Angela Amoroso og Lille Jacob
Angela Amoroso og miniparken Lille Jacob. Takket være først og fremst Amoroso og tidligere slottsgartner Tor Smaaland er parken rustet opp til fordums stolthet. Foto: Tarjei Kidd Olsen

«Oslos minste park» har fått en ansiktsløftning av nabo Angela Amoroso – og tidligere slottsgartner Tor Smaaland

Forfatter André Bjerke likte å sitte ved fontenen i miniparken "Lille Jacob". Nå har den blitt vakker igjen takket være to engasjerte naboer: ildsjel Angela Amoroso og tidligere slottsgartner Tor Smaaland.

I ytterkanten av Fagerborg mot Marienlyst ligger Jessenløkken boligsameie, et stort boligkompleks fra årene 1919-1922 med leiegårder bygget i nordisk nybarokk.

Midt i dette, på hjørnet Jacob Aalls gate/Hertzbergs gate, befinner miniparken som på folkemunne kalles «Lille Jacob» seg.

Tor Smaaland
Tor Smaaland i juni, under opprustingen av parken. Foto: Angela Amoroso

Nå har Lille Jacob fått en skikkelig overhaling i regi av naboene, med Angela Amoroso og tidligere slottsgartner Tor Smaaland i førersetet. De kaller Lille Jacob en «lommepark», på linje med konseptet som i engelsktalende land kalles pocket park.

— Jeg ristet, lo og smilte

Angela Amoroso bor i sameiet som semiprivate Lille Jacob tilhører. Tidligere satt hun i styret og hun har vært helt sentral i prosjektet.

— Jeg satt på bussen og ristet, lo og smilte. Jeg hoppet nesten opp og ned. De ved siden av meg trodde nesten jeg fikk et anfall, så jeg må måtte forklare at det var positive nyheter, sier Amoroso.

Slik beskriver hun øyeblikket da det tikket inn en e-post på mobilen fra Kulturminnefondet i mars. Etter to år med søknadsskriving, ga fondet det største økonomiske bidraget til opprustingen av det som kanskje er Oslos minste «park».

Dinosaurplanter

Brosteinene har blitt renset og ny gressplen er rullet ut. Til glede for folk og fugl er vannet tilbake i parkens fontene for første gang på flere år, etter at et problem med vanntrykket ble fikset.

Nytteplaner som rabarbra, tomater og jordbær har blitt plantet på østsiden og «paleobotaniske» planter fra dinosaurenes tid på vestsiden, som bregne-, mose og prydgressarter, busker som magnolia og treet Ginkgo biloba.

Paleobotaniske planter
Planter fra dinosaurenes tid. Foto: Tarjei Kidd Olsen

De opprinnelige plantefeltene hadde helt forsvunnet før oppgraderingen. De to plantefeltene skal være til pedagogisk glede og nytte for barn og unge og det vurderes samarbeid med barnehager og skoler.

Tomater på Lille Jacob
På Lille Jacob finner man nå blant annet nyttevekster som tomatplanter. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Nytt gjerde

På grunn av skygge fra flere av de vakre trærne som står i hvert hjørne av parken, var det nødvendig å rulle ut en type gress som tåler mindre slitasje. Gresset er ikke uvanlig i andre parker og tåler bruk og slitasje, men, for å sette det på spissen, ikke daglige fotballkamper etter regnvær.

Lille Jacob
Lille Jacob i sin lille helhet. Foto: Tarjei Kidd Olsen

For å beskytte parken er det satt opp et lavt tre- og metallgjerde for å hindre slitasje fra folk som vil ta en snarvei over plenen.

Gjerdet er i tillegg inspirert av det opprinnelige gjerdet fra 1920-tallet, som forsvant på et ukjent tidspunkt. I mange år har det ikke vært et gjerde rundt parken i det hele tatt, som førte til at folk tok snarveier gjennom parken og ødela det sårbare gresset.

Gjerdet rundt Lille Jacob
Gjerdet rundt Lille Jacob. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Offisiell åpning og markedsdag

Det gjenstår noen mindre tiltak og det skal bli en «offisiell åpning» av parken sannsynligvis i løpet av september, med innslag og aktiviteter for store og små.

