– Retningsskifte vekk fra profitt og anbud, men det rødgrønne prosjektet i Oslo er langt fra ferdig

For fem år siden – 21. oktober 2015 – fikk Oslo et nytt og rødgrønt byråd. Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne ble enige om byrådsplattformen som skulle gi Oslo en varmere og grønnere kurs.

Sammen med partiet Rødt var det for første gang på nesten to tiår ikke lenger borgerlig flertall i hovedstaden.

• Les også: Streik avverget i Oslo: – Historisk viktig pensjonsseier, mener fagbevegelsen

Blant de som jublet høyt over valgresultatet var oss i fagbevegelsen, som hadde jobbet lenge for et rødgrønt flertall og en politikk som kommer vanlige arbeidstakere til gode. Fem år senere er det på tide å se hva den nye kursen har betydd for ansatte og innbyggere i byen.

Velferdsprofitører tjente godt

Da Høyre og de borgerlige partiene mistet flertallet i Oslo, skjedde det etter nærmere to tiår med velferdseksperimenter. Kommersielle velferdsselskaper fikk innpass i stort monn, og velferdsprofitørene som stod bak selskapene tjente svært godt på å drive sykehjem, barnehager, renovasjon, vaktmestertjenester og barnevernstjenester.

I stedet for selv å utvikle og drive velferdstjenestene, ble Oslo i stadig større grad en kommune som utviklet og opparbeidet seg kompetanse på bestilling, anbud, kontraktsoppfølging og kontroll.

Taperne var innbyggerne som opplevde at det ble kuttet i tjenester og de ansatte, som gjennom dårligere lønns- og pensjonsbetingelser måtte betale mye av prisen for å fylle bankkontoene til velferdsprofitørene.

Viser styrke

Fem år med rødgrønt byråd har satt en stopper for anbudsiveren i Oslo kommune. Når kontraktene med kommersielle drivere av sykehjem har gått ut, har byrådet hatt styrke nok til å ta over driften av sykehjemmene selv eller la ideelle drivere ta over.

Da systemet for søppelinnhenting, som Høyre i sin tid hadde sørget for å sette ut på anbud, sviktet totalt, ryddet det rødgrønne byrådet opp, kjøpte opp renovasjonsbiler og overtok driften selv. Vår påstand er at dette er til det beste for både innbyggere og ansatte.

Bruker innkjøpsmakten

Enhver kommunes viktigste ressurs er mennesker. Et seriøst og organisert arbeidsliv i Oslo er viktig for oss, både som innbyggere og som arbeidstakere. Det rødgrønne byrådet har forstått betydningen av det og har utviklet Oslo-modellen for et seriøst arbeidsliv. Med den bruker kommunen sin betydelige innkjøpsmakt til å stille krav om at leverandører bidrar til et seriøst arbeidsliv og gjør det attraktivt å utdanne seg til fagarbeider.

Krav om tarifflønn, bruk av faglært arbeidskraft, lærlinger, lønn mellom oppdrag og at det blir registrert hvem som er på jobb gjennom systemet HMS-reg, er svært viktige grep. Dette systemet ble i utgangspunktet utviklet for byggebransjen, men utvides nå til å gjelde andre områder i Oslo kommune.

En åpnere aktivitetsskole

Oslo er en by med store økonomiske forskjeller. Det er derfor viktig å ha felles arenaer der alle kan delta.

Aktivitetsskolen er en arena der det tidligere var store skiller i hvem som benyttet seg tilbudet. Mens så å si alle var med på aktivitetsskolen i skolekretser der det er få lavinntektsfamilier, deltok mindre enn en tredel av barna i enkelte andre områder. Byrådet har gradvis innført gratis aktivitetsskole for flere og flere klassetrinn i flere og flere bydeler, og på den måten sørget for at flere barn inkluderes.

Ansatte må få heltidsstillinger

En stor utfordring som gjenstår er å levere resultater på er heltidskampen. Heltid handler om en forutsigbar hverdag og et trygt liv. Altfor mange arbeidstakere, ikke minst ansatte i kommunen, er avhengig av å «jakte på» ekstravakter for å få endene til å møtes. Det er i kvinnedominerte yrker det er vanligst å jobbe deltid.

Å etablere en heltidskultur er derfor også viktig i et likestillingsperspektiv. Til tross for at byrådet har uttalt gode intensjoner på dette området, så går fremdeles altfor mange ansatte i kommunen på en brøkstilling.

• Les også: En rekke organisasjoner ber Stortinget redde Ullevål sykehus

Det rødgrønne regimet i Oslo innebærer et retningsskifte som virkelig betyr noe for de ansatte i kommunen. Fem år etter at en ny kurs ble staket ut, har mye blitt oppnådd, mens noe må det jobbes enda hardere med for å få til. Det rødgrønne prosjektet i Oslo er derfor langt fra ferdig.