Musiker Ingrid Frivold (47), som også sto frem i serien, påpekte også at det er helt essensielt for ethvert menneske å ha tilgang til toaletter og garderober i hverdagen.

— Å gå på do er helt essensielt for alle mennesker. Stenger du transpersoners muligheter til å gå på do, så har du på en måte stengt denne gruppens tilgang til samfunnet. Jeg kommer meg ikke på jobb og kan ikke bevege meg rundt i løpet av en dag uten å ha muligheten til å gå på do, det er noe alle trenger, sier hun.

— Straffbart

Fra og med 2021 har kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet hatt strafferettslig diskrimineringsvern. Det betyr at det ikke lenger bare er etnisitet, funksjonsevne, religion eller legning som kan være gjenstand for diskrimineringssaker. Nå omfattes også kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk av denne delen av straffeloven.

I fjor ble for eksempel Sultan Haddadeen nektet tilgang til dametoalettet ved restauranten Sumo Hall Toll i Stavanger. Hendelsen førte til sterke reaksjoner i kommentarfelter på Facebook og i avisen.

Daværende likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm understreket med utgangspunkt i de nye bestemmelsene i straffeloven, at det Haddadeen opplevde er ulovlig.

— Transkvinner er kvinner og bør få bruke det toalettet de ønsker. Å nekte noen en vare eller tjeneste på grunn av etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, eller i dette tilfellet kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, er straffbart, forklarte hun til Stavanger Aftenblad.

I dialog med Kulturdepartementet

— Vi vet at mange som bryter samfunnets normer for kjønn blir plaget. Mange opplever hån, latterliggjøring, hets, hat, utestengelse, vold og at det settes spørsmålstegn ved om de selv kjenner sin egen identitet, forteller nåværende likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Han forteller at dette ikke bare er et problem med offentlige plasser, men også i arbeidslivet og på skolen.

Thon har derfor tett dialog med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om utredningen av et tredje kjønn. Dette er også noe Likestillings- og diskrimineringsombudet er i prat om med Kulturdepartementet.

— Utfordringer ved offentlige toalett og garderober er en fin mulighet for oss å komme med konkrete anbefalinger til Kulturdepartementet og Bufdir rundt disse utfordringene, forteller Thon.

Det er likevel ikke opp til noen av dem å avgjøre hva straffen for å nekte transpersoner tjenester, skal være. — Det er politiet som håndhever strafferettsaker og domstolene som til slutt avgjør dem, forklarer han.