Hun kartlegger øyenstikkerne i Slottsparken, Frognerparken og Middelalderparken

Maritza Ilich Mauseth løper langs byens dammer med håv og fanger insekter. I sommer har hun kartlagt forekomsten av øyenstikkere i byen.

Ilich Mauseth er vokst opp i en serbisk familie i Australia, og kom til Norge for å oppleve Lofoten, fjell og natur. Nå arbeider hun med en masteroppgave kalt øyenstikker og urbanisering.

Øyenstikkeres avkom kalles nymfer, og i Norge lever de to til fem år i vann før de utvikler seg til flyvende insekter.

Vannets største rovinsekt

I vannet lever de som dammens største rovinsekt og spiser fiskeyngel, døgnfluenymfer og andre smådyr, mens de selv kan bli mat for fugler, spesielt vadefugler. Ørret og abbor setter også mer enn gjerne til livs øyenstikkernymfer.

Derfor finnes avkommet til øyenstikkeren helst inne i siv eller andre steder hvor den både kan gjemme seg og drive snikjakt

— I Oslo har det vært mange undersøkelser på livet i rennende vann, men liten oppmerksomhet om tilstanden i byens dammer. Jeg ville undersøke sammenhengen mellom dammenes utforming og vedlikehold og dyrelivet i dem, sier Ilich Mauseth.

Undersøker dammene i Slottsparken

På hennes liste over steder som skal undersøkes finnes hele 35 navn. Det er opplagte steder som dammene i Frognerparken og Østensjøvannet, men også mer urbane dammer som Spikersuppa og dammene i Slottsparken.

— Dammene i Slottsparken burde være fine for øyenstikkere, men dammene tappes for vann om vinteren. Det passer dårlig for nymfene, som trenger lang tid på å utvikle seg til voksne insekter, forteller Ilich Mauseth.

I den nyanlagte Teglverksdammen i Hovinbekken hadde øyenstikkerne gledelig nok allerede formert seg.

Øyenstikker er et dårlig navn

Øyenstikkeren er for mange selve symbolet for sommeren. Når disse metallfargede, store insektene tar til vingene og jakter på fluer og mygg over vannflaten, da er det sommer i Norge.

På dansk heter disse insektene guldsmed, på svensk trollslända, på russisk strikkasa og på engelsk dragon fly. Det norske navnet gir assosiasjoner om et farlig dyr som stikker folk i øynene. Ilich Mauseth mener dette kan være en årsak til at vi i Norge ikke har samme gode forhold til øyenstikkere som engelskmennene har til sine dragon fly.

— Hvordan dammene er utformet, har mye å si. Der det er ryddig og gressplen helt ned til vannet, er det dårlig livsvilkår både for øyenstikkernymfen og andre vannlevende insekter, sier Ilitch Mauseth.

Landskapsarkitekten har en viktig oppgave

Hun mener at landskapsarkitektene bør være klar over dette og peker på vannspeilet i Middelalderparken som et godt eksempel på hvor det er både park og natur rundt dammen. Med få lokaliteter hvor øyenstikkere kan yngle, er Ilich Mauseth redd for at artene etter hvert vil forsvinne.

— Derfor er det viktig å få kartlagt hvor det går an å finne øyenstikkernymfer, sier hun.

Ønsker å gjøre naturopplevelser lett tilgjengelig

— I Oslo bor det folk fra mange forskjellige slags kulturer. Ikke alle har samme forholdet til naturen som nordmenn gjerne har. Det er ikke noe galt i det, og det ene er ikke dårligere enn det andre. Jeg ønsker å være en som kan gjøre naturopplevelser lettere tilgjengelig for folk, også for de som ikke vet så mye om den fra før. Øyenstikkeren er et iøyenfallende insekt, og jeg håper den kan sette i gang en interesse for biologi og natur hos et barn, sier Ilich Mauseth.

Ilich Mauseth vil gjerne formidle forskning hennes til folk. Masteroppgaven hennes er støttet av bymiljøetaten i Oslo og av fylkesmannens miljøvernavdeling.