Familien på Oppsal gir seg ikke. Klager på avslaget fra Plan og bygg om å bygge ut. Nå vil politikerne se på saken

Familien på fire har fått mye støtte etter at VårtOslo fortalte historien om hvordan plan- og bygningsetatens (PBE) nei hindrer utbygging av barnerom og bad på loftet.

Blant støttespillerne er Venstre, som mener PBE tolker regelverket for strengt. Fra Ap får familen forståelse for at situasjonen er vanskelig, og Høyre er villig til å se på saken dersom den kommer opp i bystyrets byutviklingsutvalg.

• Les også: Naboens balkongrøyking er så sjenerende at kvinnen vil ha tilbake 395.000 av kjøpsummen for leiligheten på Røa

Kan du se forskjellen i takhøyde?

Plan- og bygningsetaten (PBE) begrunnet avslaget med at tiltaket er i strid med den gjeldende regulerings- og bebyggelsesplanen.

Etaten kunne likevel valgt å gi tillatelse gjennom en dispensasjon, det vil si at en skjønnsmessig vurdering hvor tiltakets fordeler blir vurdert som større enn ulempene. Men i avveiningen ble fordelen familien får ved å få større boareal, ikke tillagt vekt.

PBE mener at en heving av taket er et klart brudd på et av de viktigste hensynene i reguleringsplanen, som er å holde opprinnelig gesimslinje (overgangen mellom tak og vegg) gjennomgående i det de mener er et klart enhetlig trekk ved bebyggelsen i området.

Bjørnar Grønhaug fortviler over vedtaket, og stilte spørsmål om PBEs saksbehandlingspraksis er forenelig med politikernes byutviklingsmålsetninger om å bygge flest mulig boliger. Og familiefaren spør om avslaget er i tråd med å legge forholdene til rette for at barnefamilier kan bli boende i byen.

Arkitekt: — Feil vurdering av PBE

Da VårtOslo snakket med Bjørnar Grønhaug tirsdag, sier han at han nettopp har sendt klage til PBE.

I brevet skriver Grønhaugs arkitekt, Matthew Dalziel, at PBE feilaktig legger vekt på at det er viktig å beholde den opprinnelige gesimslinjen som et tydelig enhetlig trekk i borettslaget.

Arkitekten mener at dette aldri har vært meningen, og påpeker at gesimshøyden ikke er omtalt i reguleringsplanen.

Matthew Dalziel argumenter derimot for at husene i borettslaget gjennomgående har en rekke ulike gesimshøyder.

— Naboer ønsker utbyggingen velkommen

Det har vært foretatt en rekke utvidelser av husene i borettslaget, som bildene i VårtOslos tidligere sak tydelig viser.

Arkitekten mener at de tidligere utvidelsene og de utvidelsesmulighetene som foreligger i reguleringsplanen, gjør større skade på den opprinnelige planen enn deres foreslåtte tiltak.

Arkitekten mener videre at en økning av høyden med en meter, som det er søkt om her, ikke er i konflikt med alle egenskapene som er definert som kritiske for områdets enhetlige karakter som takvinkel og materiale, kledning, farger og vinduer.

Det Grønhaug og familien har søkt om er derfor etter arkitektens oppfatning mer respektfullt i forhold til den opprinnelige visjonen om nabolaget enn noen, om ikke alle andre utvidelsesalternativer.

Grønhaug sier til VårtOslo at PBE vektlegger at tiltaket ikke skal være til ulempe for omgivelsene.

— Men her ønsker alle naboene utbyggingen av loftet velkommen. Generalforsamlingen har gitt tommel opp, og det samme har styret i borettslaget, sier han.

PBE har åtte uker på seg til å svare. Hvis de fortsatt får avslag, vil saken gå til politisk behandling i byutviklingsutvalget.

Venstre: — Økning av boareal må med i vurdering

VårtOslo har spurt et knippe lokalpolitikere i byutviklingsutvalget om deres syn på saken.

Haakon Riekles, nestleder i Oslo Venstre og representant i byutviklingsutvalget, sier han er opptatt av problematikken og spesielt den muligheten PBE har til å gjøre en dispensasjon fra regelverket.

I et tilfelle som dette kreves det at økning av boareal regnes som en objektiv fordel som skal tas hensyn til i vurderingen.

Riekles sier han i et brev tidligere i år spurte PBE om hvorfor de gjentatte ganger omtalte økt areal som en subjektiv fordel som ikke kunne telle med i dispensasjonsvurderingen.

PBE svarer at de vektlegger statsforvalterpraksis, hvor det praktiseres en streng linje på når man faktisk kan vektlegge en mer funksjonell eller større bolig som en fordel.

PBE mener at økning av boareal primært vektlegges der åpenbare mangler med boligens opprinnelige planløsning rettes hvis boligen blir større. At en bolig for eksempel får flere soverom, regnes ikke som en tungtveiende fordel.

— Typiske eksempler som kan tillegges vekt, er at ett eller flere av rommene i en eksisterende bolig er så små at eller har så lite hensiktsmessig form at de ikke kan oppfylle tenkt bruksformål, skriver de.

— PBE er for restriktive

Riekles sier det er uklart for han om det er Statsforvalterens forvaltningspraksis eller egen forvaltningspraksis PBE viser til.

Han sier han har sett flere saker der PBE har fått avslag opphevet, og blitt bedt av Statsforvalteren om å vurdere en sak på nytt fordi de ikke har foretatt en reell interesseavveining.

— Jeg mener derfor det er grunn til å tro at PBE har lagt seg på en mer restriktiv linje enn de har grunnlag for. Sivilombudsmannen sier man ikke generelt kan si at større bolig aldri skal vektlegges nevneverdig. Det skal jo nettopp vurderes ut ifra den konkrete eiendommen og planen som gjelder, sier han.

Riekles mener derfor at økt boareal er en objektiv fordel som skal vurderes i en interessavveining. Også positive naboer bør vektlegges. Han mener det naturligvis ikke betyr at man automatisk skal si ja til alle byggesøknader som innebærer økte boarealer.

— Kriteriene for å gi dispensasjon er at hensynet bak bestemmelsen man dispenserer fra ikke er vesentlig tilsidesatt, og at fordelene klart oppveier ulempene. Jeg mener at økt boareal skal inngå som en fordel i den andre delen av denne vurderingen. Det vil ikke alltid være nok for å gi medhold, men det må vurderes i større grad enn det gjør PBE i dag, sier han.

— Selv om de fleste klager ikke får medhold, er det stadig saker der byutviklingsutvalget eller Statsforvalteren må omgjøre etatens vedtak fordi de ikke har lagt stor nok vekt på fordelene i en utbygging.

Til familien på Oppsal sier han at de på forhånd ikke kan om det er grunnlag for å snu vedtaket, men at det absolutt er en sak de vil se nærmere på dersom det kommer en klage.

Plan- og bygningsetaten står på sitt

Atle Jan Larsen, pressekontakt og senior kommunikasjonsrådgiver i PBE, skriver i en e-post til VårtOslo at PBE fortsatt mener at en større boareal typisk ikke kan vektlegges nevneverdig som en fordel dersom en bolig allerede har alle funksjoner og en allerede funksjonell planløsning.

Atle Jan Larsen påpeker at avslaget er begrunnet i vedtatt regulerings- og bebyggelsesplan med juridisk bindende utbyggingsalternativer, ikke i borettslagets interne regler og retningslinjer.

— Hensikten med planen er å ivareta områdets helhetlige karakter samtidig som den åpner opp for at mange av boligene kan bygges ut, slik at man legger til rette for et stabilt bomiljø, sier Larsen.

— En reguleringsplan skal også bidra til forutsigbarhet rundt hva som kan bygges i et område. Dersom noen mener at det er rom for mer fortetting enn det reguleringsplanen åpner opp for i borettslaget, bør en se på muligheten for å endre gjeldende reguleringsplan, sier kommunikasjonsrådgiveren i PBE.

Vil gjerne se på saken i byutviklingsutvalget

Abdullah Alsabeehg, varaordfører i Oslo og talsperson for byutvikling i Arbeiderpartiets bystyregruppe sier han har satt seg inn i saken.

— Plan- og bygningsetaten vurderer søknaden grundig. Samtidig har jeg forståelse for familiens behov for flere rom og mer areal. Dersom en eventuell klage kommer til politisk behandling, vil jeg be om at byutviklingsutvalget kommer på befaring, sier Alsabeehg til VårtOslo.

James Stove Lorentzen (H) er leder for byutviklingsutvalget og sier at han ikke ønsker å prosedere denne saken i pressen. Men han forventer at klagen vil komme til byutviklingsutvalget for endelig avgjørelse.

— Det er da vanlig praksis at vi drar på befaring for å se med egne øyne og lytte til alle sider av saken for å kunne gi oss et godt grunnlag for å avgjøre klagen, sier Stove Lorentzen.

— Det er jo et interessant ekstra poeng her at hvis denne familien får tillatelse, så kan vi forvente mange slike søknader. Det må vi også ta med i våre vurderinger, er det ønsket eller ikke? Svaret får dere når saken ligger på vårt bord, sier han.