Tove Heggen Larsen og Per Olav Reinton foran den rosa veggen
- Vi må passe på at et eventuelt nybygg ikke ydmyker de andre byggene som er her fra før, spesielt siden vi har så få rester igjen av de historiske verdiene som ble brent ned i forbindelse med reformasjonen, sier Per Olav Reinton, tidligere leder for Gamlebyen Historielag. Her sammen med nåværende leder Tove Heggen Larsen. Foto: Emilie Pascale

Gamlebyen historielag reagerer kraftig på planer om sjuetasjers nybygg ved Oslo Hospital

— Det er ikke akseptabelt sånn som planene er nå, sier Tove Heggen Larsen, leder i Gamlebyen historielag. Foreningen er svært kritisk til de ferske byggeplanene ved Oslos eldste psykiatriske sykehus.

Tidligere i år ble det klart at Den norske Kirke flytter organisasjonslokalene sine fra Rådhusgata 1 til et nybygg ved vernede Oslo Hospital. I forbindelse med flyttingen er det nå planlagt et stort byggeprosjekt, som innebærer et moderne nybygg.

Bygningen skal romme det nye Kirkens hus med alle dets kristne organisasjoner som leietakere. Samlet skal omlag 600 arbeidstakere ha plass i det planlagte sju etasjer høye bygget i hjertet av Oslos eldste bydel.

— Gamlebyens historie må ikke viskes ut

Planene for nybygget, som hittil viser et moderne teglsteinsbygg på syv etasjer, har fått mange i nærmiljøet til å rase.

— Vi er alle enige her om at dette nybygget er veldig negativt, men vi er mange som ikke en gang fikk beskjed om planene, sier Roger Tjosås fra borettslaget Konowsgate 8.

Sammen med borettslaget Eufemia og Klosterhagen Borettslag uttrykker de sin misnøye over prosjektet i et tidligere intervju med VårtOslo.

Tove Heggen Larsen og Per Olav Reinton diskuterer planene for nybygget
Den nåværende lederen for historielaget, Tove Heggen Larsen, og den tidligere lederen Per Olav Reinton, er begge enige i at planene for nybygget må gjennomgå noen viktige endringer før det eventuelt kan realiseres. Foto: Emilie Pascale

Gamlebyen historielag, som er tilsluttet paraplyorganisasjonen Landslaget for lokalhistorie med hele 417 historielag under seg, var imidlertid informert om planene.

Nå stiller de seg også i rekka blant de skeptiske til nybygget.

— Lignende tendenser er til stede i alle de nyere prosjektene vi har i området, slik som Sørenga og Barcode. Dette gjør at området vårt får en helt annen karakter, og da skal man være ekstra på vakt og ha respekt for historien og de kulturelle verdiene som ligger her, sier Tove Heggen Larsen, leder for Gamlebyen Historielag.

Ikke negativ til all utbygging

Foreningen, som arbeider for å ta vare på og opplyse om de verneverdige elementene i Gamlebyen, mener de nåværende skissene for nybygget er uakseptable.

— Det er viktig at de tilrettelegger for og videreformidler historien for de kommende generasjoner, slik at den ikke viskes ut. Derfor er det genuint viktig at forslagsstiller tilpasser planene sine slik at de harmonerer med de historiske omgivelsene, fortsetter hun.

Oslo hospital
Oslo hospital i Gamlebyen. Til venstre Gråsteinsbygningen, oppført 1737-39. Til høyre Damehjemmet, oppført 1888. Foto: Mahlum / Wikimedia Commons

— Historielaget er i utgangspunktet positiv til at området åpnes for mer bruk og aktivitet, og noe ny bebyggelse. Og at den eksisterende bebyggelsen ivaretas og pusses opp, står det i uttalelsen fra Gamlebyen historielag til Ekebergveien 1 AS.

Ekebergveien 1 AS er selskapet bak planene om nybygget Kirkens hus ved Oslo Hospital.

— For kompakt og ruvende

Men historielaget er allikevel skeptiske til hvordan planene foreløpig ser ut.

— Når det gjelder det foreslåtte bygget på inntil 7 etasjer, mener historielaget at det fremstår som alt for kompakt og ruvende, ikke først og fremst på grunn av høyden, men på grunn av det store fotavtrykket og den kvadratiske «ternings»-formen, skriver Gamlebyen historielag i sin uttalelse til forslagsstiller.

kirkens-hus-tegning. Illustrasjon Transborder Studiojpg
Tegningene av det planlagte nybygget viser et moderne teglsteinsbygg med åpen uteplass. Illustrasjon: Transborder Studio

For at nybygget ikke skal bryte med sine historiske naboer, foreslår foreningen endringer av både utseendet og høyde.

— En arkitektonisk justering av denne kompakte formen, for eksempel i mer oppdeling og forskyvning av bygningens flater. Eller varierte høyder på deler av bygningen, vil kunne dempe det kompakte inntrykket, skriver historielaget.

Frykter økt gateparkering i Gamlebyen

De cirka 600 innflyttere til nye Kirkens hus har foreløpig ingen steder å parkere bilene sine. Forslagsstiller har imidlertid et mål om at majoriteten av leietakerne vil benytte seg av enten sykler eller kollektivtransport. Dette stiller også historielaget seg kritisk til.

— Trafikken er jo også en veldig stor utfordring her, når det gjelder parkering og offentlig transport, sier Heggen Larsen, noe foreningen også understreker i sin uttalelse til forslagsstiller.

— Utbyggingsforslaget har en svært lav parkeringsdekning. Historielaget frykter at det vil få konsekvenser i gatene i nabolaget, der situasjonen allerede er vanskelig. Og vi forventer at forholdene for ulike trafikantgrupper avklares nærmere i det videre arbeidet, skriver Gamlebyen historielag.

— Utbyggingspress i Gamlebyen

Laget etterspør også en utredning av konsekvensene for lys- og solforhold til nærmiljøet.

Nye Kirkens Hus
Dersom planene forblir slik de står idag, vil dette grøntarealet erstattes av et nybygg. Foto: Emilie Pascale

At det finnes noen som står opp for bevaringen av byens historiske rester, mener lederen for historielaget er særdeles dagsaktuelt.

— I senere tid, hvor man har åpnet opp for bygging på Bjørvika og Barcode, er det ekstra viktig å ha gode vaktbikkjer i området, sier hun, og legger til at moderniseringen er særlig tung nettopp i Oslos eldste bydel.

— Gamlebyen har opplevd mye press den siste tiden. Det gjelder blant annet Ladegården, Barcode, Middelalderparken, vannspeilet og Oslo Hospital. Nå foregår det jo også utgravninger med stadig nye funn, så her må vi trå varsomt og ta hensyn, sier Heggen Larsen.

Ladegården innrammet av byggingsarbeid
Oslo ladegård, som består av bygg helt tilbake til 1200-tallet, er idag også preget av den stadige utbyggingen og moderniseringen som foregår i bydel Gamle Oslo. Foto: Emilie Pascale

Men tross den stadige utbyggingen, har Tove Heggen Larsen inntrykk av at hennes verneverdige bønner vil bli hørt til slutt.

— Jeg tror de er ute etter å finne en bygningsmessig tilpasning også med materialvalg og tilrettelegging, som skal kunne harmonere med de fredede bygningene. Jeg tror de har en intensjon om det. Det er viktig at de lar det være gjennomgående. Hvem man skal ta hensyn til er helt genuint viktig, avslutter lederen av Gamlebyen historielag.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer