Barn og foreldre er blitt kasteballer i Ruter sitt system, og det er alvorlig at det ikke er tegn til bedring

Over 15.500 personer i Oslo har nedsatt funksjonsevne og er avhengig av transport for å kunne komme seg til sine daglige gjøremål. De er avhengig av TT-tjenesten.

For svært mange av brukerne har de siste månedene fortonet seg som det rene mareritt. Konsekvensen er at mange, inkludert noen av de mest sårbare barna, risikerer å ikke komme seg til videregående skole, aktivitetsskole, avlastning eller fritidsaktiviteter. Når barn ikke blir hentet til avtalt tid, blir det også vanskelig for foreldrene å komme på jobb til rett tid.

Passasjerer har skadet seg ved at rullestoler velter på grunn av manglende sikring. Det er timelange telefonkøer hos Ruter og sårbare barn blir levert feil sted og overlatt til seg selv.

TT-tjenesten er satt på anbud

Kommunens konkurranseutsetting gjør at TT-tjenesten regelmessig settes ut på anbud. Hver gang risikerer brukerne at en ny operatør vinner anbudet. Nye operatører prøver og feiler. For selskapet Minibuss 24-7, som sist vant anbudet, har det kanskje mest dreid seg om feiling. Administrasjonsselskapet Ruter, som har ansvaret for anbudsutsettinga og som koordinerer bestillinger av alle reiser med TT spesialbil, har heller ikke gjort jobben sin.

Anbudsutsettelse av offentlig velferd skal ifølge bystyreflertallet gi bedre kvalitet, men gjennom mange år har TT-brukerne erfart at kvaliteten går nedover. Byrådet har vist liten evne eller vilje til å stille nødvendige krav til leverandøren og å følge opp leveransen. Det synes som om byrådet kun er opptatt av at det er en billigst mulig tjeneste og ikke av kvaliteten på tjenesten.

Og det er brukerne og deres pårørende som blir prøvekaninene.

I dag har Oslo en praktfull garanti til sine «funksjonsfriske» brukere; om forsinkelser bidrar til at du kommer mer enn 20 minutter for sent dit du skal, så kan du ta en drosje for kommunens regning. For mange av Oslos funksjonshemmede eksisterer ingen garantier, og hverdagen kan fortone seg slik: Du kan ha bestilt transport til kl. 18, men det kan godt være at bilen først kommer kl. 19.45. Rullestolbrukere og andre som ikke kan bruke vanlig kollektiv transport, risikerer å ikke komme fram til legeavtaler, møter, skoler, kinoforestillinger eller andre avtaler.

Anbudsutsetting takket være Høyre, Frp og Venstre

Personer med psykiske utviklingshemming er en gruppe TT-brukere som er svært sårbare for endringer i hverdagen. For denne gruppa er stabilitet i hverdagen grunnleggende viktig.

Likevel opplever TT-transportavhengige barn og voksne med nedsatt psykisk funksjonsevne stadig nye driftsoperatører takket være anbudssystemet å måtte forholde seg til nye rutiner og nye sjåfører uten god nok opplæring og kunnskap om brukernes behov.

Konkurranseutsettingen gjør at de funksjonshemmede er prisgitt en privat monopolist. Denne politikken er utdatert arvegods fra da Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre styrte byen vår. Høyresida har som vanlig tunnelsyn, og blåser i konsekvensene av en dårlig tjeneste så lenge det er mulig å spare noen kroner. Det er hoderystende at Arbeiderparti, SV og MDG viderefører den feilslåtte høyrepolitikken om å sette viktige velferdstjenester ut på anbud.

Politikerne har ansvaret

Det politiske ansvaret for TT-skandalen har MDG-byråd Sirin Stav som ikke kvalitetssikrer at Ruter og Minibuss 24–7 klarer å levere en vital kommunal tjeneste. Og det er dessverre brukerne og deres pårørende som må lide og skvises når byrådet og Ruter står handlingslammet i denne håpløse situasjonen.

Ville byråd Sirin Stav (MDG) ha akseptert noe slikt om en tilsvarende situasjon hadde oppstått i hennes privatliv? Eller er det slik at hun mener at funksjonshemmede må tåle såpass når det gjelder kommunalt finansierte hjelpetjenester?

Oppgave nummer én er nå at byrådet umiddelbart rydder opp i det kaoset våre innbyggere er påført.

Deretter må vi starte jobben med å finne en bedre løsning for hvordan TT-tjenesten skal drives. Innbyggere som er avhengig av TT må få en stabil og god tjeneste. Kvalitet, pålitelighet og trygghet i offentlig velferd skal være viktigere enn innsparinger og regelmessig konkurranseutsetting.