Prestebolig Stensparken
Presteboligen i Stensparken står tom og forfaller. Intern strid og uenighet i Oslo kommune gjør at ingen bruker bygget. Foto: Trond Løkke

— Alt for mange offentlige bygg i Oslo står tomme mens behovet for møteplasser øker

Nærhet til menneskene og samfunnet rundt oss, samt muligheter for kommunikasjon og nettverksbygging er sentralt på arbeidsplassen og ellers i hverdagen.

Roar Smelhus
Roar Smelhus er bydelsentusiast i Nordre Aker og bærekraftstrateg.
Gro Sandkjær Hanssen
Gro Sandkjær Hanssen er samfunnsforsker ved By- og regionforskningsinstituttet, NIBR - OsloMet. Hun arbeider med bærekraftig byutvikling og regional planlegging.

Byutvikling handler om å bygge bysamfunn. Bygg og områder former oss som individer og samfunn, og utviklet smart kan de virke helsefremmede. Nærhet til menneskene og samfunnet rundt oss, samt muligheter for kommunikasjon og nettverksbygging, er sentralt på arbeidsplassen og ellers i hverdagen.

Parker, kaféer, teater, bibliotek og forsamlingshus er eksempler på tradisjonelle møteplasser hvor vi kan oppleve meningsfylte sosiale aktiviteter.

Vi vil ta til orde for at dagens bysamfunn har behov for en ny typologi av møteplasser i den stadig tettere byen. Gjennom ny teknologi og mer tjenesteproduksjon endres næringslivet. Stadig flere jobber som selvstendig næringsdrivende eller i en løsere kobling til selskapet de representerer.

Det betyr at stadig flere også velger å ha sin arbeidsplass på ulike varianter av fellesrom, slik som biblioteket, kafeen og i moderne arbeidsfellesskap.

Bystuer – fremtidens møteplass

Privatlivet endres tilsvarende, og mange av oss bruker mye av tiden vår på internett og gjennom ulike skjermer, noe som medfører at vi bruker mindre tid sammen med venner, kollegaer og naboer.

Dermed er det behov for flere åpne, allment tilgjengelige møteplasser innendørs – såkalte bystuer – hvor unge, voksne og gamle kan henge rundt, arbeide, treffe hverandre, eller bare være til stede uten å ha en spesiell grunn til å være der. Det trengs arenaer hvor vi opplever at vi er en del av et sosialt fellesskap.

Områdeutvikling og transformasjonsprosjekter som legger til rette for slike møteplasser, også innendørs, stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser som skaper trivsel og komfort – og bidrar til bedre folkehelse. Slik sett handler områdeutvikling om å stimulere til trivsel, god folkehelse og produktivitet, noe som gir god bedrifts- og samfunnsøkonomi.

Lokale møteplasser er viktige

Det vokser nå frem ulike modeller av «bystuer» flere steder. Biblioteket har flere steder omformet seg selv til bystuer, som Biblo på Tøyen, og bibliotekene på Furuset og Stovner.

Men det finnes også spennende bystuer som ikke er i offentlig regi, som aktivitetshuset på Sørenga – drevet av DNT eller planene for det nye nabolagshuset Petersborg i Tiedemannsbyen på Ensjø.

Petersborghuset
Den gamle praktvillaen, Petersborghuset, ligger midt blant nybyggene i Tiedemannsbyen. Foto: Per Øivind Eriksen / Ensjø aktuell informasjon

Hvorfor trenger vi slike bystuer? Det er flere årsaker til det, men det viktigste er betydningen av det å ha en lokal møteplass, et sted å treffe likesinnede, der en føler seg verdsatt, får anerkjennelse og der en kan møte og kommunisere med andre mennesker uten økonomiske barrierer ved deltagelsen.

Vi må sikre sosialt bærekraftige byområder, som ikke bare er klimavennlige og kompakte. Bystuer kan bidra til nettopp dette, ved å representere møteplasser som er utformet for å kunne brukes samtidig av et mangfold av brukergrupper.

På den måten vil slike bygg bidra til at mennesker møtes, skaper toleranse og inkludering og i tillegg stimulerer til både fysisk og sosial aktivitet som gir bedre fysisk og psykisk folkehelse.

Slik endrer vi verden

Et godt aktivitetstilbud som er tilgjengelig for mange kan også motvirke ensomhet og utenforskap. Ikke minst har områder med høyt aktivitetsnivå og mange mennesker vist seg å kunne gi større trygghet. Alle mennesker trenger å føle retning, oppleve at vi har fri vilje, føle oss kompetente, få anerkjennelse og føle tilknytning og nærhet til andre mennesker.

Få områder i byen klarer på en god måte å balansere samspillet med sosial og økonomisk bærekraft, og det må vi gjøre noe med.

Byrådsplattformen i Oslo poengterer så fint at vi sammen kan redde verden nettopp ved å endre nabolag for nabolag, by etter by. Skal vi lykkes med å lære globalt og handle lokalt, må vi ha arenaer for samhandling, læring, deling og kommunikasjon i våre nærmiljø.

Hvem tar ansvaret for gode fellesrom?

I reguleringsplaner og utbyggingsavtaler for nye utviklingsområder er Oslo kommune i økende grad blitt bevisst på at det er viktig å sikre fellesarealer og fellesfunksjoner som kan fungere som innendørs møteplasser.

Likevel ser vi at ansvaret for å drifte slike fellesskapsfunksjoner flyter mellom ulike aktører – mellom bydel, Oslo kommune, velforeninger, sameier og utbyggere. Hvem skal initiere, og hvem tar ansvaret for at det finnes bygg som kan ta rollen som slike fellesskapsarenaer?

Koordinatorrollen er viktig – den er mobiliserende, koordinerende, handlingsutløsende. Koordinatorrollen er helt sentral for å bygge nye nabolag og lokalsamfunn.

Her bør kommunen og bydelen i større grad enn i dag være sitt ansvar bevisst, men ikke nødvendigvis alene. Samarbeid offentlig og privat er også en mulighet, og i norsk sammenheng og klima er det viktig med flere møteplasser innendørs.

Hva slags funksjoner og aktiviteter bør programmeres, og hvordan kan slike steder bli samskapende arenaer for det sirkulærøkonomiske skiftet som det grønne skiftet vil kreve? Vi har mange eksempler på områder i byen som nå etterlyser slike fellesrom.

La flere bygg bli bystuer

Det er alt for mange offentlige bygg i Oslo som står tomme år etter år, uten dedikerte funksjoner, som derfor også forfaller uten eierskap og vedlikeholdsplan.

Men det finnes også eksempler på at slike bygg har utviklet seg til ulike modeller av «bystuer». På Grefsen har vi Banken, der den gamle bankfilialen er transformert som et privat initiativ gjennom selskapsetableringen Homeworkplace. På Kjelsås finnes «Villa K», hvor initiativtakerne fra lokalmiljøet er i dialog med kommunen og bydelen for å få til en driftsavtale, etter at bygget er pusset opp.

På Carl Berner finnes en tilsvarende gruppering som er i dialog med kommunen for å få rehabilitert og deretter ønsker å ta i bruk Sorgenfri, et bygg som dessverre har lidd under massivt forfall over tid.

Villa Sorgenfri Sophies Minde
Villa Sorgenfri ved Sophies Minde på Carl Berner er forfalt og har lenge vært stengt, omkranset med ugress. Foto: Olav Helland

Av andre eksempler kan vi nevne; direktørboligen på Helsfyr, gamle Ullevål kino – Collets kulturhus, presteboligen i Stensbergparken, rektorbolig på Tøyen skole og ikke minst gamle Lille Tøyen sykehjem som har forfalt uten brukere de siste 10 årene.

Et stort behov

Vi mener det utvilsomt er behov for disse byggene, både for å sikre områder tidsdybde og gi innbyggerne i området fornemmelser av stedsidentitet, stolthet og sosial tilhørighet. Men i mange sammenhenger blir forvaltning og drift av slike bygg en diskusjon mellom de ulike etatene om ansvarsforhold og prioritert etterbruk.

Vi skulle ønske det fantes en mal og en prosedyre som kunne følges for slike bygg eller for fremtidige bygg som skal romme slike møteplassfunksjoner – for å få aktivisert disse arealene for allmenheten.

Slik kan de benyttes som bystuer og dermed brukes til ad-hoc arbeidsplasser, lekselesing, kulturtilbud, lokalsamfunnsinitiativ, henge-sted for 14-åringer, omsyingskurs og gründersamlinger. Eller hva man enn har behov for.

Slike møteplasser trengs i eksisterende bysituasjoner, og de trengs i nye byutviklingsområder. Malen bør si noe om ønsket ansvarsforhold, prioritert bruk og funksjoner, vedlikeholdsbudsjett og ønskede driftsmodeller.

Ta vare på

En plan for ombruk av offentlige bygg er også viktig i et klimaperspektiv, hvor vi må bli mye flinkere til å ta vare på det vi har fremfor å bygge nytt. Dette er i henhold til den nye byrådserklæringen, hvor byrådet eksplisitt sier at de vil arbeide for mindre rivning og mer ombruk – også i private utbyggingsprosjekter.

Ombruk av bygninger er klimamessig mer bærekraftig fordi utslipp ved materialproduksjon og oppføring allerede er gjort. Og som vi har argumentert for her, er det også mer sosialt bærekraftig, i og med at man på denne måten kan styrke stedsidentitet, tilhørighet og sosiale møteplasser.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer