- Diskriminering og rasisme i Oslo må tas på alvor!

Den greske filosofen Platon advarte i sin bok Republikken at samfunnet vil kollapse dersom de talentfulle ikke får mulighet til å få sin rettmessige plass i samfunnshierarkiet.

Selv om ordene falt for over 2.500 år siden, sliter mange i samfunn med det Platon advarte mot.

• Les også: - Oslo kommune er gjennomsyret av strukturell rasisme

Overrasket over omfanget av rasisme

Borgere får ikke jobb etter sine kvalifikasjoner, og blir i stedet behandlet ut fra hvilken hudfarge de har, hvilken religion de bekjenner seg til og hvilken etnisitet de har. Oslo er ett av slike lokalsamfunn, viser KIFO-rapporten.

Bangstad et al., ved Institutt for Kirke-, Religions- og livsynsforskning ( KIFO) har utarbeidet en forskningsrapport hvor de slår fast at;

«...rasisme og diskriminering oppleves som en vedvarende og kritisk utfordring i minoriteters møter med Oslo kommune som organisasjon på ulike områder, og er en medvirkende faktor til at minoriteter kommer dårligere ut enn flertallsbefolkningen i Oslo på en del områder».

Positivt at rapporten er bestilt av byrådet

Trist lesning, og jeg er overrasket over omfanget. Og jeg er overrasket over at vi fortsatt sliter med fenomenet.

Vi har jobbet i minst 40 år mot forskjellsbehandling, diskriminering og rasisme i Oslo. Likevel sliter byen, landets største minoritetsby, med rasisme på grunn av hudfarge, etnisitet og religiøs tilhørighet.

Det eneste positive ved denne rapporten er at den er bestilt av byrådet selv, noe som viser at den politiske ledelsen i byen er våken og opptatt av saken. Men er vi våkne nok?

Oslo kommune oppleves diskriminerende

Oslo er en mektig organisme. Kommunens innbyggere kan ikke komme rundt den på egenhånd dersom de trenger hjelp eller tjenester, slik som for eksempel helsetjenester, utdanning eller bolig i byen.

Oslo er også en av landets største arbeidsgivere. Rapporten viser at kommunen oppleves som diskriminerende av arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn.

Dette bør vekke interesse langt inn i maktkorridorene.

Vi kan ikke leve med dette resultatet

En kan gjøre mye med sine kvalifikasjoner og meritter, men du kan ikke gjøre noe med din hudfarge og etnisitet.

Og vil vi at folk skal skjul eller bytte sin religiøse identitet fordi de blir diskriminert på arbeidsmarkedet eller bolig marked?

Neppe! Det er ikke alle som er villige til å endre navn, bare fordi arbeidsgivere ikke gidder å invitere kvalifiserte søkere til et jobbintervju når søkeren har et fremmedartet navn.

Når Oslo snart har 50 prosent av sin befolkning med en eller annen minoritetsbakgrunn, er det ikke mulig å leve med at innbyggerne opplever at de blir diskriminert av sin egen by og kommune.

Vil ikke finne seg i diskriminering

Det som bekymrer meg mest er at etterkommere av innvandrerne, i alle fall enkelte grupper, begynner å bli like mange som den generasjonen som innvandret til landet på 1970-tallet. De er født og oppvokst her.

De har gått i norske barnehager og på norske skoler. De har venner og nettverk i byen. De vil ikke finne seg i diskriminering og forskjellsbehandling, i motsetning til sine foreldre. Som ofte var ufaglærte, manglet perfekte norskkunnskaper, tok til takke skitne jobber, lange vakter og likevel var fornøyde.

Det er et taktskifte i Norge. Den nye generasjonen krever lik behandling med sine klassekamerater. Oslo må lage klare og tydelige strategier for å vise egne borgere med etnisk og religiøs bakgrunn den respekten de fortjener.

Husk hva Platon sa: Samfunnet vil kollaps dersom de talentfulle ikke får mulighet til å få sin rettmessige plass i samfunnshierarkiet.