Foreldre ved Vahl skole tør ikke annet enn å følge barna til skolen. — Mange flytter på grunn av usikkerhet, sier FAU-lederen

— Her pleier rusmisbrukerne og sitte og sette i seg et skudd. Rett utenfor skolegården og i et av våre mest populære fritidsområder i nærmiljøet. Mange foreldre synes ikke det er trygt slik situasjonen er i dag.

Ordene kommer fra lederen for foreldreutvalget ved Vahl skole, Amira Cherni, der hun sitter på en benk på Rudolf Nilsens plass på Grønland. En stadig forverring av forholdene rundt plassen og Vahl skole gjør at hun nå tar bladet fra munnen.

— Vi vil gjerne fortsette å bo her, men da må noe skje. Mange foreldre er rett og slett så redde for å sende barna til Vahl at de velger andre skoler eller flytter ut fra Grønland, forteller hun til VårtOslo.

• Les også: Den 20. januar tar Janne Thon Rehn over som rektor på ærverdige Vahl skole

Usosial utvikling

Problemene rundt skolen og elevenes sikkerhet har ført til at stadig flere foreldre velger å ta ungene sine ut av skolen og over til andre skoler.

— Enten blir ungene transportert rundt til andre skoler, eller så flytter familiene fra Grønland til andre deler av byen eller ut av Oslo.

— Det vi ser er at mange av de som velger å ta ungene bort fra Vahl eller flytter gjerne er de familiene med nok ressurser til å gjøre det, mens de som ikke har de samme ressursene blir boende, sier Cherin.

Hun forteller at enkelte barn fra Vahl også har blitt flyttet til dyre privatskoler som følge av forholdene på Grønland.

— For Grønland som bydel, og den sosiale utjevningen her, er det selvfølgelig ikke bra det som skjer. Om det ikke gjøres noe med dette, risikerer vi at kun de med minst ressurser blir værende igjen i bydelen, mener lederen av foreldreutvalget.

Sprøytespisser og slåsskamper

For mange er en trygg skolevei og en trygg skolehverdag viktig når en bestemmer seg for hvor en skal bosette seg. Slik er det også for foreldrene ved Vahl skole.

— Vi elsker skolen vår og vil gjerne bli boende her. Problemet er bare at elevene blir vitner til slåsskamper på skoleveien og har et tungt rusmiljø rett utenfor skoleporten. Dette er en hverdag hverken barn eller foreldre ønsker, sier Cherni.

Spesielt foreldre som har barn som må bevege seg forbi Fyrlyset i Urtegata til og fra skolen er bekymret. Mange lar ikke barna gå alene og foreldre må derfor daglig følge barna til og fra skolen.

— Både rundt Fyrlyset og Elgsletta blir ungene stadig tilskuere både til slosskamper og dopsalg. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kan ryddes opp her, sier den engasjerte foreldrerepresentanten.

• Les også: Det er eid-feiring på Vahl skole. Det er barnas dag. Se bildene

— En forfallen plass

Som nærmeste nabo til skolen ligger Rudolf Nilsens plass. Både skolen, barnehager og lokalsamfunnet, bruker plassen som et friområde daglig.

— Til å begynne med under koronaen brukte barnehager i området plassen som oppmøtested, men det måtte vi slutte med på grunn av det åpne rusmiljøet som holder til her. De sitter gjerne på benken ved statuen og kaster både sprøyter og sprøytespisser rett ned på bakken, forteller en forarget tobarnsmor.

En opprustning av plassen står på agendaen gjennom midler fra Områdeløft Grønland og Tøyen, og plassen skal etter planen stå ferdig i løpet av 2022.

— Vi gleder oss veldig til at oppgraderingen blir ferdig. Mange i bydelene bor trangt og trenger et sted å koble av på fritiden. Da er denne plassen et fantastisk sted, påpeker Cherni.

Etterlyser politiets tilstedeværelse

Problemstillingene rundt nærmiljøet kan være vanskelig å løse over natta. Foreldrene i nabolaget sier imidlertid at de ønsker seg at oslopolitiet kommer på banen.

— Vi trenger en tilstedeværelse av politiet for å trygge nærmiljøet vårt. En politipost et eller annet sted rundt skolen hadde vært på sin plass, mener Amira Cherni.

Og hun er ikke alene om å etterlyse mer politi i nærmiljøene på Grønland. SV-politiker og medlem av bydelsutvalget, Stian Amadeus Antonsen, mener problemene må tas på alvor.

— Etter områdeløftet på Tøyen har Grønland og beboernes behov dessverre kommet i skyggen av det som har skjedd på Tøyen. Nå må det endelig være Grønlands tur til å bli satt på dagsorden, mener han.

Han støtter ønsket om å få til et sterkere nærvær av politiet i området, og mener det også bør være på tide å se på mulighetene for å få flyttet rusomsorgstilbudene i nærområdet.

• Les også: Tidligere rusavhengige får ansvaret for å rydde byens elsparkesykler

— Ting har bedret seg

I 2017 utarbeidet forsker Ingar Brattbakk og to av hans kolleger ved OsloMet en sosiokulturell stedsanalyse for Grønland som bydel. Her ble det pekt på at bydelen slet med flere store problemer, ikke minst innen rus og ungdomskriminalitet.

Vel to år etter at studien ble publisert, mener Brattbakk en kan se bedringer i lokalmiljøet.

— De siste par årene har det skjedd mye positivt på Grønland men bydelen er fortsatt på langt nær friskmeldt. Det er stadig store utfordringer her, både med tanke på ungdomskriminalitet og de åpne rusmiljøene, sier forskeren.