– Skal boligdrømmen leve, må boligprisene ned

I 2003 hadde førstegangskjøperne råd til å kjøpe 36 prosent av boligene i Oslo. I 2020 hadde den prosenten rast ned til 5,9 prosent, ifølge en artikkel i E24.

For de fleste er bolig et hjem. Det handler om trygghet og et sted der du kan leve. For andre er boliger noe de skal tjene penger på.

• Les også: NRK-rapport: Flytting til Ensjø negativt for kulturminner og kulturmiljøet

— Norge har et av de mest deregulerte eiendomsmarkedene i Europa

Hvert år lager Kapital en liste over de 400 rikeste i Norge. Den bransjen flest, en solid fjerdedel av listen, har tjent milliardene sine på er eiendom. Legger du sammen alle som har tjent penger på sjømat, industri, hotell og reiseliv så matcher du antallet «eiendomsutviklere».

Norge har et av mest deregulerte boligmarkedene i Europa og vanlige folk betaler prisen. Med skyhøy prisvekst øker de økonomiske forskjellene og det er dramatisk for alle de som står på utsiden og ser at boligdrømmen blir et stadig mørkere mareritt.

For å stanse prisveksten må vi endre spillereglene slik at vi får presset prisene ned. Bolig skal først og fremst være et sted å bo, ikke tjene penger. Skal vi klare å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet trenger vi nye verktøy.

— Oslo må få flere verktøy i plan- og bygningsloven

Byrådet i Oslo har satt et mål om at 20 prosent av boligene skal på lengre sikt være boliger innenfor et marked som ikke drives av spekulasjon, det de kaller tredje boligsektor. For å nå et slik visjonært mål må Oslo få flere verktøy i plan- og bygningsloven.

Dette var selve nøkkelen for den danske boligsuksessen. I 2015 innførte Danmark et lovverk slik at ikke-kommersielle boligbyggerlag kan kreve opptil 25 prosent i alle nye byutviklingsprosjekt. Dette åpnet døren for en ny boligsektor der både priser og omsetning holdes under kontroll, slik at vanlige folk kan få boliger å bo i og bokostnader å leve med.

Disse boligbyggelagene driftes etter selvkostprinsippet som betyr at de kun har lov til å dekke inn kostnadene forbundet med oppføring, drift og vedlikehold av boligene. Dermed kan danskene ha tilgang til ikke-kommersielle boliger i noen av Københavns mest attraktive bydeler til under 40 prosent av markedsleie.

— Fellesskapet må bygge selv og selge til selvkost

Et annet grep er kommunale og statlige tomteselskap med mandat til å regulere og realisere boliger som selges under markedspris. Dette har blant annet blitt gjort i Sandnes og bidrar til at førstegangskjøpere får tilgang på boliger til 10- 20 prosent under markedspris. Når utbyggere har fortjenester på opp mot 30 prosent gir det mening at fellesskapet kutter den unødige fortjenesten og heller bygger en del prosjekter selv og selger til selvkost.

Vi trenger en boligpolitikk som aktivt underbyr markedet for å drive ned prisene. Dette kan være boligbyggerlag, kommunale tomteselskap som selger til under markedspris eller en ikke-kommersiell leiesektor som driver for å skaffe folk et sted å bo, ikke for å tjene penger. Dersom vi gjør dette samtidig som vi øker skatten på å eie flere boliger, gjør vi det mindre attraktivt å spekulere i boligprisvekst. Dermed skaper vi en mekanisme for å få prisene ned.

Boligmarkedet kan endres og det er bra for folk

Med en prisvekst så ekstrem at en sykepleier i full jobb kun kan kjøpe 2,5 prosent av boligmassen i Oslo er boligdrømmen knust. Vi trenger en kombinasjon av ulike tiltak for å få boligprisene ned. Det er ikke bare en riktig utvikling, men viktig for folk. Det er stor forskjell på høyresiden som ikke vil føre en aktiv boligpolitikk og venstresiden som vil ta et oppgjør med boligspekulantene. Nå er det på tide med boligpolitikk for folk, ikke spekulanter.