De gamle trærne i Olav Vs gate ble felt og erstattet. Prisen for 12 nye trær havner på over 3,8 millioner

Mens samtlige trær i Olav vs gate i 2019 måtte bøte med livet skrøt både byrådet og bymiljøetaten av at oppgraderingen av sentrumsgaten var miljøvennlig og verdens første utslippsfrie anleggsplass.

Oslo kommune mottok til og med miljøstiftelsen Zeros årlige klimapris for anleggsarbeidet i gaten der samtlige trær ble hugget ned. Men fra VårtOslos lesere var det ikke mange rosende ord da bilder av de felte trærne.

• Les også: – Vi er bekymret for at den planlagte utbyggingen i Brynsbakken vil gjøre området rundt ubeboelig

— Dere må ta bilder av vandalismen!

— Trærne i Olav Vs gate fjernes akkurat nå. Tragedie, mente en leser.

— Alle trærne i Olav Vs gate er hugget. Hvem er ansvarlig? Dette er en tragedie! Det er virkelig til å gråte over! Dere må ta bildet av vandalismen, skrev en annen av VårtOslos lesere.

Miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) svarte leserne i et lengre innlegg i VårtOslo. Der forsvarte hun trefellingen.

— Det er trist å felle trær, men av og til er det nødvendig. For eksempel for å etablere en flott gågate som de borgerlige utsatte år etter år, skrev Berg i innlegget.

Men kritikken stilnet ikke av Bergs forklaring. Samlet hadde oppgraderingen av Olav Vs gate en kostnadsramme på drøyt 104 millioner kroner.

— Vurderte hvilke trær som passet miljøet

Nå har FNBs bystyrerepresentant Cecilie Lyngby stilt spørsmål ved hvor mye de 12 nye trærne i gaten har kostet. Og hun vil ha svar på hvorfor det er plantet røde lønnetrær av artstypen Acer Rubrum Brandywine, som ifølge Lyngby ikke finnes i Artsdatabanken i Norge.

Lan Marie Berg svarer at fjerning av de gamle trærne, vanningsanlegg, innkjøp og beplanting samt en treårig skjøtselsavtale til sammen ender på 3.804.681 kroner.

— Bymiljøetaten gjorde en gjennomgang i forkant av anskaffelsen av trær hvilke arter som kunne passe miljøet. Valg av rødlønn ble gjort basert på kriterier som frukter, blomstring, farger, kroneform og stamme, svarer Lan Marie Berg.

— Det var ønskelig med høystammede trær med smal kroneform som slipper gjennom sollys. Disse egenskapene gjør at det er godt egnet som gatetre. Videre er treet et hanntre, så det vil ikke spre seg ved frø, sier miljøbyråden.

— Trærne er ikke en fremmedart

— Hva gjelder representant Lyngbys spørsmål om at trærne er en fremmedart, tilbakeviser bymiljøetaten dette. At treet ikke er registrert i Artsdatabanken, betyr ikke nødvendigvis at det er en fremmedart, sier Berg.

— Bymiljøetaten gjennomførte en analyse i forkant, og trærne ble klassifisert som lav risiko og dermed akseptabelt. Lav risiko betyr at arten har lav eller moderat spredning og middels til svak økologisk effekt.

— Med økologisk effekt menes i hvilken grad fremmede arter kan påvirke stedegne arter (arter som hører naturlig til i Norge) og naturtyper, svarer Lan Marie Berg.