Hos pølsemakeren Metervare i Sinsenveien finner vi hele bunten av Oslos lærlinger til yrket. Fra venstre: Adrian Jensen, Tobias Reitan og Jacy Hepkrin.
Hos pølsemakeren Metervare i Sinsenveien finner vi hele bunten av Oslos lærlinger til yrket. Fra venstre: Adrian Jensen, Tobias Reitan og Jacy Hepkrin.

Pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg? Se nøye. Her er samtlige tre lærlinger til pølsemakeryrket i byen

Den forsvundne pølsemaker er en stor norsk filmsuksess fra 1941. Snart kan det bli alvor av sangen, sunget av Leif Juster. I hele landet er det kun ni pølsemakerlærlinger igjen. I Oslo er det tre, og alle tre lærer hos pølsemakeren Metervare i Sinsenveien.

Publisert

– Pølsemakeryrket er utdøende. Vi har begynt å oppsøke skoler for å fortelle om yrket vårt. Det er klart at det er en overgang fra å gå på skole til å komme ut i arbeidslivet. Her må du følge produksjonen. Men det er flott å se ungdommer utvikle seg fra en litt hjelpeløs nybegynner, til en som er helt selvgående i produksjonen, sier daglig leder hos pølsemaker Metervare, Brit Selebø.

Selebø forteller at er bedriftseier, Tommy Østhagen som har mye av kontakten med skolene, og som holder pølsekurs

Vil heller bli kokk

– Vi opplever at lærene ofte anbefaler kokk- eller servitørutdanning, og elevene selv kan drømme om å bli en ny Jamie Oliver. Men disse yrkene har også en annen side. En side med ubekvem arbeidstid, og stort tidspress. Flere lærlinger til disse yrkene har gått over i pølsemaker- eller butikkslakterlære, forteller Britt Kristiansen, som er daglig leder for Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen.

Metervare er godt synlige i byen. Her presenterer Mona Elisabeth Rustad varene på stand på Youngstorget.
Metervare er godt synlige i byen. Her presenterer Mona Elisabeth Rustad varene på stand på Youngstorget.

Yrker med lav status

Vemund Hanevold er butikkslakter hos Coop Mega på Storo. Han mener at en grunn til den tynne rekrutteringen er at butikkansatte er lavt ansett i samfunnet.

– Under pandemien hadde jeg og mine kollegaer papirer på at vi hadde samfunnskritiske jobber, men av kundene blir vi ofte behandlet som håpløse tilfeller uten mulighet til å få jobb noe annet sted enn i matbutikken, sier Hanevold

De siste to årene har Metervare fått innpass hos store dagligvarebutikker som Coop og Meny. Bedriften startet opp i 2014, og de tolv ansatte produserer nå 80 tonn mat i året.

Brit Selebø hos Metervare har selv reist rundt til skoler for å presentere pølsemakeryrket. De har også fått skoleelever på utplassering hos pølsemakeren i Sinsenveien.

Pølsemakeren som spiser pølser

Adrian Jensen fyller 19 om noen uker. I ett år og tre måneder har hatt vært pølsemakerlærling hos Metervare.

– Vi ansatte her er en god gruppe. Vi har mange av de samme interessene. Vi trives sammen, og vi har den samme humoren. Jeg liker meg her, sier han. Samtidig avkrefter han myten om at pølsemakeren aldri spiser pølser.

Adrian Jensen trekker fram godt arbeidsmiljø som en av grunnene til att han trives som pølsemakerlærling
Adrian Jensen trekker fram godt arbeidsmiljø som en av grunnene til att han trives som pølsemakerlærling

– Jeg er glad i pølser jeg. I hvert fall våre, sier han. Sammen med Jensen går også Jacy Hepkrin (22) og Tobias Reitan (18) i lære hos Metervare.

Siden den siste lærlingen hos Metervare ble ferdig utdannet og fikk fast ansettelse, er det nå kun ni lærlinger til faget i hele landet.

Juleproduksjonen er i gang

– Som pølsemaker ha du en jobb for livet. Her hos oss er pølsemakeren en håndverker. Pølsene våre er ikke et industriprodukt. Vi skaffer bøkeflis selv som vi bruker når vi røker pølser. Vi tar ingen snarveier i produksjonen når vi skal lage kvalitetsprodukter . Det viktigste er allikevel de ansatte. Trives du på jobben, med de du jobber sammen med, og er opptatt av kvalitet og god smak, blir det knakende gode pølser, sier Brit Selebø.

Produksjonssjef Helge Tungen i ferd med å sette en panne med velduftende bøkeflis inn i røykeovnen
Produksjonssjef Helge Tungen i ferd med å sette en panne med velduftende bøkeflis inn i røykeovnen

Produksjonssjef Helge Tungen (32) forteller at produksjonsutviklingen har fulgt magefølelsen, og at målet er å lage pølser de selv synes smaker godt.

— Pølsene våre skal smake så godt at du skulle ønske at du hadde laga dem sjøl, sier produksjonssjefen.

Daglig leder Selebø stemmer i med at målet for Metervare er å lage verdens beste pølser. Akkurat nå foregår pølseproduksjon til jul for store husholdninger som restauranter og hoteller.

Pølser fra byen vår

Tungen mener det har skjedd et skifte på et eller annet tidspunkt, og at ungdom nå aller helst ser for seg en jobb der de kan sitte og surfe på mobilen eller game på en skjerm. Som pølsemaker må du i steder følge med på røykeovnen og drive produksjonsutvikling i praksis. Tungen kom fra kokkeyrket til Metervare i 2016.

Det er viktig for en lokal matvareprodusent å være synlig, og ha gode relasjoner i nærmiljøet. Salgsansvarlig Ann Helen Gjerstad føler seg like mye som en relasjonsbygger, som en selger.

Med produktnavnene Kampen, Sinsenkrysset, Cuba og Lambertseter på de ulike pølsene, skulle det være klart hvilken by pølsene fra Metervare er produsert i.

Powered by Labrador CMS