Ruter vil legge ned T-banens informasjonsskranker på Majorstua, Nationaltheatret og Oslo S

Ruter vil legge ned servicepunktene på T-banen. De 19 ansatte må finne seg andre jobber i Sporveien.

— Uforståelig, jeg er forbanna, og overrasket. Vi har rundt 500 henvendelser daglig her på Majorstua, så vi føler oss langt fra overflødige, sier Rose Eleni Pålerud som arbeider ved servicepunktet på Majorstuen.

Ruter opererer med 160 kunder daglig i gjennomsnitt på de tre servicepunktene. Jernbanetorget er landets største kollektivknutepunkt, med Majorstua på andreplass.

— Vi finner feil med mobil-appen, vi hjelper kundene med riktig abonnement, vi ordner med billetter som er kjøpt feil, veileder med billettautomatene, vi order med billett når kunder har mistet mobilen sin, vi tar i mot hittegods, vi informerer om forsinkelser eller når T-banen står, vi holder oppsyn med område rundt Servicepunktene. Vi hjelper turister, barn og pensjonister. For å nevne noe. Her er det trøkk hele tiden. Hvis servicepunktene blir lagt ned vil det gå ut over de reisende, og det vil slå tilbake på Ruter. Forresten, akkurat nå er billettautomaten der borte ute av drift, sier Torill Rønning, bak skranken på Majorstua.

I køen av småstressede reisende som trengte hjelp på servicepunktet på Majorstua var det ingen forståelse å få for planene om at informasjonstjenesten skulle nedlegges. Kundene der understreket verdien og tryggheten som ligger i å snakke med en informasjonsmedarbeider, kontra det å få informasjon på en skjerm.

Rasjonaliseringen vil gå ut over kundene

— Som fagforening har Oslo Sporveiers Arbeiderforening bidratt til å rasjonalisere for 450 millioner kroner over fem år. Vi krever at om Ruter vil effektivisere, så skal det ikke gå ut over kundene, sier lederen for Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA), Rune Aasen.

Ved å legge ned servicepunktene sparer Ruter 13 millioner i lønnsutgifter til Sporveien.

— Alle ansatte vil få tilbud om nye stillinger innen Sporveien, så totalutgiftene vil ikke bli så forskjellige. Vår mening er at nedleggelse ikke er veien å gå. Det burde heller satses på å utvide informasjonstjenesten. Det er mye bedre for kunden å henvende seg til et hyggelig menneske, enn å forsøke å finne svaret ved å lese på en skjerm.

To av dem bruker ikke appen

— Fysiske billettkjøp er dyrere å drifte enn Ruters mobil-app. Det er imidlertid fortsatt 40 prosent som ikke bruker appen. Nedgangen i billettkjøpet kom i 2014, og nå har det nesten stabilisert seg. Vi må fortsatt kunne yte de reisende god service, sier leder for T-baneklubben i Sporveien, Ifikhar Hussain. Det er T-baneklubben som fagorganiserer de ansatte ved servicepunktene.

Kollektivtrafikken i Oslo har en økning i antall passasjerer. Ifølge Rune Aasen har administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen, i tidligere samtaler med fagforeningen, vært positiv til å utvide servicepunktenes arbeidsområde til også å omfatte annen informasjon om Oslo. Nå har Ruter helt andre planer for informasjon til de reisende.

Hjelp i en overgang

Pressevakt i Ruter, Cathrine Myhren, opplyser at Ruters salgs- og servicepunkt opprinnelig ble opprettet i 2011 for å hjelpe kundene med overgangen til elektronisk billettering.

— Mer enn 60 prosent av Ruters kunder benytter nå mobilen til sine billettkjøp, og trenden er fortsatt økende. Dermed er denne overgangshjelpen naturlig nok ikke lenger til stede.

Ifølge Myhren dekker servicepunktene behov som også dekkes andre steder, for eksempel på ruter.no, Ruters kundesenter på Jernbanetorget, Ruters forhandlere i Oslo og Akershus, Bussterminalen på Lillestrøm, Tlf 177, RuterReise, og i oppslag på holdeplassene.

— For å sikre at ressursbruken på salg- og reiseinformasjon rettes hvor kundenytten er størst, avvikles salgs- og servicepunktene i Oslo. Dette gjelder ved T-banen på Jernbanetorget, Nationaltheatret og Majorstuen, samt på Aker Brygge og Oslo Lufthavn Gardermoen.

Pengene kan brukes til lehus og info

Hvert av salgs- og servicepunktene har i snitt 160 daglige henvendelser. Majoriteten av disse er billettkjøp. Kunder som ønsker å kjøpe billetter med personlig betjening kan fortsatt gjøre dette i kiosker som finnes i nærheten av servicepunktenes beliggenhet eller på kundesenteret på Jernbanetorget, informerer hun.

— Ruter har en kostnad på ca 13 millioner kroner per år for drift av servicepunktene. Vi velger derfor å bruke ressursene der kundenytten er større. For disse pengene kan vi eksempelvis drifte 700 nye lehus rundt om i Oslo, med 490 digitale skjermer som viser avganger og avvik, og 300 informasjonssøyler, opplyser Cathrine Myhren, pressevakt hos Ruter.

Er det tatt hensyn til kundene i disse vurderingene?

Myhren forteller at salgs- og servicepunktene avvikles våren 2018.

— Kunder som ønsker å kjøpe billetter med personlig betjening, kan fortsatt gjøre dette i mange kiosker som finnes i nærheten av servicepunktenes beliggenhet. Totalt fins det rundt 260 forhandlere av billetter i Oslo og Akershus. Kunder kan også orientere seg om Ruters kollektivtilbud i mange ulike kanaler:

Nestleder i Oslo sporveiers arbeiderforening, Ola Floberg, mener at dette er noe også bystyret bør ha en oppfatning om. Oslo Sporveier er tett knyttet opp til Oslos innbyggere, men det er Ruter som bestemmer, og som setter vilkårene for Oslo Sporveier.

— Dessverre, sier fagforeningsleder Rune Aasen.