- Kjære Jonas Gahr Støre! Dette holder ikke. Det er veldedighet. Arbeiderbevegelsen kjemper for verdighet, og dette er uverdig

Her er brevet (mailen) til statsministeren (som jeg i all ydmykhet håper når fram).

Hei! Jeg vil gjerne at denne mailen skal sendes til Jonas Gahr Støre. Mulig det skal slippe forbi Mckinsey.

Kjære Jonas! Jeg har skrevet til deg en gang tidligere. Nå gjør jeg det igjen. Denne gangen, som sist, med gode intensjoner. Jeg meldte meg ut av Arbeiderpartiet sist. På grunn av partiledelsens håndtering av #metoo og likestillingspolitikken.

Men jeg er sosialdemokrat. Og det eies verken av deg eller Arbeiderpartiet å være det. Så jeg er her fortsatt.

– Jeg velger meg Oslo Taxi, sa en rekke damer, etter en voldshendelse fra en taxisjåfør i Holmenkollen

Stemmer det at Oslo Taxi er tryggere enn de andre taxiselskapene i byen? Ja, mener mange damer i Oslo. – Nei, mener taxi-ringrev, og slår et slag for selskaper som Bolt og Über.

Mamma er min termostat

Mamma er alltid min termostat på politikk i møte med folk. Hun fikk meg da hun var 18 år gammel. Jeg er vokst opp i ei kommunal blokk. Hennes første jobb var som renholdsarbeider i de kommunale blokkene på Tøyen, hvor vi bodde.

Så jobba hun som skoleassistent. Du kjenner jo fagbevegelsen. Hun har vært trofast medlem. Og de var trofast med henne også. Så hun skylder seg sjøl og dem fagarbeiderbrev og sosionomutdanning.

Jeg har sjøl mye å takke fagbevegelsen for. Og nå går mamma og jeg vinteren i møte med fellesfyring i håp om at det går greit. Men ørnen har jo ikke landa, så lenge hele gjengen min fra samme oppvekst som meg sjøl nå skal få det dårligere?

Det kan du med respekt å melde ikke mene som sosialdemokrat? At de fattigste i landet i år skal gå etter matkasser hos frivillige som dere gir penger til? For å ofre seg for storpolitikken?

Einar Gerhardsens ord

«Det er krig i Europa Kirsti», hørte jeg du utbasunere under en debatt i Arendalsuka. Til applaus fra det man må kalle dine egne. Kommentatorene var glad for at du i det hele tatt sa noe. Men det holder ikke. Ikke i det hele tatt. Vi sender ikke folk til veldedigheten. Aldri.

Da Einar Gerhardsen i sin tid blei spurt om hva som var det viktigste han hadde oppnådd i politikken, svarte han med de berømte ordene: Ingen skal lenger måtte stå med lua i hånda.

Dette holder ikke

Kjære Jonas Gahr Støre! Det holder ikke. Dette er veldedighet. Det er ikke verdighet. Arbeiderbevegelsen kjemper for verdighet. Dette er uverdig. Jeg er helt vanlig, Jonas.

Jeg har fått en høy stemme i offentligheten, mot alle odds, og det er kanskje irriterende for deg. Jeg snakker på vegne av meg og mitt. Min egen oppvekst. Min familie og de folka som er fra samma steder som meg sjøl.

Elevene på Mortensrud skole sendt hjem fordi det var iskaldt. Nå skal varmeanlegget utbedres snarest. – En skamplett

Like smart, mindre å arve på

Jeg har gjennom 20 år møtt fattigfolk i sosiale tjenester. Slik jeg tenker, burde i grunnen de aldri vært fattige mens du grodde penger på kontoen. Kanskje er jeg naiv.

Men fattigdom handler i min verden ikke om at vi var mindre smarte enn deg. Vi bare hadde mindre å arve på.

Det burde du vært enig i som sosialdemokrat. For det er i grunnen hele ideologien oppsummert. Slå gjerne på tråden hver dag som helst. Hele Oslo Øst venter på den telefonen nå, mens snøen faller.