Lokomotivverkstedet i Middelalderparken er alt for verdifullt for Oslo til at det blir stående ubrukt, mener arkitektene. Foto: Anders Høilund
Lokomotivverkstedet i Middelalderparken er for verdifullt for Oslo til at det kan stå tomt
– La det bli et kulturbygg. La oss fylle lokomotivverkstedet med kunstnere, og la det være et sårt tiltrengt sted hvor de kan produsere og framføre kunst, sier de unge arkitektene Jonas Peter Falck (26) og Erik Tobiassen Rønneberg (28).
Det finnes 1300 bostedsregistrerte kunstnere i Oslo. Veldig mange av dem har ikke noe sted å produsere eller utøve kunsten sin. Det er få lokaler i Oslo, og det er ofte dyrt.
Det er også vanlig at kunstnere stadig må flytte sin virksomhet. Siden 2007 har 35 atelierfellesskap i Oslo blitt lagt ned. Det ligger i Oslo-kunstnerens lott å stadig måtte flytte til nye lokaler.
De unge arkitektene Jonas Peter Falck (26) og Erik Tobiassen Rønneberg (28) tenker seg at det gamle lokomotivverkstedet i Middelalderparken vil være meget godt egnet til å huse atelier og kunstproduksjon.
I sin diplomoppgave fra 2019 presenterer de Lokomotivverkstedet som et kulturbygg. Et sted der oslokunstnere kan arbeide permanent og vise fram kunsten.
Den robuste og særegne bygningen fra 1893 står for tiden nesten tom. Et treverksted og en fotografs lokaler er alt som blir benyttet. Oslo kommune står som eier.
Annonse
Kulturetaten vurderer bruksmulighetene
Kulturetaten ønsker at bygningsmassen kan brukes til kunst- og kulturformål i fremtiden. Etaten vil i løpet av vinteren starte arbeidet med en kartlegging av bruksmuligheter og begrensninger i Lokomotivverkstedet i Bispegata 16.
— Vi har behov for middelalderformidling, nærmiljøaktivitet og ikke minst kunst- og kulturproduksjon. Etter planen vil kartleggingen ferdigstilles i løpet av første halvår 2021, sier avdelingsdirektør kulturetaten, Karianne Kampevold Sætre.
Bygg fra 1893
— Vi har vært i kontakt med Oslo kommune gjennom kulturetaten. De fortalte at de ønsker at bygningen primært skal brukes til kulturformål, sier arkitekt Falck.
Han ser for seg å bevare bygningens ytre. Innvendig er det gamle lokomotivverkstedet delt opp av mange lettvegger og trapper av dårlig kvalitet. Disse vil de to arkitektene fjerne og heller lage et system hvor arealene kan deles inn fleksibelt.
Den søndre delen av bygningen er delvis bygd oppå ruinene fra den gamle kongsgården. Også her tenker Falck og Rønneberg nytt, ved å la bygningen stå, men å foreta utgravinger innendørs.
— Bygningen er plassert mellom de gamle middelalderruinene og nybyggene i Bjørvika. Når Follobanen blir ferdig, blir hele området tilgjengelig. Lokomotivverkstedet har et stort potensial til å bli en ny offentlig møteplass i byen, sier Falck.
Et bygg som inviterer folk inn
— I tillegg til produksjon av kunst, kan de store hallene brukes til utstillinger, festivaler, danseforestillinger, motevisninger, performance, middelalderforestillinger, teater og servering. Mulighetene er mange. Vi ønsker at dette skal være en bygning som inviterer offentligheten inn, sier Falck.
I alt kartla Falck og Rønneberg tjue tomme bygninger i Oslo. De kom fram til at det to etasjers teglsteinsbygget, Lokomotivverkstedet, var meget godt egnet som et sted for kunstproduksjon. Både beliggenheten og selve bygningen oppfylte kravene de så etter.
Søker nye impulser
Falck valgte å følge kjærligheten og flyttet til Danmark etter at han var ferdig med arkitekt-utdannelsen i Trondheim. Som nyutdannet arkitekt ser han det som nyttig å få impulser fra andre steder, før han eventuelt returnerer til Oslo. Erik Tobiassen Rønneberg tok med arkitektblokka si og reiste til Berlin.
Lokomotivverkstedet er attraktiv for flere brukere. Blant annet ønsker foreningen Middelalder-Oslo og Gamlebyen historielag å legge et middelaldermuseum til stedet.