Følg med på Facebook-gruppen Jessenløkken for å holde deg oppdatert om alt som skjer rundt Lille Jacob. 25. august arrangeres det også en markedsdag der.

«Vår minste park»

Forfatter André Bjerke (1918-1985) likte altså å sitte ved fontenen i parken. Bjerke, som bodde litt lengre ned i Jacob Aalls gate, skrev om Lille Jacob, «vår minste park», i diktet Gaten. Her er det relevante utdraget:

En bygutts luktesans ble til i gater … Her klatrer eføy over murgrå flater som
på en gammel borg … Og så med ett: fontenen. Ja, du fant den, vår minste park: tre plutselige trær rundt rislevannet tett ved fortauskanten. (Samlede Dikt 1954-1976.
Aschehoug)

I januar i fjor feiret nabolaget og det lokale næringslivet starten på Bjerkes 100-årsjubileum i Lille Jacob, selv om parken ennå ikke var rustet opp. Naboer og skuespillerne Marie Louise Tank og Kyrre Bakke leste til store og små fra Bjerkes barnedikt.

Bjerke er heller ikke den eneste kjente forfatteren med sans for området. Lars Saabye Christensen kaller Jessenløkken Fagerborgs Versailles.

Lille Jacob får profesjonell hjelp

Prosjektet med å tilbakeføre Lille Jacob begynte for tre år siden. Det kom ikke vann fra fontenen og det var reparasjon av kun denne som var den opprinnelige planen. Lille Jacob eies av Jessenløkken boligsameie og styret, inkludert Angela Amoroso, satte i gang undersøkelser.

Fontenen i Lille Jacob
Klukkingen av vann kunne ikke høres fra fontenen i Lille Jacob på flere år. Nå er den til stor glede for både fugl og menneske. Foto: Tarjei Kidd Olsen

En nabo rett ned i gata var Tor Smaaland, en kunnskapsrik og engasjert anleggsgartner blant annet kjent fra ulike NRK-programmer og tidligere slottsgartner.

Smaaland foreslo for sameiet å istandsette og oppgradere hele parken i forbindelse med arbeidet med fontenen. Sameiet var positive og Smaaland lagde en plan for hvordan parken, som hadde forfalt i mange år, kunne tilbakeføres til fordums prakt etter planen som Oslos første bygartner Marius Røhne la for parken da den ble anlagt.

Sameiets lunge

— Lille Jacob var slitt og ødelagt. Gressplenen var en blanding av slitt gress og jord og tråkkstier. De opprinnelige plantefeltene var helt borte. Brosteinene var løse og skitne. Parken var veldig trist og mørk. Det handlet om finne tilbake til den gode følelsen som parken ga før i tiden, sier Amoroso.

Lille Jacob før i tiden
Lille Jacob på 20- eller 30-tallet, før trærne hadde vokst seg store. Foto: Oslobilder

 

— Vi ville få fontenen i gang, gresset til å gro, få parken til å være en del av sameiet. Den er sameiets hjerte eller lunge, egentlig, sier hun.

Amoroso legger til at folk flest er hjertelig velkomne selv om Lille Jacob tilhører sameiet.

Tigget penger i to år

Bevæpnet med Smaalands prosjektbeskrivelse sendte Amoroso ut søknader i hele to år, først i sin rolle som styremedlem og etterhvert også på frivillig basis.

— Jeg skrev søknader i øst og vest. Det tar tid å skrive søknader, må jeg si! Så begynte pengene å komme inn, og da ble vi kjempeglade alle sammen selvfølgelig, sier hun.

Amoroso treffer blink

I april 2016 fikk sameiet det første positive svaret – kroner 16.000 fra bymiljøetatens prosjekt “Spirende Oslo”. — Dette var virkelig oppmuntrende! Samtidig var det ikke i nærheten av de totale midlene vi trengte, understreker Amoroso.

Spirende Oslo og Lille Jacob
Angela Amoroso tok dette bildet i begynnelsen av mai i år. Vinteren måtte ta slutt for at arbeidene kunne begynne, men det gjorde den tilsynelatende aldri… Snart skulle det bli den varmeste sommeren i manns minne og mangel på vann til de nye plantefeltene. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Amoroso sendte søknader til Byantikvaren, Kulturminnefondet og bydel St. Hanshaugens “Grønne midler»-prosjekt. — Good grief, dette tok mye tid! Men da var det bare å vente de lange vintermånedene på svar, sier hun.

