Stolpejakten utvider områdene. Nå kan du lete etter stolper både på Vålerenga og på Bygdøy

— Som orienteringsløper vil jeg ha utfordringer og jakte på vanskelige poster. I stolpejakten er målet et annet. Stolpejakten handler om å komme seg ut, finne nye spennende steder i byen og folkehelse, sier Øivind Due Trier i Nydalens Skiklub. Han er ansvarlig for stolpejakten Oslo nord.

Stolpejakten startet i mai og avsluttes 1. november.

Stolpejakten er urban turorientering for alle. Stolpene du skal finne, er utplassert i store deler av byen. Kartene kan du laste ned fra stolpejakten.no, hente i papirversjon hos Deichmans hovedbibliotek eller Deichman Majorstua, på Domus Athletica, eller på Odeon kino. Når du finner stolpen utenfor Odeon, byr kinoen på en kopp kaffe.

Stolpejakten vokser år for år

— Det var i 2016 at bydel St. Hanshaugen henvendte seg til oss i Nydalen SK og ønsket å lage en stolpejakt i bydelen. Vi hadde kart og var i gang. Siden har stolpejakten vokst hvert år. I år er det allerede tidlig i mai over to tusen registrerte stolpejegere, sier Due Trier.

— Vi varierer hvor vi plasserer stolpene, og områder som hadde mange stolper i fjor, har færre i år. I år har vi inkludert Vålerenga og Etterstad i vårt område. Dessuten har vi stolper i Botanisk hage. Det er nytt av året. Vi har med både Bygdøy og Frognerparken, forteller Due Trier.

197 stolper i alt

Alt er imidlertid ikke bare idyll. I Frognerparken har stolpene blitt regelmessig fjernet. Stolpene med nummer fra 99 til 103 blir derfor trolig flyttet fra der de er markert på kartet. Opplysninger om dette blir gitt på Stolpejaktens facebookside.

I fjor var noen av stolpene plassert i mer tradisjonelt orienterings-terreng ute i skogen, men de fikk mye mindre oppmerksomhet enn stolpene i byen.

• Les også: Hun kartlegger øyenstikkerne i Slottsparken, Frognerparken og Middelalderparken

Due Trier forteller at den mest besøkte stolpen i skogen fikk rundt 400 registreringer, mens den stolpen i byen som hadde færrest, ble besøkt av 1400.

Variasjon og kreativ plassering

— Jeg startet med å sette ut stolper rett etter påske. Jeg opplevde at folk var ute å lette etter stolpen før jeg rakk å sette dem ut. Vi prøver å variere plasseringene, slik at noen stolper er lett tilgjengelige, mens andre ligger mer kronglete til, sier Due Trier.

— Vi prøver gjerne å finne litt bortgjemte steder i byen. Små, nesten glemte parker og utkikkspunkter, er fine for en stolpeplassering. Med stolpejakten kommer du til plasser i byen du ellers aldri ville besøkt, forteller han.

• Les også: «Oslos minste park» har fått en ansiktsløftning av nabo Angela Amoroso – og tidligere slottsgartner Tor Smaaland

Hver stolpe har et nummer og en bokstavkode samt en QR-kode for de som vil registrere stolpen med smarttelefon. Hvor lett tilgjengelige stolpene er, fortelles gjennom fargen på toppen av stolpen.

Grønn er en stolpe som kan nåes med rullestol. Blå er litt vanskeligere. Rød blir kalt middels vanskelig og de svarte stolpene er vanskeligst tilgjengelig.

Glad for klager

— I fjor hadde vi en stolpe på toppen av et utkikkstårn på Valle-Hovin. Det var en kreativ plassering, og det var flere stolpejegere som lette lenge etter den. Imidlertid stod det i postbeskrivelsen på kartet, at den var på toppen av tårnet, erindrer Due Trier.

— Vi har en Facebook-side, hvor folk noen ganger sender inn klager. Disse er jeg glad for. Det betyr at folk er ute på stolpejakt. Ingen klager, betyr ikke at alt er perfekt, men at ingen er på stolpejakt, sier Due Trier.

Klagene går som oftest ut på at en stolpe har blitt fjernet eller ødelagt, slik som nå i Frognerparken.

Lillomarka O-lag arrangerer stolpejakt i bydelene i Groruddalen, mens idrettslaget Heming arrangerer stolpejakt i Vestre Aker.