Pengene ruller inn

Tilsagnsbrevet fra Byantikvaren på kroner 100.000 i januar i år var et fantastisk løft, etterfulgt av kroner 122.000 fra Kulturminnefondet i mars og kroner 50.000 i april fra bydel St. Hanshaugen.

Resten av totalbudsjettet (i overkant av kroner 450.000) ble dekket av sameiet selv.

På sameiets årsmøte i april kunne Smaaland endelig presentere de endelige prosjektplanene. — Alle jublet, og vi var i gang – så snart vinteren ga seg, sier Amoroso.

Selve jobben ble gjennomført av Smaalands firma Små Landskap AS.

Imponert Botanisk hage-ansatt

— Jeg får tårer i øynene av glede og takknemlighet for alle som har bidratt til parkens gjenoppstandelse, sier Amoroso.

Hun trekker spesielt frem Smaaland, som så langt har jobbet på ideelt grunnlag. I tillegg styret i sameiet, vaktmester Mariusz Gembala, kvinnene som driver nabokafeen Oslo K, naboer og bekjente i nærmiljøet, og ikke minst de offentlige etatene som har gitt støtte og vist entusiasme.

Oslo K og bysykkel
Kafeen Oslo K ligger rett ved Lille Jacob. Kvinnene som driver den har vært viktige støttespillere for prosjektet med å ruste opp parken. Foto: Tarjei Kidd Olsen
Telefonkiosk Lille Jacob
Den ikoniske telefonkiosken rett ved Lille Jacob er «fredet» og fungerer. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— De som arbeidet i parken fikk masse hyggelige tilbakemeldinger og kommentarer fra naboene i strøket. Til og med en fra Botanisk hage som gikk tur var imponert, sier hun.

Ekstremtørke og vanningsforbud

Den varmeste og tørreste sommeren i manns minne i Oslo er ikke akkurat optimale forhold for en nystelt park.

I denne sommerens ekstraordinære tørkeperiode, med datorestriksjoner på bruk av vannslange og spreder, har Smaaland vært innom parken nesten daglig for å forsikre seg om at parken får nok vann. Det til tross for at han for tiden for det meste bor i Asker.

Naboene har hjulpet til ved å vanne med vannkanner.

Angela Amoroso
Angela Amoroso er begeistret for nye Lille Jacob. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Lille Jacobs røtter

Lille Jacob og resten av Jessenløkken ble utbygd av arkitektkontoret til den mektige boligdirektøren og senere reguleringssjefen i Oslo, arkitekt Harald Hals.

Hals antas å ha blitt påvirket av Oslos første bygartner, Marius Røhne (1883-1966).

Røhne må tillegges mye av ansvaret og æren for byens grunnleggende grønt- og parkstruktur, ifølge Smaalands prosjektbeskrivelse som ble sendt til de økonomiske støttespillerne.

Angela Amoroso lukter å på planter i plantefelt i Lille Jacob
Foto: Tarjei Kidd Olsen

Den grønne by

Smaaland konkluderer med at det er «all grunn til å tro at Røhne hadde mer enn
én finger med i spillet når det gjaldt utformingen av de generøse parkrommene på
Jessenløkken. I bygartner Røhnes parkpolitiske manifest, «Den grønne by» fra hans
tiltredelsesår 1917, skriver han:

– Det det kommer an på er at parkene blir riktig utformet, fagmessig utført og siden passet slik at ødeleggende krefter ikke slipper til før parkene ved sitt vakre utseende beskytter seg selv.

Betrakter man i dag de ulike parkarealene knyttet til Jessenløkken, skal det lite til å oppdage at nettopp denne grunntanken er årsaken til at boligområdet ble en suksess, og fortsatt er det. … [Lille Jacob] levende forteller om Røhnes parkideologi der bolignære, små sosiale møteplasser, trivsel i fellesskap og folkehelse sto mer sentralt enn de sentrumsnære eliteanlegg.»

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer